Antroposofi -Et Bærekraftig Fundament for Folk Flest!

Antroposofi -Et Bærekraftig Fundament for Folk Flest!

Antroposofi (fra gammelgresk: ἄνθρωπος, ánthropos, «menneske» og σοφία, sophίa, «visdom») kan dels forstås som en esoterisk filosofi grunnlagt av Rudolf Steiner (1861–1925), og dels som den bevegelse, gjerne kalt den antroposofiske bevegelse, som bygger på impulsen fra Steiner. Den antroposofiske bevegelsen har kommet til uttrykk på mange praktiske livsområder, slik som kunst og arkitektur, Steinerskoler, bio(logisk)-dynamisk jordbruk (en av de første formene for økologisk landbruk), antroposofisk medisin, etisk bankvirksomhet, Camphillandsbyer for utviklingshemmede og flere andre områder. Flere av de sosiale aktivitetene er inspirert av Steiners sosiale teori, kalt tregrening. De fleste praktiske aktivitetene forholder seg nokså løst til antroposofien som filosofi, og utgjør en løst sammensatt og uensartet bevegelse. Som filosofi bygget Steiner antroposofien på elementer fra tysk idealisme, Goethes verdensanskuelse, nyhumanismen, gnostisisme, østlig mystikk og naturvitenskapelige erkjennelser i samtiden. I arbeidet med antroposofiens praktiske anvendelser fikk antroposofien tidlig en sterk vekt på det estetiske med et særegent uttrykk på flere områder. Steiner beskrev antroposofien som «en forsøksmetode for det allmennmenneskelige og for allmenne verdensfenomener». Dermed uttalte han også hvilken holdning han forventet at antroposofien ble møtt med: den er ikke et ferdig og lukket «system», men en arbeidsmåte som bare kan eksistere ved at den er i kontinuerlig utvikling i og mellom mennesker. Organisering Antroposofien utgjør en desentralisert bevegelse bestående av et betydelig antall uavhengige organisasjoner og aktiviteter over hele verden. Antroposophische Gesellschaft – Det allmenne antroposofiske selskap – er hovedorganisasjonen og grunnlagt av Rudolf Steiner. Organisasjonen har hovedkvarter i Goetheanum, med navn etter Goethe, i Dornach i den sveitsiske kantonen Solothurn. Det allmenne antroposofiske selskap er organisert gjennom landsselskap i over 50 land i hele verden, deriblant Norge. Det er nesten 50 000 medlemmer i hele verden. I de enkelte landene slutter medlemmene seg sammen lokale og regionale arbeidsgrupper av ulik karakter. Antroposofisk Selskap i Norge er det norske landsselskapet som ble grunnlagt i 1923. Forløperen ble etablert allerede i 1911 gjennom opprettelsen av Vidarlosjen (Vidargruppen) i Kristiania. Landsselskapene har ingen direkte forbindelse til de praktiske virksomhetene som skole, bankvirksomhet, camphill-landsbyer og landbruk m.fl. Disse går gjerne under fellesbetegnelsen den antroposofiske bevegelse, og har sin oppgave i å virke ut mot samfunnet. Historie Det allmenne antroposofiske selskap ble opprettet i 1913 etter et brudd med Teosofisk Samfunn, der Steiner hadde vært generalsekretær for den tyske seksjonen siden 1902. Rudolf Steiners ledende rolle i selskapet var ubestridt fram til hans død i 1925. Og alle skriftene etter hans virke, har satt sitt preg på bevegelsen siden. Steiner skrev et tredvetalls bøker og holdt over fem tusen foredrag. De aller fleste av disse er utgitt i bokform, på tysk og også i norsk, svensk eller dansk oversettelse. En rekke av tekstene hans er lagt ut på nettet, både bøker, foredrag og artikler, blant annet på den engelskspråklige siden The Rudolf Steiner Archive www.rsarchive.org. Antroposofien ble i det 20. århundre en avantgarde-bevegelse som hovedsakelig hadde sin oppslutning blant akademikere og kunstnere. I vår tid er antroposofien blitt mer allment kjent. Grunntrekk Antroposofien inneholder elementer fra klassiske humanistiske og esoteriske tradisjoner som platonisme og gnostisisme. Antroposofiens verdensbilde forutsetter at mennesket og verden eksisterer på ulike plan, sju i alt, hvorav den fysiske virkelighet bare er (deler av) det laveste nivå. Den åndelige virkelighet er det primære; de høyere, overfysiske nivåene, er altså styrende for den fysiske virkelighet. Steiner beholdt hovedtrekkene i madame Blavatskys teosofi, men mente hun etter hvert hadde kommet under innflytelse fra indiske og andre østlige åndsretninger[2] Han mente østens åndelige disipliner er uegnet for vestens mennesker. Han hentet derfor i stedet fram vestlige esoteriske tradisjoner som rosenkreutzerne, og la også større vekt på vestlig filosofisk tradisjon og ikke minst et åndsvitenskaplig beskrivelse av kristendommen gjennom en rekke foredrag (Johannesevangeliet, Jesus og Kristus, Det femte evangelium m.fl). Steiner karakteristerte sin lære som en «åndsvitenskap», en moderne vei til utforskning av oversanselige virkelighetsområder. Tilhengerne av antroposofien mener Rudolf Steiners tanker har utvidet det de kaller naturvitenskapens reduksjonistiske og endimensjonale menneske- og verdensbilde. Antroposofien hevdes ikke å være et læresystem, men «en erkjennelsesvei som vil føre det åndelige i mennesket til det åndelige i verdensaltet». Steiner la vekt på de åndelige ulikhetene mellom ulike raser og folkegrupper. Samtidig vektla han viktigheten av å ikke bedømme et menneske ut fra folke- eller rasekjennetegn. I 1909 uttalte han at «det er nødvendig at den antroposofiske bevegelse i sin grunnkarakter kvitter seg med det rasemessige, at den søker å forene mennesker av alle raser, av alle nasjoner, og dermed slå bro over avgrunnen som finnes mellom ulike menneskegrupper». Han sa videre at i vår tid (1908) må rasebegrepet forsvinne. Vi kan, hevder han, ennå tale om raser, men bare i en betydning som innebærer at det egentlige rasebegrepet mister sin mening. Antroposofien står i stor gjeld til Goethe og hans fenomenologisk orienterte naturbetraktning. Steiner utvidet det han kalte goetheanisme til å innbefatte tilværelsens åndelige side. Han tok i sin kosmologi klart avstand fra den kartesianske dualismen til fordel for en monistisk filosofi. Han begrunner dette med at "virkeligheten ikke er annet enn innholdet av våre erfaringer, og monismen vet at tenkningen har kraft til å innestå for denne virkelighet". Som hovedregel regnet Steiner med tre bestanddeler i mennesket; sjel, ånd og legeme. Menneskets åndelige kjerne overlever den fysiske død, og inkarneres etter varierende tid i nye legemer.[1] Steiner betraktet jorden som et livsvesen som hadde utviklet seg gjennom det han karakteriserer som planetariske tilstander. Fra en ren varmesubstans skal jorden gradvis ha fortettet seg til den nåværende mineralske jord. Mennesket skal ha gjennomgått en lignende utvikling, som henger sammen med jordens planetariske tilstander. Alt som inntreffer i fortid, nåtid og framtid lagres ifølge Steiner i en universell hukommelse, akashakrønikene. Gjennom spesielle øvelser kan mennesket erverve et høyere klarsyn og dermed bli istand til å lese disse krønikene. Steiner hevdet selv å være i besittelse av et slikt klarsyn, og kunne berette detaljert om universets og jordklodens utvikling og blant annet om menneskehetens tidligere eksistens på kontinenter som Lemuria og Atlantis. Den svenske idéhistorikeren Håkan Lejon mener antroposofien består av to idétradisjoner, som han kaller «bildningshumanism» og «antroposofisk esoterism», der den førstnevnte har sin idéhistoriske bakgrunn i nyhumanismen, mens esoterismen skal ses som en livsanskuelse med teosofiske røtter. Han mener den doble idétradisjonen har ført til langvarige motsetninger. Praktisk virksomhet Rudolf Steiners livsverk er et av de mest omfattende, særegne og omstridte i nyere tid. Ved siden av det som muligens kan være verdens største litterære etterlatenskap (350 bind skrifter og foredrag, eller nærmere 90 000 boksider) omfatter det også en mengde originale kunstneriske, sosiale og faglige fornyelsesimpulser. Steiner vektla alltid selv det aktive, prosessuelle aspektet ved antroposofien mer enn det innholdsmessige: «Antroposofi er bevissthet om det menneskelige i meg», var en av karakteristikkene han ga. Gjennom sin praktiske og sosiale orientering skiller antroposofien seg fra de fleste andre spirituelle retninger i samtiden. I mer enn 100 år har den foregrepet flere gryende innsikter på en rekke områder, for eksempel økologisk landbruk, miljø- og naturforståelse, pedagogikk, terapiog samfunnstenkning, og Steiners arbeid har resultert i en rekke bevegelser. Antroposofien er kjent for en rekke virksomheter, og blant disse finnes blant annet: Steinerskolebevegelsen (Die Waldorfschule), som ble grunnlagt i 1919 og har avleggere mange steder i hele verden. Bevegelsekunsten eurytmi En annen type farmasi og legekunst, i dag kjent gjennom varemerker som Wala og Weleda, og gjennom Vidarklinikken i Sverige. Steiner ga også impulser til ny arkitektur. Mange antroposofiske virksomheter har bidratt til å videreføre denne arkitekturen. Forlagsvirksomhet som utgir og selger Rudolf Steiners verk og bøker innenfor den antroposofiske tematikken Antropos forlag og bokhandel. Antroposofi i Norge Norge skiller seg ut i internasjonal sammenheng ved at antroposofien har stått usedvanlig sterkt i landets åndselite siden begynnelsen av 1900-tallet. Dette har resultert i at Norge har en rekke godt etablerte antroposofisk orienterte virksomheter, både steinerskoler, biologisk-dynamisk landbruk, bærekraftig bankvesen, arkitektur, kunst og kultur og annet. Impulsene fra bevegelsen har nådd langt ut over bevegelsen selv; dette gjelder ikke minst steinerskolene, men også andre deler av bevegelsens praktiske arbeid. Antroposofene introduserte biologisk-dynamisk landbruk i Norge allerede på 1930-tallet. Denne retningen sto lenge i motsetning til andre økologiske jordbruksmetoder, liksom antroposofien lenge var fiendtlig overfor de nye åndelige strømningene, som slo igjennom på 1970-tallet og seinere. Camphill -Helsehusene: -Ble startet i 1940 i Camphill, en liten landeiendom ved Aberdeen i Skottland. Det var en gruppe krigsflyktninger, med den østerrikske legen Karl König i spissen, som her grunnla en skole for barn med spesielle behov. Da disse barna var ferdige med skolegangen, ble den første Camphill-landsbyen opprettet. Nå var det ikke lenger undervisning og oppdragelse som var siktemålet, men en livsform tilpasset den voksne alderen. Menneskesyn - Arbeidet i Camphill-landsbyene er inspirert av antroposofien som i stor grad er basert på Rudolf Steiners (1861–1925) verk. - Sentralt står bevisstheten om alle menneskers likeverd og menneskelivets åndelige perspektiv. - Menneskets innerste vesen forstås i forhold til en større utviklingsprosess, overordnet livets ytre forhold og begrensninger. I en Camphill-landsby har derfor alle den samme rett til meningsfulle livsoppgaver og et innholdsrikt liv. Det finnes ca. 100 Camphill-landsbyer og -skoler fordelt på alle kontinenter. De fleste ligger i Europa og Nord-Amerika, men det er også landsbyer i drift i Afrika, Israel, samt noen små spirer i Asia. De norske Camphill-landsbyene har gitt praktisk og økonomisk støtte ved etableringen av landsbyer i Russland, Estland, Latvia og Tsjekkia. Camphill-landsbyene i Norge tilbyr et helhetlig bo- og arbeidsfellesskap for unge og voksne med særlige omsorgsbehov. Landsbyene er grunnet på ideen om et levende og aktivt samfunn der omsorgstrengende og medarbeidere, eventuelt med sine familier, bor sammen i store og små husfellesskap. I arbeidstiden er alle sysselsatt med landsbyens mange arbeidsoppgaver; med håndverksvirksomhet i ulike verksteder, jordbruk, matlaging og hushold. Det legges vekt på nærhet til natur og mennesker. Pleien av husdyrene, dyrkingen av jorda, arbeidet med tekstil, tre og leire gir livsnære erfaringer og har en positiv og styrkende virkning. I Camphill-landsbyene pleies et variert kulturliv med teateroppførelser, sang og musikk, høytidsfeiringer og utflukter. For medarbeiderne tilbys egen utdanning samt foredrag og fagseminarer. Camphill-landsbyene er et landsdekkende tilbud og eies av en stiftelse, Camphill Landsbystiftelse i Norge, som idag driver 6 landsbyer i Norge. Disse er Vidaråsen, Vallersund, Hogganvik, Jøssåsen, Solborg og Kristoffertunet og dessuten Det Økologiske Hussom er en Camphill virksomhet. Landsbystiftelsen utgir bladet Landsbyliv fire ganger i året. - Helsepedagogiske -Hjem & skoler I tillegg finnes det seks helsepedagogiske hjem i Norge, som er bofellesskap for mennesker med utviklingshemming og bygger på det antroposofiske menneskesynet. Dette er Granly, Grobunn, Helgeseter, Rostadsheimen og Verdandi. Det er 3, -Helsepedagogiske skoler: I Oslo, på Hedmarken og Skjold i Bergen. De Helsepedagogiske hjem, skoler og Camphill-stedene er alle samlet under Norsk Forbund for Helsepedagogikk og Sosialterapi. OIKOS / Økologisk Norge: Er en fellesorganisasjon for økologisk matproduksjon og forbruk. Oikos ble stiftet 3. september 2000, for å styrke det økologiske miljøet i Norge. De tidligere organisasjonene Norsk økologisk landbrukslag (NØLL), Norsk Økologisk Urtelag og Økoprodusentane gikk da sammen om en ny organisasjon. Oikos har omtrent 4200 medlemmer (2014), både produsenter og forbrukere. Organisasjonen har kontor i Oslo, og gir ut tidsskriftet Ren Mat. CULTURA SPAREBANK - Cultura Bank, med det juridiske navnet Cultura Sparebank, er en norsk etisk bank, som ble etablert i 1997. Cultura Lånesamvirke, som ble startet 1986, dannet grunnlaget for etableringen. Cultura Bank har konsesjon som sparebank; det juridiske navnet er Cultura Sparebank, men banken markedsføres som Cultura Bank. Banken hadde i 2011 en forvaltningskapital på 475 millioner NOK. Banken ble etablert med GLS Bank i Tyskland som forbilde. Som stiftelse har ikke Cultura Sparebank eiere og styres ikke med profittformål. Banken er medlem av Sparebankforeningen, Fédération Européenne des banques Ethiques et Alternatives og Global Alliance for Banking on Values. Cultura Bank ble sammen med Merkur Andelskasse og Ekobanken tildelt Nordisk råds natur- og miljøpris i 2010 «for sitt grønne engasjement og sine bærekraftige prinsipper». -Jeg ønsker med det, å tilby et (Antroposofisk -Alternativ) - I retning av det grønne skiftet! KILDE: Wikipedia.org

Abort er ikke et problem!

Tidligere denne uka streiket tusenvis av kvinner i Polen fordi deres eget parlament vurderte å sidestille verdien på et foster fra unnfangelse, med kvinnen som bærer det. De vil fjerne unntaket i den polske abortloven som sier at man har rett til å velge mors liv foran fosteret, hvis hun er i livsfare. Forslaget innebar også å ta bort retten til å fjerne et foster som er unnfanget ved voldtekt og incest. Strafferammen for kvinner som utfører en ulovlig abort er fem år. Antakelig vil dette medført at en voldtatt kvinne eller jente ville blitt straffet hardere enn mannen som forgrep seg på henne. Heldigvis førte kvinnenes kamp frem, men de måtte kjempe hardt bare for status quo. Polens abortlov er fremdeles en av Europas strengeste. Vi feiler ved startstreken: De siste hendelsene i Polen er bare et eksempel på den bølgen av kvinnefiendtlige initiativer som skyller innover oss. I Norge har abortmoralismen foreløpig ikke fått de store konsekvensene. Vi har stått sammen og fått slått ned forslag om reservasjonsrett og obligatorisk ventetid. Kvinner har rett på helsehjelp, og vi trenger ikke beskyttelse mot “sprø innfall” om å avslutte svangerskap. Likevel er det noe med måten vi snakker om abort på, til og med på norsk venstreside. Vi spiller konsekvent på motstanderens banehalvdel, ved å delta i øvelsen med moralske graderinger om gode og ikke gode grunner til å velge å avslutte svangerskap. Det males ofte med bred pensel om de moralske kvaler kvinner går gjennom når de avslutter svangerskap, for å understreke at abort ikke er noe kvinner tar lett på. Ingen tar til motmæle når det gjentas til det kjedsommelige at «abort ikke skal brukes som prevensjon». Som om det finnes en masse norske kvinner som går rundt og vurderer fordeler og ulemper ved abort som prevensjonsmiddel. Allerede på startstreken i debatten om abort feiler vi altså, i det vi godtar premisset om at abort er et problem som vi må bekjempe.

Bekjemp uønsket graviditet, ikke abort! 6. juni i år ble helse- og sosialbyråd Inga Marte Thorkildsen intervjuet i Aftenposten om det gode tiltaket med gratis prevensjon og veiledning til unge kvinner, som skal utvides fra Grünerløkka bydel til også å omfatte Bjerke og St Hanshaugen i Oslo. Inga Marte Thorkildsen (SV), byråd for eldre-, helse- og sosialtjenester synes det er viktig at Oslo høster erfaringer ved å ta med flere bydeler. – «Vi må bruke ulike virkemidler for å få ned aborttallene», sier hun. Hovedformålet som trekkes frem, i en artikkel som for øvrig har tittelen «Utvider kampanjen for å få ned aborttallene i Oslo», er altså ikke først og fremst at kvinner og jenter ikke skal bli uønsket gravide, men at de ikke skal ta abort. Det er ikke det som skjer med kvinnene (den uønskede graviditeten), men det de gjør (aborten) man må bli kvitt. Å kjempe om språklige finurligheter kan fremstå smålig i lys av de kampene våre medsøstre kjemper både i land som ligger langt unna oss geografisk og kulturelt, og i mer nærliggende land som Polen, Irland og Malta. Men skal vi kunne bidra i den kampen må vi begynne med å rydde i egne rekker. Hvordan vi snakker om abort former måten vi behandler ufrivillige graviditeter og abort politisk. Med retorikken vår er vi med på å gjøre et viktig verktøy for kvinners kontroll over egen kropp til en uting som må bekjempes. Abort er ikke et problem. Det er en løsning. Women on Waves er en fantastisk organisasjon som fordomsfritt og kompromissløst forsvarer kvinners rett til abort, Ikke bare i ord, men i konkret aborthjelp der andre tilbud ikke finnes. Vi i Globaliseringskonferansen er stolte over at organisasjonens Hazal Atay kommer til oss, og forteller om sitt banebrytende arbeid i sesjonen «War on women» søndag 30. oktober. Teksten sampubliseres med bloggportalen Radikal Portal. Der finner du i tillegg mange andre spennende tekster om abort og feminisme.