Alle vil møte utfordringer i livene sine, noen opplever det tidlig i livet – andre senere. Hvordan vi takler vanskelighetene er helt avgjørende for hvordan dagen vår vil bli.
Tankens kraft
Hvordan du tenker påvirker hvordan du har det i hverdagen din. Derfor er det så viktig å fokusere på det som er positivt. Alt starter med en tanke. Vi tenker mellom 60- og 80 000 tanker i løpet av ett døgn, men ca. 75 % av dem er de samme. Tenk på det! Når 75% er de samme tankene, da er det viktig at de er positive for oss, er det ikke?
Den første tanken vi får inn i hodet vårt kan vi ikke stanse. Den kan komme som følge av noe vi ser, en lukt, noe vi hører eller kjenner. Tanken settes i gang, så den neste og neste … – til det blir en hel tankerekke, tankemønster eller tankespinn. Hjernen er altså en fabrikk som produserer tanker hele tiden, du kan velge om du vil lytte til dem, og følge dem, eller ikke. Ved å observere, eller legge merke til, hva du tenker på og hvordan tankene løper, kan du velge å endre eller stanse tankerekker som ikke gjør deg godt.
Tankene skaper bilder i hjernen som igjen fyrer av følelsene dine, de gir deg en god eller dårlig følelse. Følelsene skal vi anerkjenne og uttrykke, tankene kan vi endre og stoppe med øvelse.
Ut av offerrollen
Det er helt naturlig å stille spørsmål som ”Hvorfor skjer dette meg?” eller ” Hvorfor har akkurat jeg det så vanskelig nå?” Hjelper slike spørsmål deg videre, eller får de deg inn i en negativ tankegang? Ved å bytte ”Hvorfor …” med ”Hvordan kan jeg …” og ”Hva kan jeg …” vil du fokusere på løsninger og på det du kan gjøre noe med, du vil bli nysgjerrig på deg selv og du kan hjelpe deg selv ut av offerrollen. Du kan i stedet stille spørsmål som; ”Hvordan kan jeg gjøre det beste ut av dagen min?”, ”Hva kan jeg lære om meg selv som er positivt?” og ”Hva trenger jeg som vil gjøre dagen litt mer positiv for meg?”.
Takknemlighet
For å komme ut at offerrollen er det viktig å fokusere på det du kan være takknemlig for. Still deg selv spørsmålet: ”Hva er jeg takknemlig for?” Skriv ned tre ting du er takknemlig for hver kveld. Den minste lille ting du kan være takknemlig for vil hjelpe deg videre. Ved å fokusere på takknemlighet setter vi pris på det vi har, vi kan akseptere lettere det vi ikke kan gjøre noe med, og fokusere på det vi kan gjøre noe med.
Ta kontakt for tanketrening v Line Langaard Solberg Sørkedalsveien 90A, 0376 Oslo, 952 13 874
Hans Olav Arnesen | 31/10/2012
Vi har bedt buddhisten og religionshistorikeren Kåre A. Lie gjøre et tankeeksperiment. Hvilke følger vil det kunne få for buddhisters evne til å oppnå oppvåkning dersom livsforlengende teknologi gjør det mulig for mennesker å leve århundrer?
Kåre A. Lie er religionshistoriker, forfatter og buddhist. Privat bilde.
Kåre A. Lie er religionshistoriker, forfatter og buddhist. Privat bilde.
Buddhismen anser den menneskelige tilstand som den mest ideelle for å oppnå oppvåkning. Et helvete er ikke et egnet sted for å søke nirvana, spøkelser har det heller ikke godt, dyr mangler de kognitive forutsetningene, mens gudene har det litt for godt. Kan det tenkes at mennesket vil få de samme problemer som gudene dersom også vi lever nærmest “evige” liv fri fra helseplager?
Vi har bedt religionshistorikeren og buddhisten Kåre A. Lie dele sine tanker om dette temaet med oss. Lie er opptatt av å presisere at han ikke kan uttale seg på vegne av buddhismen, men kun kan formidle sine egne refleksjoner rundt temaet. Litt skeptisk er han også til hele problematikken.
– Buddhister foretrekker å forholde seg til virkeligheten, og ikke til spekulative eller hypotetiske problemstillinger, sier han.
Lie går likevel med på vårt lille tankeeksperiment. Vi lurer i første rekke på hva ny teknologi kan gjøre med menneskets forutsetninger for å i det hele tatt søke etter oppvåkning. Blir det ikke vanskelig å motivere seg til å søke nirvana dersom helseplager og tanken på døden ikke lenger er en del av menneskets liv? Eller satt mer på spissen:
Vil den menneskelige tilstand ikke lenger være ideell for å søke oppvåkning hvis døden blir en fjern mulighet?
– Spørsmålet er stilt ut fra feil forutsetninger. Du antyder nærmest at døden, eller dødsangst er, om ikke den eneste, så i det minste den viktigste motiverende faktor for å søke oppvåkning. Men dette er en altfor enkel tolkning av Buddhas lære. Riktignok kan den lidelsen og frykten som døden kan skape, bidra som en motiverende faktor for å søke oppvåkning. Men Buddha peker på at lidelse kan opptre i mange former, og døden er bare én av disse. Tekstene inneholder mange spesifiseringer av hva Buddha forstår med lidelse, og et av de klassiske tekststedene finner vi i Mahasatipatthanasutta, (DN 22):
“Å bli født innebærer lidelse, å bli gammel innebærer lidelse, å dø innebærer lidelse, sorg, klage, smerte, tungsinn og mismot innebærer lidelse. Det innebærer lidelse å være sammen med det som du ikke liker. Det innebærer lidelse å være adskilt fra det som du liker. Det innebærer lidelse når du ikke oppnår det du ønsker deg. Kort sagt, de fem involveringsgruppene innebærer lidelse.
Buddhismen søker å oppnå en realistisk forståelse av virkeligheten, slik vi opplever den. Buddhismen er derfor ikke avhengig av at man skal dø på det eller det tidspunkt. Hvis virkeligheten innebærer at man kan leve tilnærmet uendelig lenge, eller at man overhodet ikke dør, så er det denne virkeligheten som er det reelle situasjonen vi må forholde oss til.
Den menneskelige tilstand vil alltid være ideell for oss når det gjelder å søke oppvåkning
Et langt liv er ikke det samme som et lidelsesfritt liv
– Selv med livsforlengende teknologi vil man heller aldri være helt sikret mot sykdom, ulykker eller naturkatastrofer. Det sier heller ikke noe om hvilken sunnhetstilstand eller livskvalitet en kan forvente som for eksempel 500-åring, påpeker Lie.
– Viktigere er det imidlertid at døden bare er én av mange faktorer som kommer i veien for at mennesket skal kunne leve et godt liv og unngå dukkha, eller lidelse. Mennesket har ofte problemer nok mens det lever, som fattigdom, sult, sykdom, misunnelse, grådighet, og så videre, og så videre. Hvis man søker oppvåkning for å unnslippe dukkha, mange søker også oppvåkning ut fra en dypere eksistensiell trang, og ser ikke nødvendigvis flukten fra dukkha som sin fremste motivasjon, så er døden som nevnt bare én enkelt av mange motiverende faktorer. Den menneskelige tilstand vil alltid være ideell for oss når det gjelder å søke oppvåkning, siden det er denne tilstanden vi faktisk befinner oss i. Vi kan ikke søke oppvåkning ut fra noen annen tilstand enn den vi befinner oss i, så derfor er det denne tilstanden som er den ideelle kursen v å forsøke å forlenge livet på denne måten?
Eller er det galt fordi det innebærer å klynge seg til en tross alt forgjengelig verden? 'Dette er en problemstilling som aldri har vært tatt opp i klassisk buddhisme, såvidt jeg kjenner til. Men det er i alle fall sikkert at buddhismen aldri har gått inn for å forkorte livet for noen. Og hvis en slik teknologi skulle bli tilgjengelig, kan jeg i første omgang godt forestille meg at buddhister ikke ville sette seg imot å bruke den, siden det da ville innebære å forkorte livet for noen som kunne fått et lengre liv, forteller Lie, før han fortsetter:
Men ser vi spørsmålet i et større perspektiv, kan vi spørre om teknologien ville være tilgjengelig for alle, uansett økonomisk, sosial og etnisk status. Hva vil den bety for verdens matvaresituasjon, forurensning av kloden og belastning på naturressursene? Hvilken livskvalitet vil en forgubbet befolkning kunne forvente? Hvordan blir det med tilgang til ressurser for ungdommen – vil de gamle klore seg fast til godene i århundrer uten å slippe ungdommen til ? Dette er bare noen av de sidene av saken som også bør tas med i en vurdering. Hvis en livsforlengende teknologi skulle komme til å skape flere problemer og mer lidelse enn den ville kunne avhjelpe, er det vanskeligere å si hva det endelige svaret fra en buddhist ville bli. Da er det faktisk mulig at en buddhist likevel ville takke nei.
Kan det tenkes at sjansene for å oppnå en oppvåkning i dette livet øker dersom man har århundrer på seg istedet for årtier?
– Fra et tradisjonelt buddhistisk ståsted, hvor man aksepterer gjenfødelse, har vi allerede årtusener og årtusener på oss. Fra et slikt ståsted er derfor spørsmålet irrelevant. Det finnes imidlertid også buddhister som ikke aksepterer gjenfødelse, og fra et slikt ståsted vil det naturligvis kunne by på fordeler å få lengre tid på seg til å praktisere den treningsveien som kan føre fram til oppvåkning – forutsatt at “bonustiden” brukes til dette! : 1t av Forslagene til Hvordan man kan gi mennesket [et evig-liv i praksis, blir som å flytte menneskets bevissthet til et hologram. Dersom det er mulig for et menneske å eksistere som ren bevissthet uten form, vil det ikke da bli fri fra lidelse?
Ifølge buddhismen er ikke bevisstheten en selvstendig del av mennesket. Et menneske består av flere personlighetsfaktorer (khandhaer) som fungerer i tett samspill med hverandre. Kropp og sanser, for eksempel, er like viktige deler av mennesket som bevisstheten, og det er derfor lite realistisk å forestille seg at bevisstheten alene skal kunne flyttes. Det resulterende hologrammet ville i så fall neppe være et menneske. Derfor ser jeg det som umulig å gi noe fornuftig konklusjon(r)
15 typer tenkning og deres kjennetegn
Skrevet og verifisert av psykologen Valeria Sabater.
Siste oppdatering: 12 oktober, 2022
Sinnet ditt produserer forskjellige typer tanker på daglig basis. Noen er mer verdt enn andre. På den annen side lar mange av dem deg ta beslutninger i møte med både små og store utfordringer. Men for øyeblikket vet nevrovitenskapen fortsatt ikke helt hva menneskelig tanke er og hvordan den er produsert.
Det de vet er at tanker reagerer på det fascinerende resultatet av nevronal aktivitet og at de krever aktivering av forskjellige områder av hjernen. Faktisk hevdet den tyske legen og fysikeren, Hermann von Helmholtz, en gang at kognitiv magi var et resultat av ubevisste slutninger. Senere definerte Roger Shepard dem som mentale representasjoner.
I dag understreker nevrovitenskapspersoner at tanker og følelser har et direkte forhold, til det punktet at måten du tenker på kan påvirke måten du føler deg på. Til tross for kompleksiteten i definisjonen av disse psykiske prosessene, er det ubestridelig at å tenke godt, som nobelprisvinneren Daniel Kahneman ville si, lar deg leve bedre.
En måte å oppnå en bedre mestring av tankene dine på er å bli kjent med dem, og skille hver tankemåte som hjernen din produserer.
«Verden slik vi har skapt den er en tankeprosess. Det kan ikke endres uten å endre vår tenkning.»
– Albert Einstein –
Definisjonen av tenkning
Tenkning er enhver mental prosess, frivillig og ufrivillig, der du utvikler innhold om miljøet, andre og deg selv. Tenkning refererer til alle ideene, minnene, resonnementene, troene og bildene som er skapt av sinnet ditt.
Uansett hvor hardt forskere har prøvd å definere tenkning, har de en tendens til å komme til kort. Tross alt er det en ekstremt kompleks prosess. Faktisk er dens underliggende nevrologiske mekanisme fortsatt et mysterium, ikke bare for nevrologi, men for vitenskap generelt.
Når det er sagt, kan vi definere noen kjennetegn ved tenkning:
- Det er en abstrakt aktivitet i sinnet.
- Det er betinget av nevronal, fysisk og motorisk utvikling. Videre er det påvirket av språk, miljø, opplevelser og følelser.
- Forvrengninger i tenkning kan føre til psykiske problemer.
- Tenkning er en kapasitet som kan forbedres gjennom mentale øvelser og inkorporering av nytt innhold.
Disipliner som studerer tenkning
Siden det er en så kompleks enhet, blir studiet av tenkning tilnærmet av forskjellige disipliner og fra forskjellige vinkler. Blant dem er:
- Psykologi. Dette feltet tar for seg innflytelsen av tenking på atferd og følelser, samt innvirkningen som sistnevnte har på våre tanker. Den studerer også forvrengningene som oppstår i tankene våre og foreslår sunnere tenkealternativer. I tillegg studerer den hvordan språk og miljø påvirker tenkning og omvendt.
- Logikk. Dette er en formell vitenskap som omhandler lovene som styrer menneskelig tanke. Det bestemmer også de riktige formene for resonnement.
- Filosofi. Siden antikken har dette feltet gitt en rekke refleksjoner om tankens natur og dens egenskaper. Det filosofiske feltet har bidratt til å fremme de empiriske vitenskapene som studerer tanker og andre mentale fenomener.
- Psykiatri. Dette er grenen av medisin som analyserer tankemåtene og behandler lidelsene som stammer fra deres endring.
Typer tenkning
Å reflektere, forestille seg, dagdrømme, bekymre deg for ting som ennå ikke har skjedd, dømme, tenke på en løsning på et problem du mister søvn over. Gjennom dagen har du mange forskjellige typer tanker. De modulerer alle måten du behandler og reagerer på det som omgir deg på og det som skjer.
Å bli bevisst på tankemønsteret som dominerer deg gjennom dagen kan være ekstremt nyttig. Selv om det er sant at mange av dem dukker opp i tankene dine ufrivillig, kan det å bli oppmerksom på dem tillate deg å strebe etter å ha større kontroll over dem.
La oss undersøke de vanligste typene tenkning.
1. Reflekterende tenkning
Å tenke reflektert lar deg analysere de forskjellige virkelighetene som omgir deg på en dyp, gjennomtenkt og rolig måte. Denne mentale prosessen favoriserer å ta bedre beslutninger uten å føre til impulsivitet.
En studie utført av Tunku Abdul Rahman University (Malaysia) understreket behovet for å utvikle denne kompetansen hos barn for å oppnå evnen til kritisk tenkning.
2. Kritisk tenkning
Få ferdigheter er så nødvendige som resonnement og kritisk tenkning. Det går utover det som er tilsynelatende, normativt eller etablert for å fange nyanser, stille spørsmål ved det åpenbare og finne motsetninger og løse tråder. Faktisk er det i disse små hjørnene av hverdagen at noen ganger finner man store åpenbaringer.
3. Deduktiv tenkning
Personen som tenker deduktivt utleder informasjon fra analysen av spesifikke variabler. De gjør det ved å ta utgangspunkt i noen generelle premisser, for senere å komme til en bestemt konklusjon. På en måte er det en av de vanligste typene tanker som brukes på daglig basis.
Hvis du for eksempel går inn i en butikk og ser at klærne du ser på er dyre, utleder du at denne butikken er for dyr for deg.
4. Induktiv resonnement
I 1938 definerte Leon Thurstone, en pioner innen psykometri, induksjon som en måte å resonnere på som starter fra en rekke spesielle observasjoner. Disse tillater produksjon av generelle lover og konklusjoner (det motsatte av deduktiv tenkning).
5. Logisk tenkning
Logiske tenkere er gode observatører. De analyserer omhyggelig hvert faktum, sammenligner, utleder og trekker senere konklusjoner basert på den tilgjengelige informasjonen. Dette lar dem alltid rettferdiggjøre hvert trinn takket være dataene de har samlet inn.
Logiske tenkere går ikke etter instinktene sine. De legger antakelser og fordommer til side for å benytte seg av en gjennomtenkt og alltid objektiv tilnærming.
6. Kreativ tenkning
Denne måten å resonnere på kan endre livet ditt. Det er fordi kreative tenkere utforsker flere perspektiver og muligheter. D et å ha banebrytende og genuine ideer lar deg ta forskjellige kognitive veier.
En studie utført av Radboud-universitetet i Nijmegen (Nederland) fremhevet at å lage opplæringsprogrammer i kreativ tenkning forbedrer de akademiske resultatene til studentene.
7. Systematisk resonnement
En av de mest interessante typene tenkning er systematisk. I dette tilfellet tar du kontakt med det som omgir deg for å forstå hver komponent uten å transformere den. Det innebærer å se på ting gjennom et forstørrelsesglass for å prøve å forstå hva de er laget av.
8. Deliberativ tenkning
En person som praktiserer bevisst tenkning handler, bestemmer og tenker basert på sine verdier og følelser. I dette tilfellet blir refleksjon satt til side, og de oppfører seg og reagerer på en autentisk, menneskelig, emosjonell måte.
9. Divergent tenkning
Spontanitet, kreativitet, utfordring, originalitet. Divergent eller lateral tenkning er i stand til å generere flere og geniale løsninger på et spesifikt problem. Denne kognitive fleksibiliteten lar deg deaktivere dogmatismen i hverdagen.
10. Konvergent tenkning
Logikk, fornuft, induksjon, deduksjon. Konvergent tenkning er en av de mest interessante typene tenkning. Den bruker den logiske, erfaringsbaserte tilnærmingen som rutinemessig brukes til å løse problemer.
11. Magisk tenkning
Magisk tenkning er typisk for barn, overtroiske mennesker eller til og med visse religioner. Det finnes også i visse litterære sjangre. Den består i å trekke konklusjoner basert på uheldige, uberettigede, fantasifulle eller overnaturlige variabler.
Men ved visse anledninger kan du til og med bruke dette magiske resonnementet selv. For eksempel når du tenker at «det er nok å ville noe virkelig sterkt for at det skal skje».
12. Analog tenkning
Denne tenkningen brukes av mennesker når de forstår verden og tar beslutninger. Det er preget av bruken av merkbare likheter som grunnlag for å blande en annen likhet som ennå ikke har blitt oppfattet eller verifisert med sikkerhet.
Et eksempel på analogisk resonnement er følgende: Anna og John er idrettsutøvere. Anna er ved god helse; derfor er det sannsynlig at John også er det. Denne typen tenkning er typisk for vitenskap. Det er for eksempel bevist i analogiene gjort mellom dyre- og menneskestudier.
13. Myk tenkning
Denne typen tenkning er preget av å ty til abstrakte og uklare begreper, ofte metaforiske, og en tendens til ikke å unngå motsetninger.
Folk som tenker på denne måten har en tendens til å unngå definitive konklusjoner. I tillegg er det vanligvis assosiert med diskursen om postmoderne filosofiske strømninger og psykoanalyse.
14. Hard tenkning
Denne typen tenkning ble foreslått av Roger van Oech. Det er preget av å tilby konkrete konsepter og ideer, som går rett på sak og ikke innrømmer noen tvetydighet i ordene sine.
I tillegg er hard tenkning kjent for sin nøyaktighet, konsistens, presisjon og logiske gyldighet. Folk som har en tendens til å resonnere på denne måten, tilbyr ideer og meninger som ligner mer på vitenskap enn subjektiv eller fantasifull diskurs.
15. Synvergent tenkning
Synvergent tenkning ble foreslått av Michael J. Gelb. Det refererer til optimal bruk av begge hjernehalvdelene: høyre og venstre. I sin tur innebærer dette en kombinasjon av to av tenkningstypene nevnt ovenfor: konvergent og divergent.
Derfor gir denne typen tenkning fordelene med både konvergent og divergent tenkning for å løse et problem.
For å konkludere, alle disse typer tenkning utgjør måten du behandler din hverdagslige virkelighet på. De er abstrakte enheter som nevrovitenskap ennå ikke klart kan definere, men de integrerer alt du er, hva du føler og måten du tar beslutninger på.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Arboleda, J. C. (2013). Hacia un nuevo concepto de pensamiento y comprensión. Boletín Virtual Redipe, 824, 6-14. https://dialnet.unirioja.es/servlet/articulo?codigo=4752610
- Boardman, C. R., & Sonnenberg, A. (2014). Magical thinking. Clinical and Translational Gastroenterology, 5(11), 1-3. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5543404/
- Carreón, D. (2022). Habilidades del pensamiento para el aprendizaje. Con-Ciencia Boletín Científico de la Escuela Preparatoria, 9(8), 139-142. https://repository.uaeh.edu.mx/revistas/index.php/prepa3/article/download/9511/9221
- Concepto. (2021). Pensamiento sistémico. Consultado el 3 de noviembre de 2023. https://concepto.de/pensamiento-sistemico/
- Encyclopedia Britannica. (2022). Deduction. Consultado el 17 mayo de 2023. https://www.britannica.com/topic/deduction-reason
- Encyclopedia Britannica. (s.f). Inductive logic. Consultado el 17 de mayo del 2023. https://www.britannica.com/topic/applied-logic/Inductive-logic
- Ritter, S., Gu, X., Crijns, M. & Biekens, P. (2020). Fostering students’ creative thinking skills by means of a one-year creativity training program. PLOS ONE, 15(3), 1-18. https://journals.plos.org/plosone/article?id=10.1371/journal.pone.0229773
- UNAM. (s/f) Pensamiento, Lenguaje y Escritura. Consultado el 13 de noviembre de 2023. https://proyectos.cuaed.unam.mx/uapa/derecho/pensamiento-lenguaje/
Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.
Å bli kjent med seg selv er ofte noe vi utsetter. Rutinene pakker oss inn i et mylder av oppgaver og forpliktelser, og gir oss lite rom til å tenke over hvem vi er eller i hvilken retning vi ønsker å ta livet vårt. Det er ikke vanlig å reflektere over dette mens man kjører bil eller står i en endeløs kø. Men denne tiden i kontakt med oss selv er det første skrittet mot et rikere liv.
Det første du må gjøre for å begynne denne reisen, er å forplikte deg til å oppdage deg selv. Over tid vil du se hvordan hver lille innsats hjelper deg til å gjenkjenne dine sanne ønsker, dine verdier og de følelsene du har en tendens til å ignorere. Denne prosessen er ikke umiddelbar, men hvert skritt teller og vil bringe deg nærmere en mer autentisk versjon av deg selv.
1. Visualiser personen du ønsker å være
Forestill deg hvordan du ønsker å se ut om noen år, og beskriv den fremtiden så nøyaktig som mulig. Ønsker du å være sunnere? Tenk på hvordan dagen din vil se ut: Kanskje du starter med trening om morgenen, velger balanserte måltider uten søppelmat og sørger for at du får 8 timers søvn hver natt. Denne projeksjonen lar deg definere ditt «ideelle jeg» og motiverer deg til å ta valg som bringer deg nærmere dette målet.
For å materialisere visjonen din, er verktøy som en visjonstavle nyttige ved å fremme utviklingen av identitet og mestringstro. De kan også inspirere deg og minne deg på målet ditt hver dag.
På den annen side er det veldig nyttig å skrive en liste over vaner som denne versjonen av deg praktiserer regelmessig. Sørg for at du setter oppnåelige mål for å konkret måle fremgangen din og holde motivasjonen oppe uten å bli frustrert. Denne tilnærmingen gir deg klarhet i hvilken fremtid du ønsker deg, og styrker selvinnsikten din ved å vise deg hvilke sider ved deg selv du verdsetter og ønsker å utvikle.
2. Reflekter over hvor du startet og hva du oppnår hver dag
Bruk noen minutter på slutten av dagen til å reflektere over prestasjonene dine, selv små oppgaver. For eksempel, hvis du lærer å meditere eller prøver å organisere tiden din bedre, skriv ned hva du følte, hvilke endringer du la merke til og hvilke utfordringer du møtte. På denne måten identifiserer du vanene eller atferden som fungerer best for deg og de som trenger justeringer.
Å ta notater for å registrere denne fremgangen hjelper deg med å oppdage mønstre og lære av dine egne erfaringer. I løpet av noen få dager vil du begynne å se hvilke aktiviteter som motiverer deg eller tapper deg, noe som er nyttig for å tilpasse handlingene dine til dine personlige mål.
I begynnelsen kommer ikke alt alltid til å være perfekt. Å gjenkjenne det som ikke fungerer er også en viktig del av prosessen. Selvinnsikt begynner med å akseptere hvem du er i dette øyeblikket, være medfølende med deg selv; mens du jobber mot den beste versjonen av deg.
3. Still deg selv introspektive spørsmål og svar ærlig på dem
En praktisk måte å fordype seg i selvkunnskapen din på er å stille deg selv spørsmål som utforsker dine interesser, frykt og ambisjoner. På denne måten stopper du opp og tenker på aspekter av livet ditt som ofte går ubemerket hen i rutinen. Å svare ærlig hjelper deg å forstå deg selv bedre og gir deg verktøy til å overvinne utfordringer og få kontakt med det som virkelig gjør deg glad.
Finn et papirark eller en notatbok og skriv disse spørsmålene. Ikke se det som en eksamen, men som en mulighet til å forstå hvem du er:
- «Hva liker jeg å gjøre?»
- «Hva er drømmene mine?»
- «Hvilken arv vil jeg etterlate?»
- «Hvem er mitt forbilde?»
- «Hva er min største kritiker av meg selv?»
- «Hvilke feil har jeg gjort og hva lærte jeg av dem?»
- «Hvordan oppfatter andre meg og hvordan vil jeg at de skal oppfatte meg?»
Bruk tid på denne oppgaven og bruk det du oppdager til å ta mer bevisste avgjørelser. Denne prosessen vil også hjelpe deg med å bygge et mer autentisk og berikende forhold til deg selv.
4. Fokuser på det som gir deg energi og tenk over det som tapper deg
Skriv en liste over aktiviteter du gjør hver dag, for eksempel å lese, snakke med venner eller høre på musikk, og se hvordan de får deg til å føle deg. Opplever du mer oppmuntring eller tretthet etter hver gang?
For eksempel, hvis du legger merke til at sosiale medier sliter deg ut, men å snakke ansikt til ansikt revitaliserer deg, begrunn hvorfor. Er det følelsesmessig frakobling som tapper deg, eller kanskje du foretrekker mer autentiske interaksjoner? Gjennom denne praksisen er det mulig å definere dine prioriteringer og oppdage aktivitetene som er i tråd med din essens.
5. Gå dit dine lidenskaper og interesser tar deg
Å utforske lidenskaper og interesser, for eksempel å lære seg å spille et instrument, lage en ukjent oppskrift eller prøve nye aktiviteter, er en inngangsport til selvinnsikt. Hva forteller disse erfaringene deg? Hvorfor er du tiltrukket av dem? Hvilke behov eller verdier tilfredsstiller de? For eksempel, hvis du liker å lage mat, verdsetter du kanskje kreativitet eller det å bry deg om andre. På den annen side, hvis du er lidenskapelig opptatt av hagearbeid, kan du koble deg til ro eller omsorg for naturen.
Denne tilnærmingen hjelper deg med å identifisere hva som motiverer deg og hva du liker, og oppdage talenter eller ferdigheter du ikke visste om. Ved å gå dypere inn i hvorfor du er interessert i det du er interessert i, får du også et klarere bilde av dine verdier og behov.
6. Gi slipp på din indre kritiker og enhver tvil om deg selv
Vi er alle våre egne verste kritikere, og ofte tankene forsterker ofte de minste feilene.. Denne vanen påvirker selvfølelsen vår og gir næring til tvil om hva vi er i stand til å oppnå.
For å motvirke dette, praktiser selvmedfølelse. Når du står overfor situasjoner, som å gjøre en feil i et møte eller føle deg nervøs på en date, i stedet for å si til deg selv: «Jeg roter alltid til ting», prøv en mer konstruktiv tanke: «Nervøsitet er naturlig, og jeg skal bli bedre på det.»
Tenk også på hva du tviler på om deg selv. Hvor kommer disse ideene fra? Er de sanne? Å stille spørsmål ved negative overbevisninger er nyttig for å erkjenne at de er ubegrunnede og at du er mer kapabel enn du tror. Når du erstatter selvkritikk og konfronterer tvilen din med mer positive tanker, vil du føle deg mer selvsikker og lære deg selv å kjenne fra et sted med aksept og autentisitet.
Husk at selvinnsikt ikke handler om perfeksjon, men om å omfavne dine sterke og svake sider som en del av deg.
7. Utforsk verdiene dine
Lag en liste over kjerneverdier for deg, som empati eller utholdenhet, og vurder hvorfor de er så viktige i livet ditt. Hvilke erfaringer har formet deg? Hvis du verdsetter ærlighet, spør deg selv om det kommer av et behov for å bygge tillit eller for å unngå skuffelse.
Se deretter gjennom hvordan disse prinsippene gjenspeiles i dine daglige handlinger og relasjoner. Opptrer du ærlig, selv når det er vanskelig? Hvordan reagerer du når verdiene dine er i konflikt med en situasjon?
Med denne dynamikken identifiserer du om handlingene dine er i tråd med verdiene dine, og du dykker også ned i hva som definerer essensen din. Å spesifisere dine umistelige prinsipper er nøkkelen til å bestemme på en mer bevisst måte, leve sammenhengende med deg selv og erkjenne hva som gir mening og retning til livet ditt.
8. Skriv dagbok
I tillegg til å organisere ideer, hjelper dagbokskriving deg med å gjenkjenne følelser, motivasjon og overbevisninger, noe som gjør det lettere å gjøre positive justeringer i livet ditt for å forstå hvem du er og hva du trenger for å komme videre.
Bruk noen minutter hver dag på å skrive om hva du gjorde, følte eller tenkte. Hvis du har hatt en negativ opplevelse, kan du vurdere hvorfor den påvirket deg og hva du kunne gjort annerledes. På samme måte kan du velge å skrive fritt og la tankene flyte uten begrensninger, eller du kan bruke spesifikke spørsmål, for eksempel «Hva motiverer meg mest?», «Hvilken del av personligheten min vil jeg gjerne forstå bedre?», «Hvilke verdier er det som styrer beslutningene mine i det siste?»
Over tid, gjennomgå skrivingen din for å identifisere mønstre i dine tilbakevendende følelser, behov og ønsker. Denne aktiviteten frigjør tankene dine fra indre støy og avslører aspekter ved deg selv som du vanligvis ignorerer.
9. Beskriv deg selv i tredjeperson
Å bli kjent med deg selv begynner med evnen til å beskrive deg selv ærlig og detaljert. Ved å beskrive deg selv utforsker du dine egenskaper, verdier, styrker og svakheter fra ditt eget perspektiv, og identifiserer hvordan du ser deg selv og hvordan du ønsker å projisere deg selv til andre.
Beskriv hvordan du oppfører deg i ulike situasjoner, hva du brenner for, hva dine største prestasjoner er og hvilke områder du føler du må favorisere. Still deg selv disse spørsmålene:
- «Hva definerer meg som person?»
- «Hva beundrer jeg ved meg selv?»
- «Hva vil jeg endre?»
Denne øvelsen gir deg klarhet om identiteten din og hjelper deg å forstå hvordan dine erfaringer har formet hvem du er. Les selvbeskrivelsen din regelmessig for å lære om din personlige utvikling og justere målene dine slik at de stemmer overens med ditt sanne jeg.
10. Spør andre hvordan de vil beskrive deg
Det kan være avslørende å be dine nærmeste om å beskrive deg, ettersom svarene deres gir deg et blikk utenfra som hjelper deg å forstå sider ved personligheten din som du kanskje ikke har lagt merke til. Tilbakemeldingene gjør det mulig å identifisere skjulte styrker eller forbedringsområder.
Ta kontakt med venner, familiemedlemmer eller kolleger du stoler på, og be dem om å være ærlige. Spør dem: «Hva mener du kjennetegner meg?» «Hva er egenskapene du verdsetter hos meg?» «Hvordan tror du jeg takler utfordringer?» Lytt åpent og uten å dømme, og bruk observasjonene deres som et verktøy for å utdype din selvkunnskap.
11. Vær ærlig med deg selv og observer din usikkerhet
For å kjenne deg selv dypt, er det viktig å oppriktig observere de delene av personligheten din som gjør deg ukomfortabel eller som du har en tendens til å unngå. Å bli kjent med deg selv betyr ikke å dømme deg selv, men heller å utforske alle aspekter av identiteten din, også de som får deg til å føle deg usikker. Disse følelsene er ofte emosjonelle signaler som avslører uløste problemer eller frykt.
Hvis du for eksempel har en tendens til å unngå situasjoner der du kan møte nye mennesker, kan du spørre deg selv hva det er som gjør deg ukomfortabel. Er du redd for å bli avvist eller for ikke å vite hva du skal si? Kanskje er du redd for å ikke føle deg interessant eller for å bli dømt på grunn av en personlig egenskap.
Denne typen observasjoner hjelper deg å gjenkjenne hvor usikkerheten din kommer fra. Ved å forstå disse følelsene og utforske årsakene deres, kan du begynne å jobbe med dem og forbedre forholdet ditt til deg selv.
12. List opp dine styrker og svakheter
Å gjenkjenne og beskrive dine styrker og svakheter er et viktig skritt for å lære deg selv å kjenne. Gjennom denne øvelsen identifiserer du ferdighetene som skiller seg ut for deg og aspektene du kan forbedre, og hjelper deg med din personlige og profesjonelle utvikling. Hvordan gjøre det? På et ark deler du to kolonner: en for dine styrker og en for dine svakheter, alle fokusert på det personlige og faglige området.
Skriv opp hvilke komplimenter du ofte får, og hvilke oppgaver du liker og har lett for å utføre. Dette vil gi deg en pekepinn om dine sterke sider. Analyser deretter de områdene der du har en tendens til å møte flest utfordringer eller føle deg mest usikker, enten det gjelder kommunikasjon, tidsstyring eller i pressede situasjoner.
Bruk styrkene dine som verktøy for å nå målene dine, og arbeid gradvis med svakhetene dine for å snu dem til muligheter for vekst. Ved å oppdatere listen med jevne mellomrom kan du måle fremgangen din og se hvordan du utvikler deg, noe som styrker selvinnsikten og selvfølelsen din.
Viktigheten av å ta reisen inn i deg selv
Aleksander den store sa: «Å kjenne seg selv er den vanskeligste oppgaven, fordi den bringer vår rasjonalitet, men også vår frykt og våre lidenskaper direkte i spill.» Budskapet hans minner oss om at selvinnsikt ikke er en enkel prosess, men at det er avgjørende for å forstå oss selv og vokse som mennesker.
Gjennom nøklene som er utforsket her, vil du begynne å oppdage verdiene dine, reflektere over handlingene dine og koble deg til følelsene dine fra et sted med ærlighet og aksept. Husk at dette er en kontinuerlig vei, der hvert steg du tar bringer deg nærmere en mer autentisk og fullversjon av deg selv. Er du klar til å ta denne reisen inn i deg selv?
tirsdag 7. april 2015
Sånn er jeg og sånn er det! Jakten på personligheten.
Dette og mye mer vil man få vite hvis man gjennomfører en personlighetstest. Som regel har man en viss anelse om hvilken personlighet man har selv, men hvilken personlighet har mennesker man jobber sammen med?
 |
| Bilde 1: Personlighet |
Jakten starter - et hav av tester
Mange har prøvd å beskrive personlighet, men de to største er Big Five/Femfaktormodellen og Jungs Typeteori. Femfaktormodellen (FFA) er den mest anerkjente modellen for mål av personlighet. Testing foregår gjerne ved at man svarer på en rekke korte personlige spørsmål som deretter tolkes av en fagperson. Den forholder seg til 5 brede faktorer som skal måle ulike sider av personligheten din. Hver faktor måles på en skala som viser hvor sterkt den er representert i din personlighet: Utadvendthet, kontroll, følelsesmessig stabilitet, varme, åpenhet.
De fem faktorene er:
Utadventhet (E) – Energisk, liker å prate
Kontroll (C) – Organisert, til å stole på, ansvarlig
Følelsesmessig stabilitet (N) – bekymrer seg lite, blir ikke lett trist
Varme (A) – Tillitsfull, samarbeidsvillig
Åpenhet (O) – kreativ, intellektuell, selvstendig
I 1921 publiserte Carl Jung sin teori om psykologiske typer. Teorien sier noe om personlighetsegenskaper i form av psykologiske preferanser. I den opprinnelige teorien finner vi tre personlighetsdimensjoner. I teorien finner vi fire ulike dimensjoner:
Energi – retning på personens energi. (Ekstroversjon – Introversjon)
Opplevelse – hvordan vi oppfatter informasjon. (Sansning – Intuisjon)
Avgjørelse – hvordan vi vurderer og beslutter. (Tenkning – Følelse)
Livsstil – hvordan vi foretrekker å innrette oss. (Avgjørelse – Opplevelse)
Typeteorien forutsetter at man for hver av dimensjonene vil ha en tendens til å foretrekke det ene framfor det andre. Dette er våre preferanser og kalles den enkelte persons typepreferanse.
Jungiansk typeindeks (JTI) er en personlighetstest som bygger på Carl Jungs typeteori, og måler personlige preferanser innen de fire dimensjonene over. Hver enkelt person vil altså ha en preferanse innenfor hver av disse preferansene. Kombinasjonen av personens preferanser betegnes med en bokstavkombinasjon på fire bokstaver, og totalt er det 16 mulige typekombinasjoner.
 |
| Bilde 2: Jungiansk typeindeks |
Jeg fant, jeg fant - en ENFP
 |
| Bilde 3: Jeg en ENFP |
Ble jeg overrasket?
ENFP-typen er allsidige, nyskapende og dynamiske mennesker. De er på jakt etter nye muligheter og innsikt, omgås andre mennesker på en uttryksfull, varm og bekreftende måte og er opptatt av selv å bli likt og anerkjent. Jeg ser menneskers potensiale og utvikling, og er svært entusiastisk. Jeg er stadig på jakt etter ideer, inspirasjon og nye prosjekter. Men jeg liker ikke rutine og detaljer, og kan fort tape motivasjon når noe har mistet nyhetens interesse. I tillegg kan energien ta overhånd og føre til overanstrengelse og frustrasjon. Om jeg kjenner meg igjen? JA. Ble jeg overrasket? NEI.
"Personlighet er å akseptere seg selv"
Sånn er jeg og sånn er det! Kan jakten stoppe?
Personlighetstester - verdifull innsikt i seg selv og an
Jakten fortsetter. Hvordan kan jeg bruke resultatet fra personlighetstesten på best mulig måte i et team? Jeg tror at ethvert team har stor nytte av å ta en slik personlighetstest for å se på sammensetningen av ulike typer i teamet, og på denne måten lære å kjenne hverandres styrker og svakheter. Personlighetstesten gir en innsikt i likheter og forskjeller mellom mennesker. Hvor godt et team fungerer kommer an på hvordan teamet samarbeider og da kan slike personlighetstester være nyttige.
Teamkompasset - et viktig hjelpemiddel for teamarbeid
Teamkompasset er basert på det enkelte individs personlighetsprofil i JTI. De ulike teamrollene må ivaretas for at organisasjonen, teamet og individet skal fungere optimalt.
 |
| Bilde 5: Et godt team |
Å jobbe med JTI i et team på din egen arbeidsplass er svært lærerikt. På denne måten kan man lære hverandre bedre å kjenne før arbeidet starter. En samtale om personlighet med utgangspunkt i testresultatet til hvert enkelt individ føles meningsfullt og kan gi nye innsikter. Men "merkelappen" man får etter testen kan også virke begrensende hvis de tas på blodig alvor. «Å Hanne – du er en ENFP – da bør ikke du være med i kontrollgruppa». Eller: «Du er altfor entusiastisk - det sliter meg ut ». Forventninger til hva slags type menneske du er, er nemlig med på å definere det handlingsrommet du får utdelt.
Jakten på personligheten fortsetter selv om jeg vet mer om meg selv og andre nå enn før.
Kilder:
Wikipedia, personlighetstest, 6/4 - 15
http://no.wikipedia.org/wiki/Personlighetstest
Wikipedia, personlighet, 6/4 - 15
http://no.wikipedia.org/wiki/Personlighet
Wikipedia, femfaktomodellen, 6/4 - 15
http://no.wikipedia.org/wiki/Femfaktormodellen
Wikipedia, jungiansk typeindeks, 6/4 - 15
http://no.wikipedia.org/wiki/Jungiansk_typeindeks
Wikipedia, Carl Gustav Jung, 6/4 - 15
http://no.wikipedia.org/wiki/Carl_Gustav_Jung
Kåring HR Consulting AS, Teamkompasset, 6/4 - 15
http://www.karing.no/metoder/testverktoy/teamkompasset/
Optima, JTI, 6/4 - 15
https://www.optimas.no/jti_jung.htm
Linkedin, Lars Asle Einarsen, 6/4 - 15
https://no.linkedin.com/pub/lars-asle-einarsen/9/925/801
Ringstad, Hallvard og Ødegård, Thor. 2012. Typeforståelse. Jungs typepsykologi - en praktisk innførin. OPTIMA organisasjonspsykologene.
Bilder:
Bilde 1: Personlighet
Bilde hentet fra http://commons.wikimedia.org, 8/5-15
http://commons.wikimedia.org/wiki/File:Pencils_with_Personality.jpg
Bilde 2:Jungiansk typeindeks
Bilde hentet fra http://en.wikipedia.org/wiki/Main_Page, 8/5-15
http://en.wikipedia.org/wiki/Myers%E2%80%93Briggs_Type_Indicator#/media/File:CognitiveFunctions.png
Bilde 3:ENFP. Bilde hentet fra Hanne Nordli privat bildegalleri. 24/3 - 15
Bilde 4: Et godt team. Bilde hentet fra Hanne Nordli privat bildegalleri.
|
2 DEN KREATIVE TANKEPROSESS
Fantasi er viktigere enn kunnskap. Det er med logikk vi beviser. Det er med intuisjon vi oppdager. Noen mennesker studerer hele livet, og når de dør har de lært alt uten det å tenke.
MANGE FORMER FOR MENTAL VIRKSOMHET Det forgår mange prosesser i hjernen. Vi har ikke engang navn på alle. Men noe vet vi, og litt av dette danner grunnlaget for kunnskapene om problemløsning. Det kan være fordeler ved å dele tenkning inn i forskjellige typer. En veldefinert inndeling kan gjøre det lettere å foreta en del undersøkelser om tenkning. Og det kan bli lettere å kommunisere. Vi skal for eksempel skille mellom divergent og konvergent tenkning. (Disse ordene blir forklart seinere.) Dette kan være fornuftig for en del formål, for andre ikke. Men det er i alle fall bare en liten del av det vi kaller tenkning, som kan beskrives ved hjelp av en så grov inndeling. Du behersker mange former for tenkning. Ofte bruker vi visse måter å tenke på for å løse visse typer problemer, og andre til ø løse andre typer problemer. En av de mest effektive måtene å øke kreativiteten din på, er å gjøre mer bruk av det du allerede kan. Det vil si å bruke alle de former for tenkning du kjenner til. Vi skal derfor forklare noen av de vanligste formene for tenkning. Men først skal vi se på hvordan en problemløsende tankeprosess ofte arter seg.
DEN PROBLEMLØSENDE PROSESS Den berømte matematikeren Henri Poincaré hadde lenge arbeidet med noen vanskelige matematiske problemer uten å lykkes. Han har fortalt om hvordan han fant løsningen: "Hendelsene på reisen hadde fått meg til å glemme mitt matematiske arbeid. Da vi nådde Coutances, gikk vi om bord i en buss for å reise til ett eller annet sted. I det øyeblikket da jeg satte foten på stigbrettet, slo ideen meg." Poincaré forklarer så hva hans matematiske oppdagelse gikk ut på. Han fortsatte: " Jeg beviste ikke ideen, jeg hadde ikke tid til det, fordi jeg fortsatte en allerede påbegynt samtale da jeg satte meg ned i bussen. Men jeg følte en absolutt sikkerhet. Da jeg kom tilbake til Caen, beviste jeg ved leilighet resultatene, for min samvittighets skyld." Poincaré har fortalt om et annet tilfelle der han lenge hadde prøvd å løse et vanskelig problem uten å få det til. I mismot over å mislykkes dro han på ferie ved sjøen. Han fortalte selv: "Jeg tenkte på helt andre ting. En morgen da jeg var ute og gikk, slo ideen meg med samme karakteriske kortfattethet, plutselighet og øyeblikkelige visshet." Disse eksemplene er ganske karakteristiske for hvordan en mengde problemer er blitt løst. En har studert hvordan de problemløsende tankeprosessene foregår, og funnet at det er en del trekk som ofte går igjen i løsningen av vanskelige problemer. Denne kreative problemløsningsprosessen går ofte gjennom fire karakteristiske faser: - Forberedelse - Inkubasjon/fordøying - AHA! Innsikt - Verifisering/produksjon Vi skal kommentere de fem fasene.
Forberedelse Vi samler inn opplysninger. Vi prøver å få en oversikt over problemet og velger en formulering å arbeide med. Videre velger vi arbeidsmåter og angrepsvinkler for det videre arbeidet med problemet. Vi arbeider hardt og konsentrert med problemet. Denne fasen ender ofte med frustrasjon fordi vi ikke har greid å løse det. Vi vet kanskje ikke engang hvordan vi skal gå videre.
Inkubasjon/fordøying Etter en periode med hard konsentrasjon trenger vi ofte hvile. Hvilen kan være kort eller lang. Vi arbeider ikke lenger med problemet, selv om vi innimellom kan tenke på det. Men et eller annet må foregå ubevisst i hjernen. Et eller annet sted i hjernen arbeides det fortsatt med å løse problemet.
AHA! Innsikt Plutselig dukker løsningen opp. Noen ganger er det noe som trigger oss, andre ganger kommer den som lyn fra klar himmel. Vi ser løsningen eller hvordan vi skal gå fram for å løse problemet. Noen ganger får vi en fullstendig løsning, men i mange tilfeller er det bare kimer til en løsning som må bearbeides videre. Det er ikke alltid at løsningen viser seg å fungere i praksis, men den er ofte så god at det ikke kan være tilfeldigheter som rår. Slike ideer som kan se ut til å komme fra det blå, viser seg å dukke opp langt oftere hvis vi først har gjennomgått de tre foregående fasene.
Verifisering/produksjon Det er ofte nødvendig å arbeide videre med ideen før vi finner ut om den virkelig lar seg gjennomføre. Den må kanskje modifiseres og videreutvikles før den kan settes ut i livet. I Poincarés tilfelle måtte han bevise resultatene matematisk, blant annet for å kunne bringe dem videre til kolleger.
En del metoder i kreativ problemløsning forsøker å få i gang disse prosessene. Vi skal se mer på dette seinere i boka.
-------------------------------------------------------------- TENK OVER: Hvilke egne eksempler har du på denne og lignende prosesser? I hvilke tilfeller har du opplevd at løsningen har dukket opp etter en inkubasjonsperiode? ---------------------------------------------------------------
DIVERGENT OG KONVERGENT TENKNING Å divergere betyr å gå fra hverandre eller å bli spredt. Å konvergere betyr å gå sammen eller å bli trukket sammen. Divergent tenkning er karakterisert ved at det er vide grenser. Ideene kan være fjernt fra hverandre og uten særlig sammenheng. Når definisjonen av problemet vider seg ut eller ideene blir mer varierte, får vi et stadig videre område å velge fra. Mulighetene vokser. Jo mer divergens, desto større utvalg. I tilfeller der vi trenger ideer som er annerledes enn de vanlige løsningene, kan det derfor være nødvendig å la tankene fly i forskjellige retninger. I mer strukturerte problemer, der målet er klarere, vil vi ofte følge en mer direkte vei mot målet. Informasjonen er tilstrekkelig til at det er mulig å arbeide seg inn mot det. Vi kommer nærmere og nærmere målet, det vil si: vi konvergerer mot det. I konvergent tenkning vil vi i større grad vurdere tankene ut fra gitte kriterier for hva som er godt og dårlig. Ideer kan siles ut etter visse kriterier, og vi kan også konvergere ved å samle ideene i forskjellige grupper. Konvergens kan gjøres ved hjelp av stringent logikk, eller den kan gjøres ved å velge mer etter følelsene. Ofte forbindes divergent tenkning med fantasi, mens konvergent tenkning forbindes med vurderinger. Det er vel riktig at de to tenkemåtene preges i forskjellig grad av fantasi og vurdering. Men både divergent og konvergent tenkning kan inneholde så vel fantasi som vurderinger. Ofte har barn mye fantasi og er flinke til divergent tenkning, men de mangler vurderingsevne, mens voksne som er flinke til å vurdere, ofte mangler fantasi. Kreative problemløsningsmetoder kan gjøre deg flinkere både til å divergere og til å konvergere i tankeprosessene. Du får en kraftigere motor og sterkere bremser, eller sagt på en annen måte: mer frihet samtidig med bedre muligheter til styring.
TENKNING I ORD OG BILDER Ord er sterke og effektive hjelpemidler både i tenkning og for å formidle tanker. Det du har lest til nå, er et godt nok bevis på det. Delvis ligger det en egen logikk i språket via grammatikk og andre regler. Delvis brukes språket i andre former for logisk tenkning. Tenkning kan også foregå i form av bilder. Du kan planlegge noe ved å se det for deg. For eksempel ser du hvordan gjestene kommer, de setter seg ned, du henter den første retten, så den neste osv. I en annen situasjon kjører du bil, og et barn løper ut i veien foran deg. I løpet av noen sekunder, eller enda kortere, kan du i bilder ha resonnert deg fram til at hvis du svinger til høyre, og så til venstre, vil du gå klar både av barnet, den gamle damen på fortauet og telefonstolpen. Det er usikkert i hvilken grad det er et klart skille mellom tenkning i ord og i bilder. Tankeformene kan raskt avløse hverandre i en og samme tankerekke. Mange ord er symboler for bilder, og når du hører eller bruker ordene, kan du se for deg bildene av det de representerer. Når en tanke uttrykkes billedlig, kaller vi det en metafor. Denne lille beskrivelsen av Hamsuns Isak av Sellanraa kan illustrere bruken av metaforer: "Isak med Jærnskjægget og den altfor rotvoksede Krop, han var som en gruelig Kværnkall, ja han var som sett gjennom en Hvirvel i Ruten. Og hvem andre gik med et slikt Opsyn i Ansiktet! Han syntes hvert Øieblik at kunne slippe et Slags Barrabas løs." Diktere er ofte flinke til å framkalle bilder og stemninger i oss ved hjelp av ord, noe som også dette verset fra Shelleys "Ode til vestenvinden" viser:
Både tenkning med ord og bilder og kombinasjoner av disse er viktige i problemløsning. Noen ganger er det tilstrekkelig med en av formene. Andre ganger kan vi for eksempel gå et skritt med ordtenkning, de neste to med bildetenkning, så ett med ordtenkning igjen osv. Mange oppfinnelser er gjort ved hjelp av direkte bildetenkning. En oppfinner så for seg hvordan han som barn kastet steiner mellom vindmøllevingene. Av dette fant han ut hvordan han skulle synkronisere maskingeværskuddene med omdreiningene av flypropellen. Dette var et stort framskritt for enkelte, da det tidligere var nærmest tilfeldig om de traff sin egen propell eller fienden.
-------------------------------------------------------------- TENK ETTER: I hvilke tilfeller tenker du i ord, og i hvilke tenker du i bilder? Og når bruker du begge deler? --------------------------------------------------------------
LOGIKK OG INTUISJON I logisk tenkning følger tankerekkene bestemte regler. Det er en bestemt sammenheng mellom årsak og virkning, og det finnes regler for hvordan tankene og argumentene skal følge etter hverandre. Matematikken er på en måte logikkens eget språk. Også det verbale språket følger bestemte logiske regler. Det har vært lettest å klassifisere forskjellige former for logisk tenkning. Intuisjon, derimot, er vanskeligere, og faller derfor ofte utenfor systemene. Eller den blir puttet i en fellessekk sammen med annet som er uforståelig og stemplet som uvitenskapelig, suspekt eller som ikke-tenkning. Jeg vet ikke om noen god definisjon på ordet intuisjon. Men i en intuitiv slutning vil vi ofte se en løsning umiddelbart uten at vi kan forklare hvorfor det er slik. Vi vet ikke hvordan verken logikk eller intuisjon egentlig foregår i hjernen. Med dagens kunnskaper er det derfor ikke mulig å si i hvilken grad det er et skille eller en overlapping mellom intuisjon og logikk. Det er et paradoks at store grupper i vår kultur har sett på intuisjon som en mindreverdig form for tenkning, samtidig som intuisjon i stor grad har vært brukt av dem som har gått i spissen for utviklingen av det moderne samfunnet. Vår kultur er andre kulturer overlegen først og fremst innenfor naturvitenskapene og de områdene som har nytt godt av disse vitenskapenes store framskritt. En av de vitenskapene som har kommet lengst og som har bidratt mest til utviklingen av det moderne samfunn, er fysikken. I fysikken regnes det som en selvfølge at en bruker intuisjon. En fysiker oppøver etter hvert en fysisk intuisjon som er nødvendig i arbeidet. Som eksemplet med Poincaré illustrerer, er dette heller ikke uvanlig i det mest logiske av alle fag: matematikken. Kjente personer som Bismarck, Churchill, de Gaulle, Kennedy og mange andre har også fortalt at de brukte intuisjon som grunnlag for beslutninger. De hadde oppøvd en intuisjonen innenfor de fagområder de arbeidet med. Både logikk og intuisjon kan øves opp. Ved å løse mange og forskjellige problemer med for eksempel de metodene du lærer i boka, vil du etter hvert øve opp en intuitiv evne til å løse problemer. Og du vil få trening i logisk tenkning.
------------------------------------------------------------- TENK OVER: Hvilke typer oppgaver bruker du først og fremst intuisjon til å løse, og i hvilke bruker du mest logikk? I hvilke bruker du begge deler? ----------------------------------------------------------------
KREATIV TENKNING I denne boka skal vi definere kreativ tenkning som alle former for mental virksomhet som kan føre til kreative resultater. Det betyr at vi i kreativ tenkning innbefatter alle de formene for tenkning vi tidligere har omtalt. I tillegg vil vi ta med alle andre former for tenkning, for eksempel tenkning i toner, i lukter osv. Vi vil også ta med bruk av følelser og stemninger. Ofte har visse former for mental virksomhet vært idealisert på bekostning av andre. Hva som har vært regnet som finest, har variert fra tidsalder til tidsalder og fra miljø til miljø. Men mennesker har evnen til å bruke mange forskjellige mentale prosesser, og et helt menneske bruker alt. Å bruke en form for tenkning hindrer ikke kreativiteten. Det som kan hindre den, er å ikke bruke andre former når det er mer hensiktsmessig. Det hele er mye et spørsmål om å ikke ta seg selv for alvorlig. Kreativitet og humor kan være nøye forbundet. Humor bruker ofte motsetninger, absurditeter og uventede vendinger og kobler ofte alvor og spøk. Mange virkelig nye ideer kan høres latterlige ut til å begynne med. De kan innebære nye og rare forbindelser mellom kjente fakta. Men forbindelsene har et element av mening eller realitet i seg. En humoristisk stemning kan ofte være et godt utgangspunkt for problemløsning.
SAMMENDRAG Det foregår mange mentale prosesser i hjernen. Mange kjenner vi til, andre ikke. En av de mest effektive måtene å bli mer kreativ på er å bruke flere av de mentale prosessene du allerede kjenner til. En typisk prosess når vi arbeider med vanskelige problemer, kan gå gjennom fem karakteristiske faser: - Forberedelse - Inkubasjon/fordøying - AHA! Innsikt. - Verifisering/produksjon. Divergent tenkning er karakterisert ved at det er vide grenser. Tankene og ideene kan være fjernt fra hverandre. I konvergent tenkning samles tankene mer og mer mot et mål eller en bestemt tankerekke. Mennesket tenker både i ord og bilder. Logikk følger bestemte regler. I intuitiv tenkning er det mer uklart hvordan tankene følger etter hverandre. Med kreativ tenkning mener vi i denne boka alle former for mental virksomhet som fører til kreative resultater.
OPPGAVER
1 Kombiner ord på venstre side med ord på høyre side og se om du får flere ideer til problemer/oppgaver/muligheter/utfordringer som du ønsker å gjøre noe med.
Jeg Livet Venner Hjem Familie Borte Arbeid Offentlige steder Fritid Fremmede Hobby Samvær Helse Venner Ferie Familie Mening Utvikling Godt Meg selv Dårlig Andre
2 Prøv å gjennomføre denne øvelsen bare ved å tenke i bilder. Se for deg ett bilde av et av målene dine, gjerne ett som er urealistisk. Du skal se deg selv for deg i en situasjon du ønsker å være i. Dvel litt ved denne fantasien. Utbroder den med flere detaljer. Finn hvilke oppgaver som må løses for at du skal nå dette målet. Husk at du hele tiden skal tenke mest mulig i bilder.
3 Ta fram en diktsamling fra bokhylla, eller lån en. Les noen av diktene og se hvilke bilder de framkaller i deg. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar