Antroposofi -Et Bærekraftig Fundament for Folk Flest!

Antroposofi -Et Bærekraftig Fundament for Folk Flest!

Antroposofi (fra gammelgresk: ἄνθρωπος, ánthropos, «menneske» og σοφία, sophίa, «visdom») kan dels forstås som en esoterisk filosofi grunnlagt av Rudolf Steiner (1861–1925), og dels som den bevegelse, gjerne kalt den antroposofiske bevegelse, som bygger på impulsen fra Steiner. Den antroposofiske bevegelsen har kommet til uttrykk på mange praktiske livsområder, slik som kunst og arkitektur, Steinerskoler, bio(logisk)-dynamisk jordbruk (en av de første formene for økologisk landbruk), antroposofisk medisin, etisk bankvirksomhet, Camphillandsbyer for utviklingshemmede og flere andre områder. Flere av de sosiale aktivitetene er inspirert av Steiners sosiale teori, kalt tregrening. De fleste praktiske aktivitetene forholder seg nokså løst til antroposofien som filosofi, og utgjør en løst sammensatt og uensartet bevegelse. Som filosofi bygget Steiner antroposofien på elementer fra tysk idealisme, Goethes verdensanskuelse, nyhumanismen, gnostisisme, østlig mystikk og naturvitenskapelige erkjennelser i samtiden. I arbeidet med antroposofiens praktiske anvendelser fikk antroposofien tidlig en sterk vekt på det estetiske med et særegent uttrykk på flere områder. Steiner beskrev antroposofien som «en forsøksmetode for det allmennmenneskelige og for allmenne verdensfenomener». Dermed uttalte han også hvilken holdning han forventet at antroposofien ble møtt med: den er ikke et ferdig og lukket «system», men en arbeidsmåte som bare kan eksistere ved at den er i kontinuerlig utvikling i og mellom mennesker. Organisering Antroposofien utgjør en desentralisert bevegelse bestående av et betydelig antall uavhengige organisasjoner og aktiviteter over hele verden. Antroposophische Gesellschaft – Det allmenne antroposofiske selskap – er hovedorganisasjonen og grunnlagt av Rudolf Steiner. Organisasjonen har hovedkvarter i Goetheanum, med navn etter Goethe, i Dornach i den sveitsiske kantonen Solothurn. Det allmenne antroposofiske selskap er organisert gjennom landsselskap i over 50 land i hele verden, deriblant Norge. Det er nesten 50 000 medlemmer i hele verden. I de enkelte landene slutter medlemmene seg sammen lokale og regionale arbeidsgrupper av ulik karakter. Antroposofisk Selskap i Norge er det norske landsselskapet som ble grunnlagt i 1923. Forløperen ble etablert allerede i 1911 gjennom opprettelsen av Vidarlosjen (Vidargruppen) i Kristiania. Landsselskapene har ingen direkte forbindelse til de praktiske virksomhetene som skole, bankvirksomhet, camphill-landsbyer og landbruk m.fl. Disse går gjerne under fellesbetegnelsen den antroposofiske bevegelse, og har sin oppgave i å virke ut mot samfunnet. Historie Det allmenne antroposofiske selskap ble opprettet i 1913 etter et brudd med Teosofisk Samfunn, der Steiner hadde vært generalsekretær for den tyske seksjonen siden 1902. Rudolf Steiners ledende rolle i selskapet var ubestridt fram til hans død i 1925. Og alle skriftene etter hans virke, har satt sitt preg på bevegelsen siden. Steiner skrev et tredvetalls bøker og holdt over fem tusen foredrag. De aller fleste av disse er utgitt i bokform, på tysk og også i norsk, svensk eller dansk oversettelse. En rekke av tekstene hans er lagt ut på nettet, både bøker, foredrag og artikler, blant annet på den engelskspråklige siden The Rudolf Steiner Archive www.rsarchive.org. Antroposofien ble i det 20. århundre en avantgarde-bevegelse som hovedsakelig hadde sin oppslutning blant akademikere og kunstnere. I vår tid er antroposofien blitt mer allment kjent. Grunntrekk Antroposofien inneholder elementer fra klassiske humanistiske og esoteriske tradisjoner som platonisme og gnostisisme. Antroposofiens verdensbilde forutsetter at mennesket og verden eksisterer på ulike plan, sju i alt, hvorav den fysiske virkelighet bare er (deler av) det laveste nivå. Den åndelige virkelighet er det primære; de høyere, overfysiske nivåene, er altså styrende for den fysiske virkelighet. Steiner beholdt hovedtrekkene i madame Blavatskys teosofi, men mente hun etter hvert hadde kommet under innflytelse fra indiske og andre østlige åndsretninger[2] Han mente østens åndelige disipliner er uegnet for vestens mennesker. Han hentet derfor i stedet fram vestlige esoteriske tradisjoner som rosenkreutzerne, og la også større vekt på vestlig filosofisk tradisjon og ikke minst et åndsvitenskaplig beskrivelse av kristendommen gjennom en rekke foredrag (Johannesevangeliet, Jesus og Kristus, Det femte evangelium m.fl). Steiner karakteristerte sin lære som en «åndsvitenskap», en moderne vei til utforskning av oversanselige virkelighetsområder. Tilhengerne av antroposofien mener Rudolf Steiners tanker har utvidet det de kaller naturvitenskapens reduksjonistiske og endimensjonale menneske- og verdensbilde. Antroposofien hevdes ikke å være et læresystem, men «en erkjennelsesvei som vil føre det åndelige i mennesket til det åndelige i verdensaltet». Steiner la vekt på de åndelige ulikhetene mellom ulike raser og folkegrupper. Samtidig vektla han viktigheten av å ikke bedømme et menneske ut fra folke- eller rasekjennetegn. I 1909 uttalte han at «det er nødvendig at den antroposofiske bevegelse i sin grunnkarakter kvitter seg med det rasemessige, at den søker å forene mennesker av alle raser, av alle nasjoner, og dermed slå bro over avgrunnen som finnes mellom ulike menneskegrupper». Han sa videre at i vår tid (1908) må rasebegrepet forsvinne. Vi kan, hevder han, ennå tale om raser, men bare i en betydning som innebærer at det egentlige rasebegrepet mister sin mening. Antroposofien står i stor gjeld til Goethe og hans fenomenologisk orienterte naturbetraktning. Steiner utvidet det han kalte goetheanisme til å innbefatte tilværelsens åndelige side. Han tok i sin kosmologi klart avstand fra den kartesianske dualismen til fordel for en monistisk filosofi. Han begrunner dette med at "virkeligheten ikke er annet enn innholdet av våre erfaringer, og monismen vet at tenkningen har kraft til å innestå for denne virkelighet". Som hovedregel regnet Steiner med tre bestanddeler i mennesket; sjel, ånd og legeme. Menneskets åndelige kjerne overlever den fysiske død, og inkarneres etter varierende tid i nye legemer.[1] Steiner betraktet jorden som et livsvesen som hadde utviklet seg gjennom det han karakteriserer som planetariske tilstander. Fra en ren varmesubstans skal jorden gradvis ha fortettet seg til den nåværende mineralske jord. Mennesket skal ha gjennomgått en lignende utvikling, som henger sammen med jordens planetariske tilstander. Alt som inntreffer i fortid, nåtid og framtid lagres ifølge Steiner i en universell hukommelse, akashakrønikene. Gjennom spesielle øvelser kan mennesket erverve et høyere klarsyn og dermed bli istand til å lese disse krønikene. Steiner hevdet selv å være i besittelse av et slikt klarsyn, og kunne berette detaljert om universets og jordklodens utvikling og blant annet om menneskehetens tidligere eksistens på kontinenter som Lemuria og Atlantis. Den svenske idéhistorikeren Håkan Lejon mener antroposofien består av to idétradisjoner, som han kaller «bildningshumanism» og «antroposofisk esoterism», der den førstnevnte har sin idéhistoriske bakgrunn i nyhumanismen, mens esoterismen skal ses som en livsanskuelse med teosofiske røtter. Han mener den doble idétradisjonen har ført til langvarige motsetninger. Praktisk virksomhet Rudolf Steiners livsverk er et av de mest omfattende, særegne og omstridte i nyere tid. Ved siden av det som muligens kan være verdens største litterære etterlatenskap (350 bind skrifter og foredrag, eller nærmere 90 000 boksider) omfatter det også en mengde originale kunstneriske, sosiale og faglige fornyelsesimpulser. Steiner vektla alltid selv det aktive, prosessuelle aspektet ved antroposofien mer enn det innholdsmessige: «Antroposofi er bevissthet om det menneskelige i meg», var en av karakteristikkene han ga. Gjennom sin praktiske og sosiale orientering skiller antroposofien seg fra de fleste andre spirituelle retninger i samtiden. I mer enn 100 år har den foregrepet flere gryende innsikter på en rekke områder, for eksempel økologisk landbruk, miljø- og naturforståelse, pedagogikk, terapiog samfunnstenkning, og Steiners arbeid har resultert i en rekke bevegelser. Antroposofien er kjent for en rekke virksomheter, og blant disse finnes blant annet: Steinerskolebevegelsen (Die Waldorfschule), som ble grunnlagt i 1919 og har avleggere mange steder i hele verden. Bevegelsekunsten eurytmi En annen type farmasi og legekunst, i dag kjent gjennom varemerker som Wala og Weleda, og gjennom Vidarklinikken i Sverige. Steiner ga også impulser til ny arkitektur. Mange antroposofiske virksomheter har bidratt til å videreføre denne arkitekturen. Forlagsvirksomhet som utgir og selger Rudolf Steiners verk og bøker innenfor den antroposofiske tematikken Antropos forlag og bokhandel. Antroposofi i Norge Norge skiller seg ut i internasjonal sammenheng ved at antroposofien har stått usedvanlig sterkt i landets åndselite siden begynnelsen av 1900-tallet. Dette har resultert i at Norge har en rekke godt etablerte antroposofisk orienterte virksomheter, både steinerskoler, biologisk-dynamisk landbruk, bærekraftig bankvesen, arkitektur, kunst og kultur og annet. Impulsene fra bevegelsen har nådd langt ut over bevegelsen selv; dette gjelder ikke minst steinerskolene, men også andre deler av bevegelsens praktiske arbeid. Antroposofene introduserte biologisk-dynamisk landbruk i Norge allerede på 1930-tallet. Denne retningen sto lenge i motsetning til andre økologiske jordbruksmetoder, liksom antroposofien lenge var fiendtlig overfor de nye åndelige strømningene, som slo igjennom på 1970-tallet og seinere. Camphill -Helsehusene: -Ble startet i 1940 i Camphill, en liten landeiendom ved Aberdeen i Skottland. Det var en gruppe krigsflyktninger, med den østerrikske legen Karl König i spissen, som her grunnla en skole for barn med spesielle behov. Da disse barna var ferdige med skolegangen, ble den første Camphill-landsbyen opprettet. Nå var det ikke lenger undervisning og oppdragelse som var siktemålet, men en livsform tilpasset den voksne alderen. Menneskesyn - Arbeidet i Camphill-landsbyene er inspirert av antroposofien som i stor grad er basert på Rudolf Steiners (1861–1925) verk. - Sentralt står bevisstheten om alle menneskers likeverd og menneskelivets åndelige perspektiv. - Menneskets innerste vesen forstås i forhold til en større utviklingsprosess, overordnet livets ytre forhold og begrensninger. I en Camphill-landsby har derfor alle den samme rett til meningsfulle livsoppgaver og et innholdsrikt liv. Det finnes ca. 100 Camphill-landsbyer og -skoler fordelt på alle kontinenter. De fleste ligger i Europa og Nord-Amerika, men det er også landsbyer i drift i Afrika, Israel, samt noen små spirer i Asia. De norske Camphill-landsbyene har gitt praktisk og økonomisk støtte ved etableringen av landsbyer i Russland, Estland, Latvia og Tsjekkia. Camphill-landsbyene i Norge tilbyr et helhetlig bo- og arbeidsfellesskap for unge og voksne med særlige omsorgsbehov. Landsbyene er grunnet på ideen om et levende og aktivt samfunn der omsorgstrengende og medarbeidere, eventuelt med sine familier, bor sammen i store og små husfellesskap. I arbeidstiden er alle sysselsatt med landsbyens mange arbeidsoppgaver; med håndverksvirksomhet i ulike verksteder, jordbruk, matlaging og hushold. Det legges vekt på nærhet til natur og mennesker. Pleien av husdyrene, dyrkingen av jorda, arbeidet med tekstil, tre og leire gir livsnære erfaringer og har en positiv og styrkende virkning. I Camphill-landsbyene pleies et variert kulturliv med teateroppførelser, sang og musikk, høytidsfeiringer og utflukter. For medarbeiderne tilbys egen utdanning samt foredrag og fagseminarer. Camphill-landsbyene er et landsdekkende tilbud og eies av en stiftelse, Camphill Landsbystiftelse i Norge, som idag driver 6 landsbyer i Norge. Disse er Vidaråsen, Vallersund, Hogganvik, Jøssåsen, Solborg og Kristoffertunet og dessuten Det Økologiske Hussom er en Camphill virksomhet. Landsbystiftelsen utgir bladet Landsbyliv fire ganger i året. - Helsepedagogiske -Hjem & skoler I tillegg finnes det seks helsepedagogiske hjem i Norge, som er bofellesskap for mennesker med utviklingshemming og bygger på det antroposofiske menneskesynet. Dette er Granly, Grobunn, Helgeseter, Rostadsheimen og Verdandi. Det er 3, -Helsepedagogiske skoler: I Oslo, på Hedmarken og Skjold i Bergen. De Helsepedagogiske hjem, skoler og Camphill-stedene er alle samlet under Norsk Forbund for Helsepedagogikk og Sosialterapi. OIKOS / Økologisk Norge: Er en fellesorganisasjon for økologisk matproduksjon og forbruk. Oikos ble stiftet 3. september 2000, for å styrke det økologiske miljøet i Norge. De tidligere organisasjonene Norsk økologisk landbrukslag (NØLL), Norsk Økologisk Urtelag og Økoprodusentane gikk da sammen om en ny organisasjon. Oikos har omtrent 4200 medlemmer (2014), både produsenter og forbrukere. Organisasjonen har kontor i Oslo, og gir ut tidsskriftet Ren Mat. CULTURA SPAREBANK - Cultura Bank, med det juridiske navnet Cultura Sparebank, er en norsk etisk bank, som ble etablert i 1997. Cultura Lånesamvirke, som ble startet 1986, dannet grunnlaget for etableringen. Cultura Bank har konsesjon som sparebank; det juridiske navnet er Cultura Sparebank, men banken markedsføres som Cultura Bank. Banken hadde i 2011 en forvaltningskapital på 475 millioner NOK. Banken ble etablert med GLS Bank i Tyskland som forbilde. Som stiftelse har ikke Cultura Sparebank eiere og styres ikke med profittformål. Banken er medlem av Sparebankforeningen, Fédération Européenne des banques Ethiques et Alternatives og Global Alliance for Banking on Values. Cultura Bank ble sammen med Merkur Andelskasse og Ekobanken tildelt Nordisk råds natur- og miljøpris i 2010 «for sitt grønne engasjement og sine bærekraftige prinsipper». -Jeg ønsker med det, å tilby et (Antroposofisk -Alternativ) - I retning av det grønne skiftet! KILDE: Wikipedia.org

Abort er ikke et problem!

Tidligere denne uka streiket tusenvis av kvinner i Polen fordi deres eget parlament vurderte å sidestille verdien på et foster fra unnfangelse, med kvinnen som bærer det. De vil fjerne unntaket i den polske abortloven som sier at man har rett til å velge mors liv foran fosteret, hvis hun er i livsfare. Forslaget innebar også å ta bort retten til å fjerne et foster som er unnfanget ved voldtekt og incest. Strafferammen for kvinner som utfører en ulovlig abort er fem år. Antakelig vil dette medført at en voldtatt kvinne eller jente ville blitt straffet hardere enn mannen som forgrep seg på henne. Heldigvis førte kvinnenes kamp frem, men de måtte kjempe hardt bare for status quo. Polens abortlov er fremdeles en av Europas strengeste. Vi feiler ved startstreken: De siste hendelsene i Polen er bare et eksempel på den bølgen av kvinnefiendtlige initiativer som skyller innover oss. I Norge har abortmoralismen foreløpig ikke fått de store konsekvensene. Vi har stått sammen og fått slått ned forslag om reservasjonsrett og obligatorisk ventetid. Kvinner har rett på helsehjelp, og vi trenger ikke beskyttelse mot “sprø innfall” om å avslutte svangerskap. Likevel er det noe med måten vi snakker om abort på, til og med på norsk venstreside. Vi spiller konsekvent på motstanderens banehalvdel, ved å delta i øvelsen med moralske graderinger om gode og ikke gode grunner til å velge å avslutte svangerskap. Det males ofte med bred pensel om de moralske kvaler kvinner går gjennom når de avslutter svangerskap, for å understreke at abort ikke er noe kvinner tar lett på. Ingen tar til motmæle når det gjentas til det kjedsommelige at «abort ikke skal brukes som prevensjon». Som om det finnes en masse norske kvinner som går rundt og vurderer fordeler og ulemper ved abort som prevensjonsmiddel. Allerede på startstreken i debatten om abort feiler vi altså, i det vi godtar premisset om at abort er et problem som vi må bekjempe.

Bekjemp uønsket graviditet, ikke abort! 6. juni i år ble helse- og sosialbyråd Inga Marte Thorkildsen intervjuet i Aftenposten om det gode tiltaket med gratis prevensjon og veiledning til unge kvinner, som skal utvides fra Grünerløkka bydel til også å omfatte Bjerke og St Hanshaugen i Oslo. Inga Marte Thorkildsen (SV), byråd for eldre-, helse- og sosialtjenester synes det er viktig at Oslo høster erfaringer ved å ta med flere bydeler. – «Vi må bruke ulike virkemidler for å få ned aborttallene», sier hun. Hovedformålet som trekkes frem, i en artikkel som for øvrig har tittelen «Utvider kampanjen for å få ned aborttallene i Oslo», er altså ikke først og fremst at kvinner og jenter ikke skal bli uønsket gravide, men at de ikke skal ta abort. Det er ikke det som skjer med kvinnene (den uønskede graviditeten), men det de gjør (aborten) man må bli kvitt. Å kjempe om språklige finurligheter kan fremstå smålig i lys av de kampene våre medsøstre kjemper både i land som ligger langt unna oss geografisk og kulturelt, og i mer nærliggende land som Polen, Irland og Malta. Men skal vi kunne bidra i den kampen må vi begynne med å rydde i egne rekker. Hvordan vi snakker om abort former måten vi behandler ufrivillige graviditeter og abort politisk. Med retorikken vår er vi med på å gjøre et viktig verktøy for kvinners kontroll over egen kropp til en uting som må bekjempes. Abort er ikke et problem. Det er en løsning. Women on Waves er en fantastisk organisasjon som fordomsfritt og kompromissløst forsvarer kvinners rett til abort, Ikke bare i ord, men i konkret aborthjelp der andre tilbud ikke finnes. Vi i Globaliseringskonferansen er stolte over at organisasjonens Hazal Atay kommer til oss, og forteller om sitt banebrytende arbeid i sesjonen «War on women» søndag 30. oktober. Teksten sampubliseres med bloggportalen Radikal Portal. Der finner du i tillegg mange andre spennende tekster om abort og feminisme.

Å Finne sin Plass i Samfunnet

https://docs.google.com/document/d/1WxarrQlja0FLbc3sor0gXJfv68eaRcZDaNNOkbf-cjk/edit?usp=docslist_api

Framtidens Skole for Fred!

- FRAMTIDENS SKOLE FOR FRED :

Av: John Even Hjerding “Vi lever i en tid hvor krig, okkupasjon, terror og lovløs borgerkrig preger hverdagen til hundretalls millioner av mennesker over hele kloden. Typisk for de fleste konfliktene som herjer verden er at NATO og alliansens medlemsland aktivt bidrar til den stadige opptrappinga av konfliktnivået. Deltakelsen skjer direkte eller gjennom stedfortredere, som oftest dekket bak slagord om «human intervensjon» | Men om vi gir barn & unge utdanning reddes også menneskeliv. Naturvern Mangfoldet i naturen er avgjørende for at mennesker, dyr og planter kan leve på jorda. Samspillet mellom de millioner av arter som befolker planeten har utviklet seg gjennom milliarder av år, men nå står naturen foran et tap av mangfold den ikke har sett på svært lang tid.Forskere anslår at hastigheten og omfanget på artsutryddelsen som foregår i dag er opp mot 1000 ganger større enn normalt. Om denne trenden fortsetter kan så mye som en tredjedel av alt liv på kloden gå tapt innen midten av dette århundret, og hastigheten og omfanget av utryddelsen kan bli enda større dersom tiltakene som er nødvendige for å bevare mangfoldet ikke fattes. Masseutryddelser har hendt flere ganger gjennom jordas historie, sist ved at dinosaurene døde ut for omtrent 65 millioner år siden, og årsakene har vært forskjellige. Det som skiller dagens artsutryddelse fra tidligere er at den skyldes en arts dominans over alle de andre artene, nemlig menneskets. Både det at mennesker ødelegger leveområdene til artene, jakter på dem til bestandene er farlig lave, og endrer klimaet på jorda uten at artene klarer å tilpasse seg bidrar til at naturmangfoldet reduseres dramatisk. Det at mennesker er skyld i artsutryddelsen skaper en veldig spesiell situasjon. Selv om det er vår skyld at naturmangfoldet blir ødelagt, kan vi også forhindre at det skjer. Dersom vi bevarer de viktigste naturområdene, unnlater å overbeskatte og overfiske artene i naturen, og reduserer klimagassutslippene våre slik at klimaet på jorda ikke blir varmere, kan vi stoppe tapet av naturmangfold. EN SKOLE FOR FRAMTIDEN : Skole gir ikke bare barn beskyttelse, men også kunnskapene til å unngå krig & fattigdom, god helse og et håp for fremtiden. Barnekonvensjonen slår fast at alle barn har rett til en utdanning som gir dem mulighet for utvikling. SUBSIDIENE: “Bistand til fattige land har pågått i mer enn 50 år, med samlede overføringer opp mot 200 milliarder kroner. Norske aktører vil skape fred i en lang rekke konfliktområder, i tillegg til militær innsats for å stabilisere krigssoner. Ord som "humanitær stormakt" er brukt om Norges internasjonale misjon. Fredsbyggende innsats. Innsatsen skal samordnes og økes. Norge har stilt seg bak FNs tusenårsmål om å avskaffe ekstrem fattigdom og sult, innen 2015. I Norads nye strategidokument heter det at bistand og "fredsbygging" skal ses i sammenheng som integrerte deler av utenrikspolitikken. Overføringene til fattige land skal opp; den fredsbyggende innsatsen i konfliktområder skal intensiveres. UD skal samordne det norske arbeidet for en bedre verden. En første begrunnelse for den utenrikspolitiske profilen er at en bedre verden har humanitær verdi i seg selv. En annen begrunnelse er at jevnere fordelt rikdom og mindre krig og konflikt har betydning for sikkerhet og velferd også i Norge. En tredje begrunnelse er at innsatsen gjør Norges navn til en verdifull merkevare, gir en utenrikspolitisk kapital å trekke på når vi forhandler om handelsvilkår, søker samarbeid eller ønsker garantier fra større makter - for et lite land i et svekket NATO og utenfor EU. -Usikkert om det hjelper. De to første begrunnelsene forutsetter at innsatsen hjelper. Gjør den det? En konklusjon i trebindsverket om norsk u-hjelp var at det var usikkert om milliardstøtten hadde gitt mindre fattigdom og mer økonomisk vekst. Noen prosjekter har gitt lokal vekst. Andre prosjekter har vært mislykkede eller direkte skadelige. Bistand kan gi en vekstimpuls, men det kan også passivisere, svekke lokalt næringsliv, hemme utviklingen av lokal ekspertise og holde korrupte regimer ved makten. RETTEN TIL SKOLEGANG : Antallet barn som ikke går på skolen er halvert siden tusenårsskiftet. Det er svært gledelig. Likevel er det fortsatt nesten 60 -millioner barn verden over som ikke får begynne på skolen. Halvparten av dem bor i områder som er preget av konflikt og kriser. Like alvorlig er det at 250 millioner barn i barneskolealder ikke kan lese enkle setninger, de fleste av dem til tross for at de har gått på skolen. De fattigste barna er hardest rammet. Når katastrofen inntreffer : Altfor mange barn får ikke mulighet til å gå på skole fordi de lever i konflikt og krisesituasjoner. Vi har ikke lov til å gi opp disse barna, selv om det er krevende. Redd Barna har mange års erfaring med utdanning i slike situasjoner. Det er viktig at skolen kommer på plass raskt etter at en væpnet konflikt har oppstått eller at en naturkatastrofe har skjedd, som for eksempel på Filippinene etter tyfonen i november 2013. Skolen kan være en overlevelsesarena for barn i en akutt krise, ved at den formidler informasjon og tjenester som er nødvendig, enten det gjelder vann, ernæring, hygiene eller beredskap. Skolen kan bidra til en normalisering av en ellers ekstrem hverdag for barn og bidra til at barna får bearbeidet sine opplevelser. Men først og fremst er skolen viktig for å sikre at barn lære, og at de slipper store avbrudd i læringsprosessen. Jo lenger et barn er utenfor skolen, desto større risiko for at det ikke kommer tilbake igjen. De unge generasjonene trenger kunnskaper og ferdigheter for å bygge sine samfunn for framtida. Selv om mye kan gjøres som respons på en krise, er forebygging og beredskap enda viktigere for å sikre at skolen kan fungere som en del av sitt langsiktige arbeid. Det innebærer også å sikre skoler mot angrep og militær okkupasjon i konflikter. Norge er det landet i verden med flest Steinerskoler pr. innbygger. Men fortsatt er det mange som ikke riktig vet hva disse skolene står for og inneholder. – Steinerskolen setter mennesket i sentrum. Skolefagene står ikke over eleven, de er inspiratorer og impulsgivere for barnas utvikling, sier Arve Mathisen ved Rudolf Steinerhøyskolen i Oslo. Mange ser for seg en time i Steinerskolen som et virvar av malerkoster, tegnesaker, leire – og barn i fri utfoldelse. Klasserommet, som ser ut som et pilotprosjekt for frittenkende arkitekter uten fast arbeid, er kanskje forlatt til fordel for friluft og ringdans. Andre vet at Steinerskolen er en skole der orden og ryddighet verdsettes på lik linje med skapende frihet, at den er en skole for alle, hvor barna lærer alt norsk skolelovgivning ber om. Og at det offentlige skoleverket på mange områder har tatt etter Steinerskolen. Likevel har Steinerskolene en pedagogisk profil som i vårt samfunn står for en annerledes betoning, for eksempel at ”hele mennesket” settes i fokus, og ved at ”det kunstneriske forbinder tanke, følelse og vilje”. I Norge har vi ca. tretti Steinerskoler, og omtrent femti ditto barnehager. Med andre ord; flest Steinerskoler per innbygger i verden. Det var Rudolf Steiner, antroposofiens grunnlegger, som skapte denne pedagogikken ut fra sitt arbeid med å forstå mennesket som både et jordisk og et åndelig vesen. Er Steinerskolen en antroposofiskole? – En antroposofiskole er den ikke, svarer Arve Mathisen ved Rudolf Steinerhøyskolen i Oslo. Den er en skole for alle, uansett livssyn og eventuelle tanker om et spirituelt eksistensplan. Steinerskolen er et pedagogisk alternativ som bygger på en bestemt pedagogisk tenkning. Det er ikke meningen at man skal være ”antroposof” for å kunne gå på Steinerskolen, eller for å kunne sende barna sine dit. Men det er nok en fordel med en viss aksept hos foreldrene for at det finnes noe egenartet og individuelt i deres barn, og at dette individuelle er barnets mest verdifulle ressurs dersom det får komme til utvikling på en riktig måte. En bedre skole? – Hva bør man tenke igjennom når man skal vurdere om Steinerskolen er det rette for sitt barn? Mange tror kanskje at man må være spesielt kreativ for å trives der? – Der er en myte at Steinerskolen er en skole bare for spesielt kreative individualister. Det er den ikke. Du nevner ordet kreativitet, og da kan det være interessant å spørre seg hva vi legger i dette begrepet. Kreativitet blir ofte knyttet til en tradisjonell kunstnerisk virksomhet, mens på Steinerskolen ønsker vi at våre elever skal være kreative på mange plan. Når vi snakker om at hele mennesket skal komme til sin rett i undervisningen, mener vi naturligvis at også konkret faktalæring og en analytisk tenkning har sin plass blant skolens kreative utfordringer. På ungdomstrinnet er vi, for eksempel, opptatt av å utvikle en spennende naturfaglig pedagogikk basert på elevenes evne til iakttagelse og selvstendige dømmekraft. Det er mye å ta tak i på Steinerskolen for et interessert intellekt. Elevene utfordres ganske tidlig til selvstendig tenkning, samtidig med at de er kunstnerisk aktive. Det er nettopp mangfoldet vi tilstreber. I Steinerskolen settes barnet i sentrum. Fagene står ikke ”over barna”, som noe de må strekke seg mot, og nå opp til. De gir barna en vei å gå, utfordringer hvor de kan lære å kjenne seg selv, og bli trygge på seg selv. "Ta for eksempel grammatikken; der vil læreren legge vekt på slike ting som at i verbene, der kjenner du igjen handlingene, din vilje. I adjektivene, om noe er vakkert eller avskyelig, kjenner du igjen din følelse. I substantivene, tingenes navn og deres begrepsmessige sammenheng med alle andre ting, der finner du din tenkning. Slik vil Steinerskolen hele tiden legge vekt på en gjenkjennelse av det menneskelige. Også i det abstrakte. Dette bør foreldrene være inneforstått med. De som vurderer å la barna begynne på Steinerskolen, kan kontakte nærmeste Steinerskole og be om invitasjon til skolens informasjonsmøter. Det finnes også en ganske rikholdig litteratur om Steinerpedagogikken, og man kan abonnere på tidsskriftet Steinerskolen. Enkelte steder bør man melde barna inn så snart som mulig da det ellers kan være vanskelig å få plass. – Du mener at Steinerskolen er en bedre skole enn den offentlige? – Jeg tror på Steinerskolen, og er ikke i tvil om at jeg ville satt mine barn der. Men det ville ikke være riktig av meg å si om det ene er bedre enn det andre. Det kommer an på hvilken skole som er riktig for barnet. Jeg er helt åpen for at Steinerskolen kan være et galt valg for foreldre som har andre pedagogiske holdninger. SKOLEDAGEN : - Hva skiller hverdagen i en Steinerskole fra en skoledag i den offentlige skole? - Inndelingen av skoledagen vil nok oppleves veldig forskjellig. Hver dag begynner med en dobbelttime i et konsentrert tema. Temaet behandles over to til fem uker, før man begynner på noe nytt. Dette kaller vi periodeundervisning. Vanligvis begynner denne økten med musiske øvelser; sang, bevegelse, instrumentalspill eller resitasjon. Fremleggelsen av det faglige innholdet er nesten alltid preget av lærerens fortelling, og kun sjelden basert på lærebøker. Elevene skaper sine egne bøker, med referater, illustrasjoner og selvstendig bearbeidelse. Etterhvert som elevene blir eldre, legger vi vekt på at de også henter stoff fra andre kilder. I disse dobbelttimene settes det av god tid til elevenes egen bearbeidelse, enten ved at de beskjeftiger seg med utformingen av sine arbeidsbøker eller ved at de maler, modellerer eller uttrykker seg i andre materialer. Når denne første økten er over, kommer de såkalte øvelsesfagene. Vi gjør et skille mellom teoretiske fag, som best undervises i fordypende perioder, og øvelsesfagene som elevene møter regelmessig hver eneste uke. Noen fag gis både som perioder og som faste uketimer, for eksempel norsk og matematikk. Steinerskolen er nok mest kjent for sin betoning av kunst, men vi har også en stor bredde innenfor tradisjonelle håndverksmessige aktiviteter. De fleste Steinerskoler har gode verkstedsrom med muligheter for tekstil-, metall-, papir- og tre-arbeid. Hver dag inneholder således teori, øvelse, og kunstnerisk eller håndverksmessig utfoldelse. LÆRERENS INSPIRASJON : – Hva er det ved Steiners tenkning og antroposofien som gjør at den egner seg så godt i skoleverket? – Pedagogikk handler jo om å formidle norsk, matematikk, historie, geografi, skriving, lesing og musikk til konkrete barn. Antroposofien kommer til uttrykk ved at læreren bruker den til å fordype seg i fagene og i barnas individuelle egenart. Antroposofien er ikke et undervisningsfag. Det er ikke slik at de som går på Steinerskolen skal bli påvirket i retning av noe livssyn. Dette ville jo stride mot Steinerpedagogikkens grunnsyn om en oppdragelse til frihet. Antroposofien er tilstede som en inspirasjonskilde lærerne bruker i sitt arbeid. Antroposofi er ikke et filosofisk system, ingen lære og heller ikke basert på dogmer. Den kan bedre forstås som et forsøk på å utvide erkjennelsens vanlige grenser ved å beskjeftige seg med de store livsspørsmålene. Svarene på disse spørsmålene vil jo ikke foreligge i noen endelig form. Også sannheten er i utvikling, hver tid vil innebære nye svar. Antropos er gresk og betyr menneske, sofi betegner visdom. De som arbeider i Steinerskolen er opptatt av menneskets og menneskehetens mange gåter. Antroposofien er et instrument til fordypning i dette. - Hvordan inspirerer antroposofien? - Steinerskolen ble startet i 1919. I de neste 5 årene holdt Rudolf Steiner en rekke pedagogiske foredrag som er samlet i ca. 25 bind. Disse uttrykker hans pedagogiske tenkning. Da Steiner ble bedt om å skape et konsept for en ny skole, bygget han på hele sitt tidligere åndsverk. I dette finner man et storslagent forsøk på å beskrive mennesket. Her kan det spores tydelige linjer til fortiden blant annet ved Aristoteles, Platon og en rekke mysterietradisjoner fra ulike kulturer. Steiners verk er samtidig preget av en modernitet og en søken etter en vitenskapelig grunn. De siste tiårene har det tradisjonelle vitenskapsbegrepet blitt utsatt for tungtveiende kritikk, og mye tyder på at et utvidet vitenskapsbegrep etter hvert også vil kunne gi rom for Steiners tenkning også når han går utover det som er fysisk iakttagbart. Jeg opplever dette spørsmålet om vitenskapelighet som meget fruktbart, og mener at det er både inspirerende og nødvendig å bevege seg på grensen av hva som er mulig å fatte med en rasjonell tenkning. Kun gjennom å sprenge grenser er utvikling mulig. Steiners beskrivelser av en oversanselig realitet bygger på iakttagelser som han forsøker å utrykke med en vitenskapelig karakter. Et eksempel kan være et så grunnleggende spørsmål som «hva er forskjellen på et levende og et dødt menneske?». Steiner beskriver hvordan han – med sin oversanselige iakttagelsesevne – kan se selve livet i et menneske, en egenskap eller kraft vi har til felles med alt annet liv. Han går videre inn på hvordan en kommunikativ bevegelsesevne som mennesket har til felles med dyrene kan komme til uttrykk for en oversanselig opplevelsesevne. Og han mener å kunne se eksistensen av den individuelle kjernen i hvert menneske. En kvalitet som er unik for den enkelte. Disse fire eksistensnivåene – det fysiske, det levende, det sjelelige og det åndelige – utdyper han i sine siste leveår også i forhold til pedagogikken. Steinerskolene kan sies å bygge på en utviklingspsykologisk pedagogikk. En Steinerpedagog vil i det minste lille barn se et helt menneske, med både en fortid og en fremtid. Pedagogens oppgave er å hjelpe barnet til en god utvikling i hver av livets faser. Hvis man sammenlikner Steinerpedagogikken med undervisningen i offentlig skole, så er Steinerskolen mer fokusert på de enkelte klassetrinnenes egenart og oppgave. Og begrunnelser for alderstrinnenes ulike pedagogiske utfordringer kan man blant annet finne ved å arbeide med antroposofien. Utviklingstrinn : – Steinerpedagogikken er opptatt av at hver av barndommens livsfaser krever sin undervisningsform og sitt faglige innhold. Vanligvis forbinder man Steinerpedagogikken med de såkalte syvårsfasene, men dersom man går dypere inn i denne pedagogikken, vil man se at hvert enkelt skoleår har sin egenart knyttet til barnas modning. Det må betones at læreren ikke trer et alderstrinnsskjema ned over elevene. Undervisningen er alltid rettet mot konkrete barn i en konkret klasse. Inndelingen i perioder på syv år danner derfor kun en overordnet ramme for Steinerpedagogikken. Den første fasen er den som ender med tannfellingen omkring syvårsalderen. Utviklingen disse første leveårene, påpeker Steiner, skjer best hvis barnet får utfolde seg i bevegelse. Vi legger derfor vekt på en rik og naturlig sanseerfaring. Erfaringer som barnet selv kan forvandle til lek. Lek ute og leker av naturmaterialer spiller her en vesentlig rolle. Moderne nevrofysiologi har pekt på bevegelsens og sansningens betydning i forhold til utviklingen av både legemlige og sjelelige egenskaper. Hvis man betoner den intellektuelle, abstrakte læringen for sterkt før syvårsalderen, da frarøver man barnet noe av dets mulighet til utvikling. Man fjerner en del av barndommens innhold. Å vente med det begrepsmessige og abstrakte, kan forsterke potensialet for nettopp slike evner på sikt. DET ABSTRAKTE : – Hvordan og når arbeider man med abstrakt kunnskap i Steinerskolen? – I andre klasse begynner den klassiske skolegangen. På Steinerskolen går seksåringene i førskolen. Syvåringene møter en undervisning som ennå er preget av barndommens mytiske bevissthet. Folkeeventyrene inntar en stor plass dette skoleåret, men gradvis kommer abstrakte elementer inn i undervisningen. Allerede innlæringen av tall-begrepene og tilknytningen av bokstavformene til deres akustiske motpart innebærer en begynnende abstrakt tenkning. Ved tolvårsalderen, i syvende klasse, har undervisningen forvandlet seg så mye at det abstrakte er tilstede i rikt monn. Da kommer naturfagene med stor tyngde, men også en større betoning av tegnene i matematikken og av utviklingslinjene i historieundervsiningen aktiverer elevenes mer abstrakte forståelsesferdigheter. Man kan se den pedagogiske utviklingen som en langsom bevegelse fra det mytiske/billedlige med utgangspunkt i eventyr og naturbilder, til det abstrakte, logiske og naturvitenskapelige. På Steinerskolen er naturfagene først og fremst fenomenorienterte. Man begynner ikke med atomer og partikler. Man begynner med å iaktta lyd-, lys- og elektriske fenomener. Gjennom iakttakelsene og de spørsmålene som dukker opp, gjenoppdager eleven selv de naturlovene som hersker. Den tenkningen de da utvikler er basert på egen iakttagelse og erfaring, noe som vi mener er med på å bygge selvinnsikt og trygghet. Dette er bedre enn å måtte lære en modell-forståelse av et naturfenomen, uten å være skapende i selv å gjennomskue og forstå. Steinerpedagogikken ser det som en pedagogisk utfordring å la den abstrakte kunnskapen oppstå gjennom elevenes egen aktivitet, ved at de tenker selv, og ikke overtar abstraksjonene direkte fra læreren eller bøkene. – Jeg leste i tidsskriftet ”Steinerskolen” at Steiner mente at det ikke var noen god idé å blande lek og læring i pedagogisk øyemed. At leken da ikke lengre er lek. Læring ved lek er svært vanlig i ordinær skole. – Det er vanskelig å skille de to begrepene. All lek kan være læring, eller i hvert fall forberedelse til læring. Barns opplevelser ute i naturen, når de klatrer i trær eller demmer opp bekker, gir et grunnlag for at de senere kan forstå naturfenomenene. På Steinerskolen er vi opptatt av at leken er verdifull i seg selv. Leken er selve barndommens naturlige virksomhet. Og vi mener at leken er mest kreativ og mest givende for barna når den får lov til å utvikle seg på sine egne premisser, uten skjulte læreoppgaver. Leken er også viktig som en rytmisk avveksling til undervisningen i klasserommet; konsentrasjon og fri utfoldelse. Steiner hevder i et av sine pedagogiske foredrag at det ikke ville være noen god pedagogikk dersom læreren begynte å dosere om bergarter og naturlover når man var ute i skogen med barna. Det frie mennesket – Individet i fokus heller enn å snike inn lærdom der det måtte være plass til det? – Steinerskolen har som sitt grunnprinsipp at læreren skal forsøke å se, respektere og fremme barnets egenart og utvikling. En utvikling til frihet. Læreren, samfunnet eller antroposofien ligger ikke som noen norm for hva barnet vil gjøre ut av sitt liv. Steinerskolen er likevel ikke en ensidig individualistisk rettet skole. Den bygger i stor grad på felleserfaring og klassesituasjonen. En betoning av det sosiale. En teoretisk begavet elev, for eksempel, vil i mange situasjoner gjøre verdifulle erfaringer ved å måtte vente litt på de andre. En viktig sosial øvelse som vil komme godt med senere. Det kan være skadelig å la den enkelte utsettes for en ensidig dyrking av hans eller hennes talenter. For å fungere i vårt komplekse samfunn er det viktig å kombinere faglige eller kunstneriske ferdigheter med sosial allsidighet. – Er Steinerskolen i forandring slik som samfunnet ellers er det? – Ubetinget ja. All samfunnsendring har betydning for skolen. Selv om samfunnets innhold og form ikke er et ideal som barnet skal tilpasse seg, så er det likevel avgjørende at elevene kjenner sin tid og sitt samfunn så godt at de er fortrolige med det, kan arbeide i det, ja - kanskje forandre det. Jeg ville ønske for alle barn at de kommer ut av skolen, uansett pedagogikk, med en gnist av idealisme som gjør dem i stand til å påvirke samfunnet der det trengs. Har Steinerskolen således endret seg mye? " På alle måter. De siste ti års teknologiske utvikling har hatt mye å si. Vi har sett to trender; mer lek og bevegelse – et forsøk på å ta opp i pedagogikken det som tidligere var de fleste barns naturlige fritidserfaringer. På den andre siden har det selvfølgelig kommet mer moderne teknologi og data-kunnskap inn i Steinerskolen. Faktisk har vi fått signaler fra vår nettleverandør om at lærere i Steinerskolen i større grad enn det som er vanlig i andre skoler, bruker data i arbeidet. Steinerskolene kan nok ikke betraktes som et typisk teknologisk miljø, hvis noen skulle tro det. Men jeg tror det er viktig å møte de siste ti årenes utvikling på to måter; ved å ta teknologien mer bevisst inn i skolen, og ved å veie opp med en større menneskenærhet, flere naturopplevelser og en pedagogikk som vektlegger mange former for bevegelse. Mye annet har også endret seg i Steinerskolene. Tidligere var det stort sett én lærer i klassen. Nå praktiseres det oftere et to-lærer-system. På den måten blir det større muligheter til å ta seg av den enkelte, samtidig som hele klassen undervises. Samme basiskunnskap – Lærer man det samme i Steinerskolen som i ordinær skole? – Elevene får de samme basiskunnskaper. Det er en lovfestet rett for alle barn i Norge. De lærer naturligvis å lese, skrive, regne. De lærer historie, fysikk og kjemi. Steinerskolens læreplan inneholder en noe annen vektlegging enn den offentlige. Ulikheten ligger i fagenes fordeling i forhold til alderstrinnene, i en stor tverrfaglighet på Steinerskolen og i en metode som bevisst forsøker å gjøre læreryrket til en kunstutøvelse, en utøvelse av den subtile livskunst som man kan kalle undervisningskunsten. Hvert år går det hundrevis av elever ut av Steinerskolen. Erfaringene viser at de klarer seg godt både i videre utdanning og i yrkeslivet. For noen år siden ble det her til lands gjort en undersøkelse blant tidligere Steinerskoleelever som viste meget positive resultater. – Dette skjer uten bruk av karaktersystem? – Uten tall- eller bokstavkarakterer, ja. Men vi har en meget arbeidskrevende evalueringsmåte som baserer seg på hyppig og god kontakt med foreldrene og på individuelt utformede vitnesbyrd der elevenes skolearbeid beskrives på en så menneskelig og objektiv måte som mulig. Her skriver læreren, i brevs form, en beskrivelse og vurdering av elevens innsats, engasjement og ferdigheter. I de første årene til hjemmet, og senere til eleven selv. Ved inntak til videregående skole omregner Steinerskolen vitnesbyrdet til tallkarakterer, slik at elevene kan komme inn ut fra samme beregningsmåte som søkerne fra offentlige ungdomsskoler. Ved opptak til universiteter og høyskoler lages det ingen slik poengsum, der brukes Steinerskolenes vitnesbyrd direkte. Da skjer opptaket på bakgrunn av dette dokumentet som altså verken inneholder bokstav- eller tallkoder. Disiplin : "Hva legger du i begreper som respekt og disiplin? – Det som blir det synlige resultat av et godt arbeidsmiljø og en varm medmenneskelighet blant alle aktørene i en skoleklasse; elever, lærere og foreldre. Dette er en utfordring i all skole. Ofte kan årsakene til uro i en klasse være av en slik art at selv den beste innsats fra alle parter kun fører til en liten bedring. Det er ikke bare i klasserommet at konflikter er vanskelige å løse. Her må læreren være aktiv på mange plan. Noen former for uro kan ikke løses ved pedagogisk innsikt alene. Ved siden av samarbeidet med foreldrene og kollegaene på skolen, er det ofte nødvendig at andre fagfolk trer støttende til. Læreryrket er en meget sammensatt utfordring. Man må ha faglig og pedagogisk innsikt, en bevegelig fantasi og evnen til å iaktta for å utvikle et godt miljø på skolen. Den skapende læreren er et viktig utgangspunkt for dette. "Tidspress - "Mange lærere i det offentlige klager over tidsmangel og pensumpress. Jeg synes det høres ut som om Steinerskolen legger opp til noe som er enda mer tidkrevende? "Jeg tror tidspress er et navn vi gir et svært dyptliggende problem. Det er ikke mange som klarer å ”leve i nuet” på en god måte. Hvor lett er det ikke å vende oppmerksomheten mot det som skal komme, eller det som har vært? Skoledagene utfyller en stor del av barnas liv. Tiden der er verdifull, ikke bare som forberedelse, selve nuet har sin berettigelse. En reise i uvirkelighetens verden – kaller den svenske forfatteren Gunilla Granath den boken hun skrev etter å ha sittet et halv år på ungsomsskolebenken. Å få til en god bruk av tiden, er en stor utfordring for skolen. En dypere forståelse av selve tiden henger sammen med at det lineære tidsbegrepet bli erstattet med ideer om en rytmisk tid, en dynamisk tid, en tid som beveger seg mellom fortid og fremtid i et opplevbart, pulserende nå. Jeg tror også den offentlige skole har gjort seg den erfaringen, i forbindelse med utarbeidelsen av den nye læreplanen, at en undervisning som er fokusert på ensidige læreprosesser, ikke spiller på lag med tiden. Steinerskolen legger vekt på at fagkunnskapene kun er ett av mange tematiske innslag i en ideelt sett ”pustende” skoledag. Det er nettopp ved spranget mellom konsentrasjon og bevegelse, matematikk og modellering, musikk og grammatikk at dypere sjikt av tidens vesen kan komme til uttrykk i pedagogikken. En rytmisk inndeling av skoledagen, med vekslingen mellom teori og fantasi, skaper grobunn for en god opplevelse av tiden, og gir samtidig en læringsøkonomi. Skolebygget – Har ikke Steinerskolen også en egen spesiell tradisjon for selve skolebygget? – Steinerskolene har hatt evne til alternativ idéskaping på mange områder utenfor selve undervisningen: Skolebygget, skoleledelse, økonomiforvaltning, terapiarbeid, dyrkemetoder i skolehagen, for å nevne noen. Skolehusene kan sies å være et bilde på en hel kultur. En arkitekt som tegner et Steinerskolebygg vil forsøke å skape et funksjonelt hus som gjennom form og farge understøtter skolens pedagogikk. Ofte er klasserommene tilpasset hvert alderstrinn. Et klasserom for småskolen har således andre farger, lysforhold og form-messige proporsjoner enn et rom tilpasset undervisningen i videregående skole. Et musikkroms arkitektur betoner klangopplevelse, en eurytmisk inspirering til bevegelse. Slik kan rommet bli et kunstverk, og arkitekturen kan føye seg inn i en overordnet idé om pedagogikken som kunstart. "Det offentlige bruker Steinerskoleideer : "Jeg synes det ser ut som om de offentlige skolene begynner å likne mer og mer på Steinerskolene. Er det riktig observert? " Det tror jeg. I læreplanen for den offentlige skolen er det mange elementer som kan ha kommet dit gjennom Steinerskolene. For eksempel skal andreklassingene der høre eventyr hver dag. Både progresjonen i historieundervisningen og vektleggingen av prosjektbasert undervisning har mange likhetstrekk med Steinerpedagogikken. – En klassisk skolekritikk er at alle barn er forskjellige samtidig som de alle skal igjennom samme skolegang. Er det et paradoks også for Steinerskolen? – Det er et paradoks. Det som gjør det til en spesielt krevende utfordring er at det i vårt samfunn vektlegges og kreves teoretiske kunnskaper med et høyt abstraksjonsnivå. Ofte går dette langt utover hva mange elever har ønske om og muligheter til å prestere. Teorifagene blir derfor et problem for store elevgrupper som utsettes for et urimelig prestasjonspress. Jeg ønsker meg en skole som ikke skaper tapere. Også i Steinerskolen er det en overvekt av teorifag. Dette henger sammen med skolens rolle i samfunnet, og kan nok først virkelig endres gjennom en generell holdningsforandring i forhold til hva som er skolens oppgave. Global utbredelse – En utfordring for skolevesenet, i alle fall i byene, er det faktum at stadig flere etniske grupper og kulturer skal forenes i klasserommet. Er Steinerpedagogikken så pass ”universell” at den passer for alle kulturer? – Det er klart at Steinerskolen har sin opprinnelse i en bestemt kultur, ved det at den har oppstått i Europa og i vår tid. Men Steinerskolene er ikke forpliktet overfor religiøse eller politiske ”konfesjoner”, og de har vist seg å være både frodige og levedyktige i andre kulturer. Det finnes Steinerpedagogikk på steppene i Mongolia og for svært fattige barn i El Salvador. Det finnes Steinerskoler i ”townships” i Sør-Afrika, i India, i Japan, i fattige storbyer som St. Petersburg og Moskva. I Sør-Afrika tillot Steinerskolene allerede under apartheid-regimet at fargede og hvite barn gikk i samme klasse. Steinerpedagogikken er jo på ingen måte bundet til Europas historie eller mytologi. Den kan lett ta opp lokale mytiske, kulturelle og håndverksmessige tradisjoner. En fordel er det også at pedagogikken ikke er avhengig av tekniske hjelpemidler, men leger vekt på hva menneskene kan gjøre ut fra seg selv. – Er det en dramatisk avgjørelse, eller er stor omstilling, å bestemme seg for å sende den håpefulle til en Steinerskole, framfor til den offentlige skolen? – Mange velger å begynne i en Steinerbarnehage. Der kan man bli kjent med denne kulturen og få tid til å sette seg inn i hva pedagogikken står for. På bakgrunn av erfaringene der kan foreldrene lettere avgjøre om de vi fortsette videre til Steinerskolen. Beslutningen om å la barna gå på Steinerskolen bunner som regel i et ønske om at barnet skal bli møtt med nettopp den holdningen som Steinerskolene står for: menneskenærhet, engasjement og respekt for individet. - Steinerskole - HEFO mener at den ideelle og primære skolen i Norge bør være Steinerskolen, dette fordi at: Steinerskolen legger mer tilrette for at elevens kvaliteter blir hovedfokuset og at forventningspresset og terskelen for å mestre skal være stabil. “Steiner-Skole -Forbundet vil på sikt vil bli omorganisert til et FAU : Det vil også tas sikte på å endre realfagene RLE & Samfunnsfag samt Mat & Helse til et helt nytt og allsidig fag forstått som HMS : Helse -Miljø & Solidaritet : -Her skal hovedtyngden av undervisningen foregå, via : 1a) (Solidaritet: “Aktiv deltagelse i timene,gjennom gruppeoppgaver / WorkShops & InterChange i endt Semester | 1b) - Rollespill & Eurytmi : “Som et tiltak, for å lettere kunne sette seg inn i andres situasjon & tenkte scenarioer basert på virkelige hendelser, -herunder : (Solidaritet & VideoRefleksjon) og beherske minimum 2 språk, samt at elever som viser velvilje (til leksehjelp for innvandrere : Bidrar til et bedre klassemiljø, & kan til godtgjørelse, bli forfremmet med fortrinnsrett til elevrådet og elevråds-representering. 1c) Vi vil også gjøre kommunikasjon til et obligatorisk fag innenfor yrkesfagene, slik at respekt for enkeltindividet og menneskes egenart, godt blir ivaretatt. 2a) HELSE : På Helsebiten vektlegges kunnskapsformidling og framhevelse av det beste i hvert enkelt menneske, for ngen er perfekte og det betyr også at elevene etter endt semester, kan forholde seg til leveregelen : Min YtringsFrihet slutter der Din Begynner. 2b) MILJØ : -Sunn mat er viktig for en go fysisk & mental helse. Derfor mener HEFO, at det er nødvendig å forberede seg på botrening via matlaging og ryddighet: -Samtidig som det vil være enklere for fremmedspråklige elever og etnisk norske å omgås hverandre, (Som i utløpet bidrar til å utslette myter og uvitenhet om hverandres kulturforskjeller.Som deretter bidrar til solidaritet med mennesker på flukt. LærePlanen skal hete: “R.I.K.T-21 : R-ESPEKT I-NKLUDERING / K-UNNSKAP & T-RIVSEL “MED BÆREBJÆLKENE: 1: ÅPENT SINN 2: ÅPENT HJERTE & 3: ÅPEN VILJE. “HEFO VIL DERFOR GJØRE TILBUDET OFFENTLIG, SLIK AT ALLE KAN DRA NYTTE AV DENNE UNDERVISNINGS-METODEN ! Kilder : https://antikrig.org/category/nato/ | http://www.reddbarna.no/vaart-arbeid/utdanning | http://arvema.com/tekster/am-intervju-altnett.htm

STOPP -NATO!

“Vi lever i en tid hvor krig, okkupasjon, terror og lovløs borgerkrig preger hverdagen til hundretalls millioner av mennesker over hele kloden. Typisk for de fleste konfliktene som herjer verden er at NATO og alliansens medlemsland aktivt bidrar til den stadige opptrappinga av konfliktnivået. Deltakelsen skjer direkte eller gjennom stedfortredere, som oftest dekket bak slagord om «human intervensjon». “De aggressive framstøta til NATO-landa går stadig oftere imot interessene til stormaktene Kina og Russland. Handelskrig, krigsretorikk og det åpne maktspillet vekker igjen til live marerittet om en ny verdenskrig. Framferden til militæralliansen NATO kan gjøre marerittet til virkelighet. Disse konfliktene utgjør også en stor trussel mot oss i Norge. “At landet vårt ligger strategisk til rette ut mot Nord-Atlanteren, har mye olje og energi, grenser mot Russland og er medlem av NATO gjør Norge til et viktig mål for Russland og også til et land Russland kan angripes fra i en eventuell væpna konflikt. - NATO-medlemskapet med sine unntakslover og Stay Behind-grupper er en permanent trussel mot norsk selvstendighet og det norske folk. Jens Stoltenberg er utnevnt til ny generalsekretær for NATO. Det er en belønning for blant annet at Norge var ivrigst i klassen da NATO terrorbomba Libya i 2011. “Det offisielle Norge jubler, men for det norske folket innebærer utnevnelsen at Norge vil stille seg i første rekke når NATO går til nye angrepskriger. - Militariseringa vil skyte enda mer fart. Norge vil i økende grad bli et område for militær oppbygging og øvelse. Økt overvåking og innskrenking av demokratiet går hånd i hånd med militariseringa, slik PST viser med sin iver etter å registrere alt vi gjør og foretar oss. - Krigens menneskeslakt påfører flere og flere av våre medmennesker verden rundt sorg og lidelser. De fleste i Norge sitter trygt i sine hjem og sier det er sørgelig, stakkars dem, men velger likevel å tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer dem selv. - Demonstrasjoner mot krig og okkupasjon klarer bare å samle noen hundre mennesker. Motstanden mot krig og norsk NATO-medlemskap er på et historisk bunnivå. Det finnes ikke lenger noen opposisjon på Stortinget mot den politikken som gjennom medlemskapet i NATO gjør Norge til en krigerstat. “Krigsherrenes uimotsagte politiske innflytelse har vokst fram fra finanskapitalens og storbankenes søken etter å eie alt og alle. For å erobre nye ressurser, nye markeder og markedsandeler må konkurrenter og rivaler ryddes av veien. Norske storselskaper som Statoil eller Telenor er ikke bedre enn andre. “De krever at Norge forsvarer deres erobringer og interesser overalt på kloden, om nødvendig militært. Det er denne profittlogikken som har trengt inn i det politiske systemet og som truer med å styrte menneskeheten ut i nye blodbad. Samtidig nærer krigsretorikken hatet mot de som er annerledes. Ut av voldens logikk vokser det en forståelse av dem og oss. I Europa, Australia, Amerika og Russland kommer dette til uttrykk gjennom økt oppslutning om rasistisk høyrepopulisme og voldelige fascisme. - I Afrika og Asia vokser en stadig mer brutal og reaksjonær islamisme fram av krigens barbari. Det er på tide at noen tar til motmæle og at den historisk tradisjonelle norske motstanden mot militarisme gjenreises. Det må i norsk offentlighet og det norske politiske liv gjenskapes et rom for motstand mot krig og norsk NATO-medlemskap.

"Jihadistene i Syria får månedslønn fra USA, og er våre: "Allierte..

"Jihadistene i Syria får månedslønn fra USA, og er våre: "Allierte.. USA har begynt å betale månedslønn til jihadister som de trener opp til å slåss mot regjeringa i Syria.. Lønnsnivået ligger på mellom $250 og $400 i måneden, alt etter kompetanse. Det er Pentagons talsperson, marinekommandant Elissa Smith som sier dette i følge USA Today. USA startet opprtreninga av, opp i alt 3000 krigere i løpet av 2015 og 5400 i 12-månedersperioden. Terroraksjonene er sjokkerende, men det er da også meningen. Dette er en del av strategien til Den islamske staten. De har gjort det helt klart at de vil videreføre sin "jihad" på denne måten. Terroraksjonen fant sted bare dager etter at IS hadde erklært at de ville bruke ramadan i år til å utøve terror. "Tidligere har de erklært at de vil slå til mot europeiske hovedsteder, som for eksempel Roma.. Alle de store avisene i Italia har hatt trusselen fra Det islamske kalifatet på forsidene: «Siamo al sud i Roma …» «Vi befinner oss sør for Roma», underforstått: Vi kan angripe dere når vi vil! - Og italienske myndigheter skjønner at dette ikke er en tom trussel. Amerikanske eksperter sier at Den islamske staten nå har konsolidert seg i Libya og opprettet det de kaller Kalifatet Tripoli. En talsmann sier til ABC News at «De (IS) eier nå mer eller mindre Libya.» En annen sier: «Vi har ingen kontroll der og ingen autoritet der.» Den libyske ambassadøren til De forente arabiske emiratene sier i et intervju: På grunn av sine ressurser er Libya blitt en minibank, en bensinstasjon og en flyplass for IS. Dette er en tilstand av fornektelse av dette, og det er ekstremt farlig.

"IS KONTROLL OVER NYE OMRÅDER.. - "IS har vist en forbløffende evne til å etablere seg og sikre seg kontroll over nye områder. - Da jihadistene i Banghazi fikk hjelp av NATO til å styrte Gaddafis regime, ble IS, - Den viktigste rekrutteringskilden til det som skulle bli IS i Syria og Irak. Nå som de er konsolidert der, kommer mange av jihadistene tilbake til Libya der de har fordrevet regjeringa og parlamentet fra hovedstaden. Den islamske staten erklærte for noen måneder tilbake, at de : "Annekterer territorium i Algerie, Libya, Sinai, Saudi Arabia og Jemen.. Og det er sannsynlig at de vil bruke samme modell i Afghanistan og Pakistan. Obama har innrømt at det ikke finnes moderate syrere som slåss mot Assad-regjeringa. - Så på tross av at norske medier stort sett later som noe annet, så er det nå velkjent at USA under hele krigen i Syria har gitt direkte militær og økonomisk støtte til jihadistene i Syria. USAs regjering har innrømt sin direkte støtte. Dette ble godkjent av fredsprisvinner Obama alt i 2012. Og det handlet om våpen, utstyr og penger, blant annet våpen fra Libya. Støtten til jihadistene fortsatte i 2013, og nå er de altså over på fastlønn fra den amerikanske staten" USAs ulovlige og forbryterske krig mot Syria via stedfortreder ødelegger enda et land og driver millioner av mennesker på flukt. Men kommer det så mye som ett kritisk ord fra de som kaller seg norske politiske ledere? Nei, ikke et knyst, det eneste de krangler om er hvem av dem som er snillest når det gjelder å ta imot en liten brøkdel av ofrene for USAs krig. : "Men aldri et krav om å stoppe krigen..

- USA visste i 2012 at IS ville lage en stat i Syria & så det som positivt ..

"USA VISSTE ALLEREDE I 2012 AT (IS) VILLE LAGE EN ISLAMSK STAT I SYRIA & ANSÅ DET SOM POSITIVT : http://www.hefo.info/index.php/visjonen/visjonen-13-03-2016 Hvorfor kunne Den islamske staten i Syria og Irak oppstå så fort ut av nesten ingenting, og hvordan kunne den oppnå så stor framgang? Dette er spørsmål som mange har stilt, men som det har vært vanskelig å få svar på. *Nå er det frigitt dokumenter fra USAs militære etterretning som viser at USA alt i 2012 - -Visste at salafistene, ville prøve å etablere «et fyrstedømme» i Syria & at USA og deres allierte så positivt på det.. Det er noe svært merkelig med IS, eller Den islamske staten. Gruppa oppsto tilsynelatende fra ingenting. Så plutselig hadde de en større hær som feide inn i Irak med en kolonne hvite Toyota SUV-er og fikk den irakiske hæren til å fordufte som vann i ørkenen. Og så har USA og Golfstatene med lettlurte nasjoner som Norge på slep, startet en krig mot dem som ikke ser ut til å ha verken taktikk eller strategi. I hvert fall hvis hensikten er å bekjempe IS. Fra kontorer på hemmelig sted har amerikanske etterretningsoffiserer hjulpet arabiske regjeringjer med å kjøpe våpen, inklusive en svær ordre fra Kroatia, og valgt ut de opprørskommandantene og gruppene som skulle motta våpnene ved ankomst, i følge amerikanske tjenestemenn som uttaler seg under forutsetning av at de får være anonyme. “Et konservativt anslag på den lasten disse flygningene hadde med seg er omkring 3500 tonn militært utstyr,” sier Hugh Griffiths, fra det svenske fredsinstituttet SIPRI, og fortsetter: “Det omfanget og den hyppigheten det er snakk om viser at det dreier seg om en vel planlagt og koordinert hemmelig logistikkoperasjon.” Våpentransporten var så enorm at en tidligere amerikansk tjenestemann omtalte den som en foss av våpen. "I følge New York Times var tidligere CIA-sjef David H. Petraeus sentral i å få dette nettverket på plass og han var også på flere land for å få dem til å samarbeide. - Norge støtter krigen mot Assad : Da NATO bestemte seg for å utplassere Patriot-raketter på grensa til Syria uttalte den rødgrønne forsvarminister Espen Barth Eide: – Vi er svært positive til det. 9. desember 2012 uttalte samme Eide at Norge nå anser den syriske opposisjonsgruppa Nasjonalkoalisjonen som den legitime representanten for det syriske folket. Dette representerte ei ny, krigsaktivistisk linje fra Norge, som ble demonstrert i angrepet på og ødeleggelsen av Libya, som de rødgrønne sto i spissen for. Erna Solberg har bare vært lykkelig over å kunne fortsette denne linja fra Jens Stoltenberg. Men de kreftene Norge støtter i Syria er ingen andre enn ulike typer ekstreme islamister. "USA visste at de støttet IS" Den konservative gruppa Jurdical Watch har fått rettens kjennelse for å få utlevert hemmelige dokumenter fra USAs militære etterretningstjeneste (DIA). I disse dokumentene fra 7. august 2012 viser at samarbeidet med jihadistene ikke er noe hendelig uhell. Det er bevisst og målrettet. USA visste hva de gjorde og så med tilfredshet på planene om å skape et islamistisk kalifat i Syria. “… there is the possibility of establishing a declared or undeclared Salafist Principality in eastern Syria (Hasaka and Der Zor), andthis is exactly what the supporting powers to the opposition want,in order to isolate the Syrian regime, which is considered the strategic depth of the Shia expansion (Iraq and Iran).” Pentagon forutså altså at Den islamske staten ville oppstå som en direkte følge av USAs strategi, og så på muligheten for opprettelsen av et«salafistisk fyrstedømme» som positivt, fordi det ville svekke Assad. ( Og Pentagon visste om at disse salafistene fikk våpen fra våre allierte islamister i Libya. ( Jihadistene har til og med månedslønn fra Pentagon .. "VESTENS ISLAMISTER : ( Dette er altså Vestens islamister .. -De er skapt av våre fremste allierte og støttet av oss.. "Så når våre ledere gir uttrykk for avsky over disse jihadistenes blodige og sjokkerende gjerninger, så er det reint hykleri. Det er våre allierte som har væpnet dem og finansiert dem og som har sørget for at de har fått den makta de har i dag. Dette har de gjort helt bevisst fordi de vil ødelegge Syria og den sekulære syriske staten. Deutsche Wirtschafts Nachrichten skriver også om denne avsløringa: De (USA) så i et slikt scenario en sjanse for å destabilisere Syria og styrte Assad. Dokumentet er et vitnesbyrd om en fullstendig feilslått politikk, som er grunnlaget for fyktningebølgen mot Europa og den verdensomspennende innskrenkningen av borgerretter og friheter. Når Syria har 6,5 millioner internt fordrevne og 4 millioner flyktninger i andre land, så er det et direkte resultat av Vestens krig mot Syria med salafistene som redskap. ( Det er dette som er kjernen i dagens flyktningekatastrofe.!

Finans Økonomiens Fall :

Finans -Økonomiens Fall :
http://hefo.info/index.php/visjonen-04-02-2016

Stem HEFO | #Forspranget ligger i #Folkestyret

Hver underskrift teller! :

http://www.underskrift.no/vis.asp?kampanje=5491