FRIHETENS -VILKÅR!

Montessoriskolen gir barn som er mer sosiale og skolesterke enn den vanlige skolen, antyder ny amerikansk studie! Montessoripedagogikken er en 100 år gammel pedagogikk som avviker på en rekke punkter fra den vi er vant til i vanlige skoler. Mest annerledes er nok at skolebarn i mange aldere blandes sammen, vektlegging på samarbeid og at elevene kan fordype seg i lange tidsperioder i emner de selv velger. Montessoriskoler har en rekke egne læremidler, og gir ikke karakterer. Montessoripedagogikken kom sent til Norge, men er nå vel etablert her til lands. I dag finnes det 33 norske montessoriskoler, hvorav syv har ungdomsskole. Rundt 1500 norske skoleelever går i dag på slike skoler, mens rundt 1200 barn går i barnehager, ifølge Norsk Montessoriforbund. Selv om montessoriskolenes rykte er godt, finnes det fint lite forskning på hvordan pedagogikken virkelig påvirker barna. Minoritetsbarn på montessoriskole: Dette har to amerikanske forskere, Angeline Lillard og Nicole Else-Quest, forsøkt å gjøre noe med. De to er tilknyttet de psykologiske instituttene ved universitetene i henholdsvis University of Virginia og University of Wisconsin. Sammen har de laget en komparativ analyse av barna ved en montessoriskole. Resultatet ble publisert i tidsskriftet Science fredag 29. september. Montessoriskolen som ble studert ligger i Milwaukee i Wisconsin, og har det forskerne beskriver som “minoritetsbarn fra indre bystrøk” som elever. I den offentlige skolen er det hode som blir prioritert, dernest hånden, og er man heldig så kan man se en antydning til hjerte, men ånden er total fjern. I holistisk pedagogikk er det motsatt! Målet med undervisningen er selvrealisering (økologiske selv/ånd) og veien dit er gjennom hjerte, hånd og hodet, da i oppgitt rekkefølge. Montessoripedagogikken er en «hjelp til livets utfoldelse». En slik utdanning strekker seg langt utover det å oppdra barn til å kunne tilpasse seg normer, eller å være egnet til et bestemt yrke. Montessoripedagogikken er en helhetlig utdanning som følger barnet fra fødsel og inn i voksenlivet. Maria Montessori så på de første seks årene som de viktigste i menneskets liv, da grunnlaget for barnets dannelse ble lagt. Derfor er montessoribarnehagen en så sentral del av montessoripedagogikken. Her skal barnet både få rom til å være selvstendig og klare seg selv, og få lov til å være en viktig bidragsyter for fellesskapet. Den voksnes rolle er å veilede og tilrettelegge, og gi barnet rom til å prøve og feile. «Hjelp meg å gjøre det selv» er et mye brukt sitat fra Maria Montessori. Nettopp fordi det sier så mye om det vi ønsker å gjøre. Montessoripedagogikken bygger på et syn hvor barnet er i sentrum. Et syn der sosial, emosjonell, fysisk og intellektuell utvikling anses som like viktige. Et av montessoripedagogikkens viktigste mål er å gi barna en forståelse av hvordan alt i verden henger sammen, derfor sier vi at montessoripedagogikken har et holistisk perspektiv. For å forstå verden, må man se sammenhenger og helheter. Vårt ansvar for å ta vare på den jorden vi lever på, forstå den og respektere den er sentralt i montessoripedagogikken. Utviklingstrinn De fire utviklingstrinnene er Montessoris teori om helhetlig utvikling av mennesket, innenfor både sansemotoriske utvikling, kognitiv utvikling, sosial utvikling, språkutvikling og moralsk utvikling. Utviklingstrinnene består av to trinn som hører til barndommen og to som er tilknyttet forberedelsen til voksenlivet. Trinnene følger 6 års sykluser: 0-6 år, 6-12 år, 12-18 år og 18 – 24 år. De første tre årene i en slik syklus tilegner barnet seg hovedsakelig ny kunnskap, mens de siste tre årene går til finpuss av kunnskapen og fordypning. Derfor snakker vi om aldersgruppene 0 til 3, 3 til 6, 6 til 9 og 9 til 12 og så videre i montessoripedagogikken. Les også: De fire utviklingstrinnene Det første utviklingstrinnet: 0-6 år: I det første utviklingstrinnet har barnet en mental kraft som er helt ulik fra dets mentale evner senere i livet. Montessori kalte denne kraften for det absorberende sinn. I denne perioden av livet lærer barnet ikke på en bevisst måte, men absorberer inntrykk fra omgivelsene sine. Utviklingen av barnets fysiske og intellektuelle evner og ferdigheter simpelthen skjer mens barnet lever blant andre mennesker. Det lille barnet lærer for sin egen skyld og er drevet av indre motivasjon. Montessoripedagogens oppgave er å forberede miljøet og gjennom dette sørge for at barnet har tilgang til de tingene og den kunnskapen det trenger for å fungere i denne verden. Det viktigste aspektet i denne sammenhengen er at barnet må få lov til å samle erfaringer og gjøre oppdagelser på egenhånd. Det kan ikke lære gjennom andre, bare ved å erfare selv. Barnets streben etter selvstendighet er svært fremtredende i småbarnsalderen og trenger å bli støttet og respektert. Det andre utviklingstrinnet: 6-12 år: I løpet av dette utviklingstrinnet i alderen 6-12 vendes barnets energi mot nye konstruksjoner og nye oppgaver. Barnet begynner gradvis å distansere seg fra familien og vende energien mot deltagelse i samfunnet. Det er mye som skal læres for å kunne bidra som et unikt individ med å bygge et godt fungerende fellesskap. Dette innebærer en utvidelse av grensene for utforskning, både fysisk, intellektuelt, følelsesmessig, sosial og moralsk. For å gjøre dette, må måten som selve hjernen fungerer på endre seg. I montessoripedagogikken kaller vi dette utviklingen av det resonnerende sinnet og forestillingsevnen. Barna gir oss tydelige tegn om at de er klare for denne utvidelsen av utforskningsaktivitet. Kroppen er i en vekstfase og den er sterk og stabil. Melketennene blir byttet ut med voksne tenner. Barnet er mer utadvendt, opptatt av verden og mennesker utenfor familien. Nysgjerrigheten retter seg mot en virkelighet som ikke alltid er tilgjengelig for sansene, mot ideer, fenomener, fortid, nåtid og fremtid, moralske spørsmål, og store spørsmål om meningen med livet. Det tredje utviklingstrinnet: 12-18 år: De første tre årene i dette utviklingstrinnet er det vi kjenner som montessoriungdomsskolen. I løpet av disse tre år trer den voksne frem med en idé om hvem han/hun er i forhold til resten av samfunnet. Maria Montessori ville skape en skole som svarte til ungdoms behov og som gav dem gode forutsetninger for livet som ventet dem etter skolen. Hun observerte at det å forstå samfunnets oppbygging og struktur er et av ungdommenes viktigste behov og hun ønsket at skolen skulle tilrettelegges på en slik måte at ungdommene fikk kunnskap om dette og om hvordan de selv kunne påvirke og medvirke. I læreplanen for montessoriungdomsskolen har faget arbeid fått stor plass. Muligheten til praktisk arbeid er en stor del av det forberedte miljøet i montessoriungdomsskolen. I montessoriungdomsskolen vil studier og arbeid skje parallelt og ofte med flytende grenser. Montessoriungdomsskolen følger vanlig eksamensordning slik at de offentlige kravene til dokumentasjon av den delen av ungdommenes kunnskaper som er nødvendig i forhold til opptak i videregående skoler ivaretas. Det legges også mye vekt på bærekraftig utvikling og elevene skal bruke mye tid til å tenke på hvordan mennesker skal kunne tilfredsstille grunnleggende behov uten å ødelegge for framtida. Moderne nevrofysiologi har pekt på bevegelsens og sansningens betydning i forhold til utviklingen av både legemlige og sjelelige egenskaper. Hvis man betoner den intellektuelle, abstrakte læringen for sterkt før syvårsalderen, da frarøver man barnet noe av dets mulighet til utvikling. Man fjerner en del av barndommens innhold. Å vente med det begrepsmessige og abstrakte, kan forsterke potensialet for nettopp slike evner på sikt. -HEFO vil derfor starte en skole som er basert på samme prinsipper og lærerplan som en steinerskole, men den vil være offentlig så alle har muligheten til å ta nytte av tilbudet! KILDER: http://holistiskpedagogikk.blogspot.no/2016/08/hode-hand-hjerte-and.html | https://montessorinorge.no/om-montessori/montessoripedagogikk/ Øvrige Kilde: https://forskning.no/barn-og-ungdom-pedagogiske-fag-skole-og-utdanning/2008/02/flinkere-med-montessoripedagogikk