INTENSJONSDANNENDE FIKSONER:

1. Generalisering: Noen kritikere mener at boken trekker for bredt og generaliserer ofte. Kahneman hevder at tenkning kan deles inn i to systemer - System 1 og System 2, som representerer henholdsvis hurtig og langsom tenkning. Kritikere hevder imidlertid at det er flere andre faktorer og systemer som påvirker vår tankeprosess, og at denne generaliseringen oversimplifiserer kompleksiteten i menneskelig tenkning. 2. Mangel på konkretisering: En del kritikere mener at boken er for teoretisk og mangler konkrete eksempler og praktiske verktøy for å implementere teoriene i praksis. De etterlyser mer håndfaste råd og strategier for hvordan man kan forbedre sin tenkning. 3. Metodologiske begrensninger: Enkelte forskere har argumentert for at studiene som presenteres i boken har visse metodologiske begrensninger, og at det derfor kan være begrenset overførbarhet av funnene til den virkelige verden. Noen mener at Kahneman baserer seg for mye på laboratorieeksperimenter, som ikke alltid reflekterer menneskelig tenkning i naturlige situasjoner. 4. Begrenset fokus på kultur: Boken tar ikke tilstrekkelig hensyn til kulturelle og sosiale faktorer som påvirker tenkning. Kritikere argumenterer for at den universelle tilnærmingen til menneskelig tenkning som boken presenterer, neglisjerer viktigheten av kultur og kontekst. 5. Manglende oppmerksomhet til fordelene ved intuitiv tenkning: Boken vektlegger i stor grad problemene og feilene som oppstår når vi tenker raskt og intuitivt, men gir mindre oppmerksomhet til de positive aspektene ved denne formen for tenkning. Kritikere argumenterer for at intuitive avgjørelser kan være effektive og vellykkede i mange situasjoner. Det er viktig å merke seg at selv om disse kritikkpunktene har blitt reist, har "Tenke fort og langsomt" blitt anerkjent og verdsatt for sitt bidrag til å utforske menneskelig tenkning og beslutningstakning. Du kan lese mer i bloggen - Mellom logikk og intuisjon: En reise gjennom vår tankeprosess (bevissthetsvitenskap.com) / https://www.buzzsprout.com/479626/episodes/14302051

Universets lover" omdirigerer her. For anime-filmserien, se The Laws of the Universe .Vitenskapelige lover eller vitenskapslover er utsagn, ve gjentatte eksperimenter eller observasjoner , som beskriver eller forutsier 1 rekke naturfenomener . ^[ 1 ] Begrepet lov har mangfoldig bruk i mange tilfeller (tilnærmet, nøyaktig, bred eller smal) på tvers av alle felt av naturvitenskap ( fysikk , kjemi , astronomi , geovitenskap , biologi ). Lover er utviklet fra data og kan videreutvikles gjennom matematikk ; i alle tilfeller er de direkte eller indirekte basert på empiriske bevis . Det er generelt forstått at de implisitt reflekterer, selv om de ikke eksplisitt hevder, årsaksforhold som er grunnleggende for virkeligheten, og blir oppdaget i stedet for oppfunnet. ^[ 2 ]

Vitenskapelige lover oppsummerer resultatene av eksperimenter eller observasjoner, vanligvis innenfor et visst bruksområde. Generelt endres ikke nøyaktigheten av en lov når en ny teori om det relevante fenomenet utarbeides, men heller omfanget av lovens anvendelse, siden matematikken eller utsagnet som representerer loven ikke endres. Som med andre typer vitenskapelig kunnskap, uttrykker ikke vitenskapelige lover absolutt sikkerhet, slik matematiske lover gjør. En vitenskapelig lov kan bli motsagt, begrenset eller utvidet av fremtidige observasjoner.

A law can often be formulated as one or several statements or equations, so that it can predict the outcome of an experiment. Laws differ from hypotheses and postulates, which are proposed during the scientific process before and during validation by experiment and observation. Hypotheses and postulates are not laws, since they have not been verified to the same degree, although they may lead to the formulation of laws. Laws are narrower in scope than scientific theories, which may entail one or several laws.^[3] Science distinguishes a law or theory from facts.^[4] Calling a law a fact is ambiguous, an overstatement, or an equivocation.^[5] The nature of scientific laws has been much discussed in philosophy, but in essence scientific laws are simply empirical conclusions reached by scientific method; they are intended to be neither laden with ontological commitments nor statements of logical outputs