En alvorlig sikkerhetskrise i Norden vil påvirke alle de nordiske landene. Derfor avholder Norge, Sverige, Danmark, Finland og Island stadig flere militærøvelser sammen!
Forut og parallelt med gigantøvelsen ”Trident Juncture” gjennomfører US Marines sin egen militærøvelse i Indre Troms. Norske soldater, som snart sendes til Irak, trener sammen med dem. Dette har nok gått under radaren til de fleste: US Marines har fått godkjenning fra forsvaret til å kjøre sin helt egen militærøvelse i Indre Troms. Øvelsen startet 17. oktober og varer til 6. november. Øvelsen ”Northern Screen” styres av amerikanerne selv og har ingenting med ”Trident Juncture” å gjøre. Denne militærøvelsen er kommet i stand etter ønske fra amerikanerne, og planlegges og ledes av dem. Mer enn 700 amerikanske soldater fra US Marines øver nå sammen med soldater fra Brigade Nord. De norske soldatene skal senere i år sendes til Irak og delta i amerikanskledede militæroperasjoner der.
De 700 soldatene fra US Marines som deltar i «Northern Screen» er en blanding av soldater som allerede er stasjonert i Norge, og soldater som har kommet fra USA! Akkurat nå er omlag 50.000 soldater fra 31 land i gang med en storøvelse for å teste vår evne til å operere sammen i krig.
Øvelse Trident Juncture 2018 er NATOs største full-skala øvelse på flere tiår.
Den bekrefter alliansens fornyede fokus på kollektivt forsvar av sine medlemsland og den geopolitiske betydningen av Norden som Europas nordligste flanke!
Samtidig som Midt-Norge forbereder seg på Nato-øvelsen Trident Juncture, pågår en annen øvelse lenger nord. (Der deltar det atomdrevne hangarskipet «USS Harry S. Truman» som har beveget seg nordover for å delta i øvelsen som pågår i Troms. Øvelsen styres av USA og har fått navnet Northern Screen. Det skriver Forsvarets forum!
Under denne øvelsen skal kampflyene fra hangarskipet Harry S. Truman trene på å angripe bakkemål i Norge. Ifølge Forsvaret er ikke Russland informert om øvelsen..
Fra 17. oktober blir det daglig gjennomført tokt inn mot skytefeltene ved Setermoen i Indre Troms. De amerikanske flyene bruker skarpe våpen under angrepene.
Det vil benyttes bomber under denne øvelsen. Dette er ikke en del av NATO-øvelsen Trident Juncture, det er alliert trening som foregår i Norge, sier Sven Harald Halvorsen, talsmann for Forsvarsstaben. Flyene som skal utføre øvelsestoktene mot Indre Troms vil være av typen F-18.
Det er blant annet fly av typen F-18 som skal utføre øvelsestoktene mot Setermoen i Indre Troms.
ERIC ANDERSEN: "Vi kommer hit blant annet fordi vi vil forsterke samarbeidet mellom amerikanske og norske styrker, samt å bli bedre til å operere i kaldt vær, som det kan være her i Nord-Norge på høsten og vinteren, som er sjef for Naval Beach Group i den amerikanske marinen)
MEN RUSSLAND ER JO IKKE VARSLET!: Ifølge Forsvarets forum kommer det amerikanske hangarskipet til å bli liggende et sted i Vestfjorden mellom Lofoten og Salten i Nordland.Det er første gang siden 1989 at et amerikansk hangarskip befinner seg så langt nord utenfor norskekysten.
(Norske myndigheter har ikke varslet Russland om bombeøvelsen. "Ifølge Forsvaret er øvelsen for liten til at russerne må informeres)
I løpet av de siste to årene har Norge i realiteten brutt med helt sentrale prinsipper som har lagt til grunn for norsk forsvarspolitikk siden 1949, ved at vi har fått flere utenlandske militærbaser på norsk jord, og i januar 2017 fikk vi den første utplasseringen av 330 amerikanske soldater på Værnes.
Siden er antallet utvidet til 700. Stasjoneringen på Værnes er sagt å kunne bli hovedbase for amerikanske soldater i Europa.
Amerikanerne snakker også om å utplassere amerikanske marinesoldater permanent i Indre Troms. Her har britene muligens kommet amerikanerne i forkjøpet, da det nylig ble kjent at 800 britiske marinesoldater skal stasjoneres der fra 2019.
Videre har USA planer om å gjøre Værnes og Rygge til fungerende amerikanske flybaser. Amerikanske P-8 Poseidon overvåkingsfly opererer allerede fra Andøya flystasjon.
NORGE & IRAK: De norske soldatene fra Brigade Nord, som deltar i «Northern Screen», utgjør den neste kontingenten som skal sendes fra Norge til Irak for å delta i «Operation Inherent Resolve».
Norge er ett av tjue land som har sagt ja til USA og den irakiske regjeringen om å bidra til å bekjempe IS, og Norsk militært personell ble først utplassert i Erbil ved Nord-Irak i 2015, for å trene kurdiske militser og irakiske sikkerhetsstyrker. Senere har nordmennene flyttet seg til Anbar-provinsen i Vest-Irak.
Oppdraget i Irak er typisk for den type skarpe utenlandsoppdrag som Forsvaret har engasjert seg i de siste årene. Som i Afghanistan er det ingen utsikt til at «bidraget» har noe endepunkt, det er blitt et poeng i seg selv at Norge skal delta for å vise at vi er «en god alliert». Dette var hovedkonklusjonen i NOU 2016:8, som tok for seg Norges innsats i Afghanistan.
Norske soldater fungerer som en type leiesoldater, som «takk for innsatsen» forventer Regjeringen at USA skal stille opp for når invasjonsalarmen går!
Men nå er våre leiesoldater tydeligvis ikke lenger nok, med Regjeringens aksept legger vi store deler av landet åpent for amerikanske militærøvelser.
NATO ble opprettet i 1947 i den hensikt å bygge en vestlig militær forsvarsallianse mot det som ble oppfattet som en truende, ekspansiv kommunisme fra Sovjetsamveldet. Som et tilsvar opprettet Sovjetsamveldet i 1955 Warszawa-pakten med land i Øst-Europa. Verden gikk inn i et våpenkappløp med tyngende militærutgifter. Mistilliten mellom øst og vest vokste og den kalde krigen var et faktum.
Da Sovjetsamveldet ble oppløst som følge av Gorbatsjovs glasnost og perestrojka politikk og Warszawa-pakten ble lagt ned i 1991, var begrunnelsen for opprettelsen av NATO borte. Istedenfor å legge ned NATO på det tidspunkt, utviklet man et nytt konsept som åpnet for intervenering utenfor eget område, såkalt forebyggende (preemptively), uten å være angrepet, og heller ikke nødvendigvis med Sikkerhetsrådets godkjenning.
Dette ble formalisert som ny NATO ”out-of-area” strategi i 1999. Samme år begynte NATO å rekruttere tidligere østeuropeiske land. Nå har NATO 28 medlemsland og flere står i kø, inklusive Ukraina. Flere er også med som såkalte ”partners in peace”. Alliansen er fjernt fra sin opprinnelse.
NATO ble i sin tid presentert for det norske folk som en transatlantisk forsvarsallianse. Få, om noen, forestilte seg at den skulle bli en krigsmakt som opererte i Asia og Afrika, med Norge på slep. Propagandaen for NATO er fortsatt bastant i Norge.
Vi har en regjering som tradisjonelt er forsvars- og NATO-tro og vi har en tidligere Arbeiderparti-statsminister som generalsekretær i NATO. Det er derfor vanskelig å komme igjennom med kritikk av norsk medlemskap i alliansen eller med synspunkter om at NATO har utspilt sin rolle og at dens aggressive fremferd stiller verdensfreden i fare.
Likevel, i forbindelse med diskusjonen rundt den nye langtidsplanen for Forsvaret som kanskje blir lagt frem nå i vår, kommer det frem en del synspunkter som knapt har vært diskutert offentlig før. Hva slags forsvar skal vi egentlig ha? Forsvarssjefens utredning varsler store omstillinger og utgifter som neppe er i samsvar med folks forventninger, eller lokale interesser.
Er det ikke naivt å forestille seg at lille Norge, med 5 millioner mennesker som tradisjonelt har forstått at vår sikkerhet er avhengig av at vi sees som et fredelig og vennligsinnet land og er en del av et sterkt FN, nå skal ha ambisjoner om å være så militært sterke at vi skal stå opp mot en stor nabo?
Skal vi ha et forsvar som er mer tenkt som et bidrag til stormaktenes ekspansjons- og maktønsker enn til forsvar av Norge? Skal vi virkelig kjøpe 52 svært avanserte bombefly (Joint strike fighters/F 35) og ikke ha råd til et forsvar som er tilstede rundt om i Norge og som kan forene sivile og militære oppgaver?
Hvis vi ønsker et forsvar som ikke skal være til bruk i angrep og krig, men som kan bidra til å løse akutte samfunnsoppgaver og krisehåndtering langs vår langstrakte kyst, da trengs kystvakt og heimevern og et desentralisert bosettingsmønster med folk som er glade i heimplassen sin, som bidrar med matsikkerhet og forsvarsvilje. Et slikt forsvar er neppe forenelig med NATOs interesser hvor divergerende de enn måtte være.
Derfor ti argumenter for hvorfor NATO må legges ned nå:
(1) NATO står for opprustning.
På sitt møte i Wales i 2013 ble det besluttet at medlemslandene burde bruke to prosent av sitt brutto nasjonalprodukt til militære formål. En slik overdreven investering i det militære er et direkte rov fra folk som trenger ressurser rett og slett for å overleve. Vi får krigsferd istedenfor velferd.
Det virker nærmest uforståelig og ahistorisk når den norske NATO generalsekretæren gjentatte ganger drar til Tyskland for å appellere til Tyskland om å ruste opp fra de vel en prosentene de i dag bruker på militærutgifter til to prosent.
Den tyske fredsbevegelsen, en av verdens sterkeste, er svært bekymret. SIPRI, Stockholm International Peace Research Institute, har nettopp lagt frem sine årlige tall for hvor mye ressurser som brukes til militære formål: Rundt 1.7 billioner dollar, og det kun i offisielle tall.
Forskning viser at i tillegg er store summer holdt utenfor demokratisk innsyn. International Peace Bureau har nettopp gjennomført markeringer i mange land i forbindelse med GDAMS, Den globale dag mot militært overforbruk. Mange steder sammenlignes militære utgifter med hva som trengs for humanitære formål.
10% av militærutgiftene vil langt på vei kunne møte de behov som FN har skissert for å kunne nå bærekraftsmålene verden har satt seg for perioden 2016 – 2030.
(2) NATOs ”utenfor området»-politikk har ført også Norge inn i kriger i land vi ikke har noe utestående med.
Vi intervenerer militært og bidrar til elendighet i det ene muslimske landet etter det andre med påfølgende flyktningproblematikk og fare for represalier og terror også på norsk jord.
FN antar at 125 millioner mennesker lever i akutt nød. Av disse er 60 millioner på flukt. Ifølge Høykommissæren for flyktninger er det det høyeste antall flyktninger noensinne. Det må være tillatt å spørre om ikke Ukraina-krisen kom på et gunstig tidspunkt for et stivnet NATO med behov for å reise seg etter feil og fadeser i en rekke muslimske land. Kanskje var det nyttig med en fiende mer geografisk nært for å legitimere egen eksistens?
(3) NATOs ekspansive og truende rolle overfor Russland, inklusive en streng sanksjonspolitikk, underminerer tradisjonell handel og samkvem og et løfterikt Barents-samarbeid.
Ved å bygge militær infrastruktur og overvåkingskapasitet nært opp mot grensen, ved å innlemme tidligere sovjetstater i NATO og ved å holde store militærøvelser nærmere den russiske grensen enn noen gang før, svekkes tillit og vennskap. Usikkerhet og fare for krig øker.
Vår geografi ligger fast og vi har all mulig interesse av at nordområdene forblir en fredelig samarbeidsarena. Til hjelp har vi en FN-basert verdensorden og FNs normsett som regulerer forholdene både mellom land og mellom ulike interesser innen landene. Dessuten har vi et Arktisk Råd som jobber med sirkumpolært samarbeid i forbindelse med de nye muligheter og farer ved klimaendring, is-smelting, ressursutnyttelse, transport og samkvem.
En Nordområdesatsing som ikke kommer lokalbefolkningen til gode og som underminerer århundrer med lokal kontakt mellom Nord-Norge og Russland vil på sikt bli destabiliserende og ineffektivt. Det er viktig både for fred og frihet i vårt område at Norge forvalter sitt naboskap med Russland på en intelligent måte. Stormaktsinteresser bør ikke påføre oss konflikter vi ikke kan kontrollere.
(4) NATO vil ikke kvitte seg med atomvåpnene så lenge de eksisterer.
De problematiserer ikke at alliansen har flere atomvåpen enn noen andre.
USA oppgraderer og moderniserer i disse dager sine atomvåpen, også de som er lagret i Europa: i Tyskland, Tyrkia, Belgia, Nederland og Italia.
Ifølge NATOs atomvåpenpolitikk, påberoper man seg retten til å bruke atomvåpen først, altså uten å være angrepet med atomvåpen.
NATO-medlemskapet sies å hindre at Norge kan delta i det nye Humanitarian Pledge hvor, i skrivende stund, over 130 land aktivt arbeider for å stigmatisere, forby og avskaffe atomvåpen. Hva er en fredsnasjon hvis den ikke engang kan jobbe aktivt for å kvitte seg med verdens verste masseødeleggelsesvåpen som kan tilintetgjøre både menneskeheten og kloden mange ganger?
(5) NATO reduserer FNs betydning på sikkerhetsfeltet og svekker respekten for internasjonal lov.
Norge bidra mye mer til NATO-operasjoner (les: kriger) enn til FNs Fredsbevarende styrker. Det er en høyst ubehagelig tanke at vår deltakelse i fjerne kriger skaper usikkerhet, frykt og fare her i landet. Er det rimelig at vårt NATO-medlemskap bringer oss i krig langt utenfor vår region?
(6) NATOs politiske diskurs baserer seg på de verste scenarier og stivnede fiendebilder.
Dette vanskeliggjør nedtrapping av konflikter. Denne gamle romerske tenkning som sier: Ønsker du fred, forbered krig, burde nå være foreldet, men blir brukt uhemmet av både politikere og media. I stedet burde FN gis ressurser og arbeidsmuligheter og internasjonal lov må brukes mer effektivt. I dag er verdens militære budsjett over 600 ganger større enn FNs regulære budsjett.
(7) Mediebudskapet er klart: Verden er farlig – og det trengs militære midler for at vi skal være i sikkerhet.
Men er det ikke på tide å trekke den konklusjon at det ikke finnes noen militær løsning på disse konfliktene etter så mange mislykkede ”intervensjoner”, massedrap av sivile, tortur, politisk kaos, brudd på sivile rettigheter, radikalisering og økte tilbakemeldinger i form av mer terrorisme og mennesker på flukt? Kun krigsindustrien og maktinteressene tjener på opprustning.
(8) NATO bidrar til å gjøre grensene mellom humanitært arbeid og militær intervensjon uklare, med påfølgende usikkerhet og fare for humanitært personell!
(9) Det er uklare grenser i alliansen mellom USAs globale stormaktsinteresser og øvrige NATO-lands interesser: Dette har blitt demonstrert tydelig i Afghanistan.
For første gang i NATOs historie prøvde USA etter 11.september angrepene i 2001 å bruke paragraf 5 i NATOs vedtekter som sier at hvis ett land blir angrepet vil de andre stille opp og hjelpe, men det førte ikke umiddelbart frem og USA etablerte ”the coalition of the willing” inntil NATO etter hvert ble involvert.
(10) Paragraf (5) lover at hvis ett NATO land blir angrepet, skal de øvrige komme til unnsetning: Men hvor går grensene opp mot folkeretten? NOK ER NOK!
KILDER: https://www.nrk.no/urix/russland-ikke-informert-om-kampflybombing-i-troms-1.14251635 | http://www.settnordfra.no/2016/05/hvorfor-nato-ma-legges-ned/
https://steigan.no/2018/10/northern-screen-us-marines-egen-ovelse-i-troms/
