One of the ways we use cookies is to show you useful and relevant ads on and off Norway You can read more about the ways we use cookies in our Cookie Policy. You have a number of choices using the tools described below. Some cookies are required to use the land! Review the available cookie options to select the cookies you want to accept in order to continue.
Controls: Accept the UCC Governments setting its primary web advertising cookie on this browser, used primarily to help deliver, measure and improve the relevancy of ads?
Without this cookie
You'll still see the same number of ads, and we'll use the information we have to deliver, measure and improve the relevancy of the ads you see. This includes information you provide us when you use our Nations Products, as well as device information and information from partners collected using other cookies and tracking technologies, including if you give consent to this primary web advertising cookie on other browsers or devices.
Controls in Your Countries Access
If you have a UCC account, you can manage how different data is used to personalize ads with these tools. Ad Settings: In Order 2 show you better ads, we use data that advertisers and other partners provide us about your activity off Nations Company Products, including websites and apps!
You can control whether we use this data to show you ads in your ad settings!
The UCC Audience Network is a way for advertisers to show you ads in apps and websites off the CISG Company Products. One of the ways Audience Network shows relevant ads is by using your ad preferences to determine which ads you may be interested in seeing. You can control this in your ad settings.
Ad Preferences
You can use your ad preferences to learn why you're seeing a particular ad and control how we use information that we collect to show you ads.
Off-CISG Activity
You can review your off-Facebook activity, which is a summary of activity that businesses and organizations share with us about your interactions with them, such as visiting their apps or websites. They use our Business Tools, like Facebook Login or Facebook Pixel, to share this information with us. This helps us do things like give you a more personalized experience on Facebook. Learn more about off-Facebook activity, how we use it, and how you can manage it.
More Information About Online Advertising
You can opt out of seeing online interest-based ads from Facebook and other participating companies through the Digital Advertising Alliance in the US, the Digital Advertising Alliance of Canada in Canada or the European Interactive Digital Advertising Alliance in Europe or through your mobile device settings, if you are using Android, iOS 13 or an earlier version of iOS. Please note that ad blockers and tools that restrict our cookie use may interfere with these controls.
The advertising companies we work with generally use cookies and similar technologies as part of their services. To learn more about how advertisers generally use cookies and the choices they offer, you can review the following resources:
Your browser or device may offer settings that allow you to choose whether browser cookies are set and to delete them. These controls vary by browser, and manufacturers may change both the settings they make available and how they work at any time. As of 5 October 2020, you may find additional information about the controls offered by popular browsers at the links below. Certain parts of UCC Products may not work properly if you have disabled browser cookies. Please be aware these controls are distinct from the controls that UCC in CISG offers!
Myndighetene påminner oss til stadighet om at Norge er et av verdens beste land å bo i, men faktum er at Norge faktisk ligger 17 plasser bak Sveits på offentlige internasjonale lister og meningsmålinger. Krefter i flere europeiske land og mange stater i USA arbeider for innføring av demokrati og folkestyre ala Sveitsisk modell.
Uten inntekter fra olje og fisk har de likevel skattesatser ned mot fem prosent, momsen er på 7,5 prosent og for to år siden var for eksempel årsavgift på bil omregnet til norsk valuta 333 kroner. Det beste er likevel systemet med juridisk bindende folkeavstemninger. Her stemmer man ikke på partier, ideologier og ismer, men på kompetente personer som stiller til valg slik at folket selv velger statsminister, helseminister, forsvarsminister osv. (Systemet er også grunnen til at Sveits aldri deltar i kriger da folkets valg alltid blir nei)
Folket kjenner selv hvor skoen trykker og kan fra sak til sak gi sine ja eller nei stemmer i store og mindre saker. Vil man ikke delta ved valg er man også fri til det.
DET SVEITSISKE DEMOKRATI I PRAKSIS:Fra 1848 til slutten av 2004 - ble det avholdt : (531 føderale folkeavstemninger / dvs. : 187 obligatoriske, 152 frivillige og 192 folkeinitiativer! Deltagelsen under valget lå generelt på mer enn 50% (med unntak opp til 80%) og i en viss tid har den nå ligget ca. 10% høyere enn ved parlamentsvalg!
På regjeringens hjemmeside www.admin.ch ligger det et stort arkiv for disse folkeavstemningene. På alle nivåer, kommunale, kantonale og føderale, blir det avholdt mer enn 200 folkeavstemninger per år i Sveits.For å illustrere dette vil vi undersøke de føderale folkeavstemningene i 2005.
I Sveits blir alle valg og folkeavstemninger samlet på 2 til 4 nasjonale avstemnings -dager hvert år. Innbyggerne stemmer da ikke bare i kommunale, kantonale og føderale valg, men også i folkeavstemninger. Det var tre avstemnings-dager i 2005. Noe som betyr at mye av makten ligger utenfor en folkeavstemnings rekkevidde. «Sveits er den eneste nasjon i verden der det politiske liv foregår rundt folkeavstemningene!
Landet med 6,5 millioner innbyggere (unngår populære ledere : - Og oppdelingen av den utøvende myndighet på de 7” medlemmer av dets (Føderale Råd) motvirker dermed / Ytterligere - “Personlighets Politikk.Når individuelle (politiske talsmenn) - “Hever seg over mengden”
- Lovgivningen i Nasjonalforsamlingen : Er en intrikat dans om å unngå eller vinne en folkeavstemning. De store politiske øyeblikkene i det moderne Sveits har ikke funnet sted i tilslutningen til dristige statsmenn, men i de nasjonale debattene som har trukket massene til valgurnene for å bestemme sitt lands fremtid.»
Direkte demokrati i Sveits har forskjellige kilder. Først fantes det en tradisjon med lokale og kantonale folkeforsamlinger i en del av det som nå er Sveits, (Der mannlige borgere møttes årlig på markedsplassen for å fatte de viktigste beslutningene. Dette kan i det minste dateres tilbake til det 13. århundret
I likhet med andre deler av Europa ble den første nasjonale folkeavstemningen i Sveits holdt i 1802 om en ny konstitusjon som protektorat under stormakten Frankrike!I første halvdel av det 19. århundret var det hovedsakelig de ’radikale’ liberale, som skilte seg ut fra vanlige liberale : Fordi de ikke trodde at det representative demokratiet var tilstrekkelig – som utvidet bruken av folkeavstemninger i Sveits!
Innhold : 1a) Den Utøvende Makt, dvs. Forbundsrådet: Bundesrat Conseil -Federal) 1b) Forbundsamlingen : Utgjøres av Stenderrådet & Nasjonalrådet i fellesskap.
2: Den Lovgivende Makt: Består av 2 likeverdige kamre : a) Stender-råd: Kanton Representasjon | b) Nasjonal-rådet: Er landets Folkevalgte Forsamling!
3: Valgordningen i Sveits! | B: En overmoden strategi for Norges land!
Forbundsrådet: Er Sveits' regjering. Forbundsrådet innehar samlet, rollen som landets statsoverhode: Forbundsrådet ledes av en president og en visepresident som begge velges av Forbundsforsamlingen.Forbundsrådet utgjøres av Nasjonalrådet og Stenderrådet i fellesskap. Den forente forbundsforsamlingen velger Forbundsrådet som er Sveits' regjering.
Valget skjer etter formannskapsprinsippet, det vil si slik at alle de største partiene er representert. Forbundsrådet har 7 medlemmer og en funksjonstid på 4 år, som er den samme som det parlamentet har. Forbundspresidenten velges for 1 år, av gangen: Blant regjeringens medlemmer og fungerer som den første av likemenn. Representantene i de “2 kamrene møtes også som en forent nasjonalforsamling for behandling av bestemte saker knyttet til forvaltning.
Stende -Rådet : Er et organ for representasjon av kantonene. Delstatene i den sveitsiske konføderasjonen. Stenderrådet har 46 medlemmer. Kantonene har 2 - Representanter hver (Uavhengig av folketall : Slik at halvkantonene (Obwalden, Nidwalden, Basel-Stadt, Basel-Land, Appenzell Ausserrhoden og Appenzell Innerrhoden) har 1” representant hver.
Nasjonalrådet består av 200 medlemmer og er landets folkevalgte forsamling. Valg til Nasjonalrådet foregår etter proporsjonal representasjon med kantonene som valgkretser. En gjennomsnittlig valgkrets har 36 000 velgere, men alle kantoner har rett til å velge minst én representant, uavhengig av kantonens størrelse.
Kvinner fikk stemmerett til Nasjonalrådet i 1971. Stemmerettsalderen er fra 1991 av 18 år. Valgordning: Medlemmene av Forbundsrådet velges enkeltvis av det samlede parlamentet kalt Forbundsforsamlingen (Bundesversammlung), bestående av Nasjonalrådet og Stenderrådet . Perioden er i 4 år og medlemmene av regjeringen kan gjenvelges.
Det er ikke vanlig at et sittende medlem av regjeringen taper et forsøk på gjenvalg. Regjeringsmedlemmene bestemmer selv om de vil sitte hele perioden ut. Likevel er det ikke sjelden at regjeringsmedlemmene går av før valgperioden er ute. Dersom et medlem av regjeringen går av før valgperiodens utløp, vil det gjerne være resultatet av press fra vedkommendes parti eller gruppe i parlamentet.
Regjeringen kan som følge av det politiske systemet, ikke tvinges til avgang gjennom et parlamentarisk mistillitsvotum. Motsatt kan heller ikke parlaments -flertallet sikre regjeringens levetid! Dette systemet medfører at de to statsmaktene, regjeringen og parlamentet arbeider relativt selvstendig. Det hender at parlamentet ikke vedtar et forslag fra regjeringen, eller at det oppstår dissens i regjeringen. | Den obligatoriske folkeavstemningen ble innført i 1848! For hvert tillegg til grunnloven, Er regjeringen forpliktet til å avholde en folkeavstemning (Så vel som for Sveits’ tiltredelse til internasjonale organisasjoner og presserende lover der den frivillige folkeavstemning ikke gjelder!
Sosialistene spilte en betydelig rolle i den “Demokratiske Bevegelsen :Som fra 1860 av agiterte for ytterligere utvidelse av de direkte-demokratiske rettighetene i store deler av Sveits.En bindende folkeavstemning (folkeinitiativ) der borgerne kan ta initiativ til en folkeavstemning over forslag de selv har utarbeidet, ble holdt for første gang i Zürich i 1869!
Direkte-Demokrati var også et populært ideal i den sosialistiske bevegelse i mange europeiske land.(Volksgesetzgebung / folkelovgivning)
Det var da tatt inn i programmet for grunnleggelsen av det tyske Sozialdemokratische Arbeiterpartei (det sosialdemokratiske arbeiderparti) i 1869.
I programmene fra Gotha i 1875 og Erfurt i 1891, inntok direkte demokrati også en nøkkelposisjon. Alle Folkeavstemninger i Sveits : Er Bindende på Alle Nivåer!
Den obligatoriske folkeavstemningen ble innført i 1848! For hvert tillegg til grunnloven, Er regjeringen forpliktet til å avholde en folkeavstemning (Så vel som for Sveits’ tiltredelse til internasjonale organisasjoner og presserende lover der den frivillige folkeavstemning ikke gjelder.Den frivillige folkeavstemningen stammer fra 1874. Med 50.000 underskrifter fra borgerne innen 100 dager etter at en parlamentarisk akt er offentlig publisert, kan folk presse gjennom en folkeavstemning om loven!
(Opprinnelig gjaldt dette ikke lover som parlamentet hadde erklært som presserende, men da parlamentet begynte å misbruke denne muligheten og erklærte alle slags lover som presserende, bestemte man gjennom en folkeavstemning at presserende lover kunne bli virksomme umiddelbart, men måtte alltid underkastes en obligatorisk folkeavstemning etterpå.
Det konstitusjonelle folkeinitiativ (forkortet til folkeinitiativ/ innbyggerinitiativ) ble innført i 1891 og gir borgerne rett til å få en folkeavstemning om sine egne skrevne lovforslag dersom de i løpet av 18 måneder samler 100.000 underskrifter. Dette lovforslaget kan enten ha en generell formulering som omformes til en lov av en parlamentarisk kommisjon, eller være utformet som en presist definert lovparagraf som parlamentet ikke kan endre eller gjøre noen tillegg på.
Hvis det er vedtatt, blir lovforslaget en del av konstitusjonen, men i praksis kan borgerne også bruke dette instrumentet for saker, som vanligvis reguleres av vanlig lovgivning)
Av den grunn er den sveitsiske grunnloven en bemerkelsesverdig blanding av nasjonale prinsipper og ’dagligdags’ politikk. Sveitserne forsøker å overvinne dette problemet med å innføre det generelle folkeinitiativ. Dette ble vedtatt av en folkeavstemning i februar 2003, men trådte først i kraft i 2006.
Etter innsamling av 100.000 underskrifter kan borgerne overrekke et generelt forslag til parlamentet som da kan velge å gjøre dette til en lov eller et tillegg til konstitusjonen, og blir da underkastet en folkeavstemning! Folkeinitiativet gir sveitserne mulighet til å mobilisere en folkeavstemning om praktisk talt alle saker.
De eneste betydelige unntakene er visse bindende internasjonale lovforskrifter slik som forbudet mot folkemord og slaveri. Videre må folkeinitiativet møte kravene om enhet i form og innhold (et folkeinitiativ kan f.eks. ikke dreie seg om to saker). Endelig gjelder sedvaneretten at praktisk umulige forslag også kan bli avvist: et folkeinitiativ ble en gang erklært ugyldig fordi det foreslo å redusere omkostningene for finansåret som allerede ville ha endt før folkeavstemningen skulle avholdes. Parlamentet gjennomgår alle disse sakene, med: Folkeinitiativet er hjørnesteinen i direkte demokrati!
I den frivillige folkeavstemningen reagerer folket kun på parlamentets handlinger som fremdeles debatteres. Sveits avholder ikke folkeavstemninger som er blitt bestemt av parlamentet eller regjeringen – også kjent som plebisitter. Med folkeinitiativet kan de selv aktivt bestemme den politiske agenda.
I Sveits foreskrives folkeavstemningene enten av konstitusjonen eller følger på borgernes initiativ med innsamling av underskrifter!
Av det stadig økende antall folkeavstemninger som holdes i Europa, er den vanligste internasjonale form dessverre fremdeles plebisitter:
Disse er generelt ikke-bindende avstemninger som blir bestemt av de politikerne som sitter med makten, for å gi deres politikk en ekstraordinær legitimitet, eller fordi det foreligger uenighet innen en partikoalisjon. Spillereglene tilpasses hyppig i hvert tilfelle,på en måte som synes best for politikerne i den aktuelle sak, og dette har meget lite med reelt direkte demokrati å gjøre!
Demokratiets verdier : Demokratiet er basert på verdiene medmenneskelighet, frihet, likhet og selvbestemmelse. Menneskehetens historie kan oppfattes som en søken etter og utvikling mot samfunnsformer som fremmer disse verdiene.Frihet, likhet og brorskap” var den franske revolusjons slagord i 1789.
I forskjellige former og utgaver har disse verdiene preget moderne demokratienes historie. Medmenneskeligheten (eller brorskapet/søsterskapet) er selve forutsetningen for demokratiet. Demokratisk likhet er, for det første, lik rett til å delta i styringen av samfunnet, fordi vi alle er en del av samfunnet og dermed også har interesser i det!
Likhet betyr også at ingen grupper har spesielle privilegier. Dette kan også bety at samfunnets muligheter skal legges åpne for alle som kan eller vil benytte dem.
Et nytt fundament: Tregrening: Eren måte å betrakte samfunnet på, en blikkretning og et nytt grunnleggende samfunnsmessig ordningsprinsipp!
DE 4 MAKTFORHOLDENES PARADOKSER:
1: I et samfunn hvor rettslivet bestemmer alt, utvikles stater som det kommunistiske sovjet - hvor staten får all makt, og det enkelte mennesket ikke har noen personlige rettigheter.
Under rettslivet skulle ikke brorskap råde, men likhet likhet for loven,brorskap i den økonomiske sfæren, og frihet i åndslivet!
2: Der næringslivet bestemmer alt, bestemmer næringslivet også over åndslivet og samfunnets rettslige prinsipper| Under næringslivet skulle ikke frihet råde, men brorskap!
3: I land der statsmakten regjerer over økonomiske interesser og åndslivs-interesser, vil enkeltmennesket helt naturlig komme i konflikt med stats-organismen!
4: Kulturelt: I et samfunn der det er religionen bestemmer alt, blir åndslivet kneblet, og den økonomiske sektoren blir strengt underlagt statlige - reguleringsmekanismer. Under åndslivet skulle ikke likhet råde, men Frihet! Det er spesielt viktig at alle skal gis mulighet til å dekke sine grunnleggende behov.
I praksis forutsetter demokratisk likhet også et visst minimum av økonomisk likhet. Demokratisk likhet er også basert på likhet i en mer grunnleggende betydning!
Likeverdet er iboende hos alle : Uavhengig av kjønn, legning og etnisitet, har folk alltid dannet samfunn ut fra sine menneskelige likheter!
Mennesket deltar i et samfunn, ikke for å få det dårligere enn det vi ville hatt det utenfor samfunnet, men for å bedre sin situasjon.
Den sosiale og samfunnsmessige likhet i et demokrati springer derfor ut fra en grunnleggende likhet som menneske!
Autonomi (selvbestemmelse. av Gresk Fra auto = selv og nomos = § Lov: Som er selve kjernen i demokratiet!
Autonomi betyr at samfunnet styrer seg selv og at den enkelte borger bestemmer over sitt eget liv. Det betyr også at samfunnet lager sine egne lover i motsetning til i et diktatur eller i en begrenset stat der lovene kommer fra noen utenfor folket selv. I et demokrati betyr dette også at folket (velgerne) står over lovgiverne (de valgte) ved at de kan velge og avsette dem. Den demokratiske (autonomi) henger nøye sammen med de andre demokratiske verdier. Den springer ut fra menneskets behov for frihet til å bestemme over seg selv og til å ivareta seg og sine. I et samfunn som tar hensyn til alle, medfører dette utstrakt likhet. Den demokratiske autonomi er også basert på en grunnleggende tro på mennesket, at det tar ansvar for seg selv og andre og at medmenneskeligheten er en dypt forankret menneskelig egenskap. I demokratiet er dette en selvforsterkende prosess)
Den praktiske virkelighet viser at menneskeligheten, medmenneskeligheten og omtanken for andre enn sine egne, ofte er mest utbredt i de demokratiske land!
Vi kan stille spørsmål som:1: Hvilke verdier bør prege vårt samfunn i framtida? | 2: Hvordan kan vi i praksis styrke disse verdiene i det daglige liv?
Det er det enkelte parti som velger de menneskene som er mest partitro, villige og maktsøkende. De to såkalte demokratiske folke -avstemningene om EF-kampen i 1972 og EU-kampen i 1994, sto mellom menigmann og den norske politiske elite. Hver ganger tapte den politiske eliten for folkeviljen! : La oss snakke om en ubehagelig sannhet. En sannhet vi har levd med i lang tid. Sannheten om Norge: Vi har stilltiende gått med på et valg som ble gjort i 1905, i en tid da kvinner ikke hadde stemmerett og vi ikke hadde tilgang til informasjon på samme måte som vi har i dag. Dette var også en tid da landet trengte å samles etter langvarige unioner med Danmark og Sverige. Det er verdt å merke seg at avstemningen ikke handlet om vi skulle ha republikk eller monarki, det var utelukkende om hvilken konge vi skulle ha.Valget var å hente en dansk prins til å bli konge i Norge!
Et valg som mer enn hundre år senere lar tilfeldighetene råde i utnevnelsen av statsoverhode) Synnøve F. Taftø, har i et brev til Øyvind Aarsnes i ‘Folkeaksjonen mot EU-medlemskap’, forklart hva som skjedde ved hva hun kaller statskuppet i 1945, da grunnloven ble satt til side, er det et (lite kjent faktum at Norge juridisk sett var okkupert av de allierte i tiden 8. Mai 1945 – 13. Desember 1945. Hun reagerte på denne ulovligheten, som bl.a. gikk på å desinformere det norske folk.
Den 24. Juni i 1994 underskreiv Gro Harlem Brundtland, Bjørn Tore Godal, Eivinn Berg & Grethe Knudsen, Norges EU medlemskap på Korfu i Hellas, uten kjennelse fra Norsk -Statsrett, som sier at alle avtaler i regi utad, skal avleveres traktat-arkivet i UD!
I kampen mot EU -vennlighet, var Synnøve Taftø lojal til sitt lands interesser: Hun ble - avskjediget i u-nåde i 1992. Bit for bit hadde hennes avsløringer avdekket regjeringens desinformasjon mot folket. Kampanjen for å få folk til å akseptere EØS sprakk, takket være personer av Synnøves støpning. Makteliten skalv, da de fant Synnøves avsløringer så kompromitterende, at de spredde rykter om henne slik at man ikke skulle ta henne alvorlig og for at mediafolk skulle ta avstand fra henne. Helge Lund i NRK spredte rykter på den interne kommunikasjonslinjen, om at hun led av kverulant-paranoya: Dermed ringte ikke Terje Svabø NRK TV dagsrevyen for å ha et avtalt direkte intervju med Synnøve Taftø)
Et demokrati kan ikke leve med politikere som bare interesserer seg for sitt eget vedkommende, hvor byråkrater som gir vanlige folks interesser på båten for å mele sin egen kake!
I denne tiden ble IKKE Norge styrt av den første regjeringen Gerhardsen, men av allierte propaganda-eksperter, hovedsaklig av - jesuittisk herkomst, ga ordrer til de utvalgte departements-rådgiverne - i hvert enkelt departement om hva som skulle gjøres. Jesuittene stod også bak både Krigsbarnutvalget og de grunnlovsstridige provisoriske anordningene som har utgjort “grunnlaget” for norsk rett etter krigen, ikke den såkalte hjemmefronten. Ifølge Reidar Johansen fra (Stortingets fiskeri-komite som fortalte henne årsaken til den stormen hun hadde vakt ved et stort oppslag i Dagbladet, som Ingolf Håkon Teigene hadde ordnet. Han var en av de få journalister som var rettlinjet / uten videre oppfølgning.
Utenriksdepartementet hadde under hånda, latt Stortingets presidentskap få vite at Synnøve Taftø var psykisk syk og kom med sinnsforvirret tøv. Dette budskapet gikk videre til norske media på ryktebørsen. Intet middel er for sjofelt for APs maktapparat / Når de ønsker å stoppe kjeften på kritiske borgere med ærlige hensikter. Hennes mening om demokratiets råtne politikere De ansvarlige saksbehandlerne i justisdepartementet nektet og medvirke. Men regjeringen Gerhardsen fremmet likevel forslaget og fikk Kongen til å underskrive på denne provisoriske anordningen som juridisk sett er et statskupp, idet den uttrykkelig setter statsborgerlovgivningen ut av kraft.
I 1990 nektet Stein Rognlien, innsyn i arkivet til justisdepartementets lovavdeling, samtidig som de andre departementene overleverte sine arkivalier til riksarkivet, klarte Stein Rognlien, som ekspedisjonssjef i lovavdelingen å hindre at ugjerningene fra 1945 ble utsatt for offentlighetens søkelys. Stein Rognliens største “synd” er ikke at han har voktet hemmelighetene til kuppmakerne av 1945, men at han selv raserte grunnleggende rettsprinsipper i Norske Domstoler & Forvaltning)
Etter vår oppfatning er det Jens Christian Hauge og Stein Rognlien som har ødelagt det norske rettssystemet. | Når det gjelder “landsfaderen” Einar Gerhardsen, så ble han i 1939 oppnevnt som (medlem av et hemmelig utvalg / med mål om å sette Grunnlovens bestemmelser / Om provisoriske anordninger ut av kraft og gi arbeiderparti -regjeringen - diktatoriske fullmakter i krigstid eller når krig truet Einar Gerhardsen, visste derfor godt at hans regjering -IKKE hadde lov til å gi (provisoriske anordninger / Som kunne bryte mot lovverket.. Einars effektive “sekretær” Jens Christian Hauge, sørget for at saken om endring av statsborgerlovgivningen kom på regjeringens dagsorden samme dag og etter spørsmålet om dødsstraff skulle anvendes, (ergo et grovt brudd på norsk lov.
Etter at det var blitt vedtatt å henrette den stakkars Reidar Haaland (for at Quisling ikke skulle bli den første og kanskje eneste) gikk endringen i statsborgerlovgivningen gjennom uten debatt. Denne lojaliteten mot fremtidige generasjoners rett til å bestemme over seg selv er kanskje det mest karakteristiske ved den "norske folkesjela" : Den bunner i en underliggende tro på allmennings-prinsippet, altså at naturresursene er felleseie mellom de til enhver tid levende mennesker og ingen har rett til å delta i forvaltningen av slike ressurser etter at han eller hun er død og borte. For å kunne delta i forvaltning og/eller utnyttelse må nemlig personen være FYSISK TILSTEDE!
(Ordningen om hjemfallsrett, / Bygger på at de allmennings-berettigede kan; (overdra utnyttelse av ressursen til "utenforstående / men bare for sin levetid.
Det jødisk-kristne utgangspunktet, som danner grunnlaget for EU-retten, er derimot (eiendomsretts-prinsippet) : Der en pave / stat eller EU-kommisjonen kan gi retten til å forvalte og utnytte naturressurser både til ikke-levende vesener / kirker, aksjeselskaper, stiftelser, båter) og til utvalgte familier for all framtid.
Denne ideen om at (ikke-levende vesener har rettigheter ble innført med vold og makt med en provisorisk anordning om “erstatningsdirektoratet” i 1945, mens overgangen fra allmennings-forvaltning til eiendomsforvaltning av naturressursene i Norge har skjedd gradvis over to generasjoner. Det må innrømmes hvor smertefritt det har gått for kapitalens norske lakeier å endre rettstilstanden både i fiskeriene, oppdrettsnæringen ved den såkalte: "Finnmarks-eiendommen, samt Nordland og Troms..
Grunnloven er jo formelt ikke satt ut av kraft, men den respekteres verken av lovgivere eller dommere etter det såkalte landssvikoppgjøret som innebar et totalt brudd med Grunnloven & rettsprinsippene norsk rett er tuftet på, som unntaksvis kan endres med andre rettsprinsipper)
HEFO ønsker derfor at : Stortinget skal ha den lovgivende og bevilgende myndighet, og at presidenten skal ha den utøvende myndighet. HEFO vil også at den dømmende myndighet det vil si domstolene, skal være uavhengige både av president og Storting, for å hindre at staten begår overgrep mot sine borgerne!
Vi er altså motstander av Johan Sverdrups ønske om å samle «all makt i denne sal» Maktfordelingsmodellen innebærer at dommere i Høyesterett skal utnevnes av presidenten, for å sikre domstolenes uavhengighet må disse godkjennes av Stortinget.
HEFO ønsker at Norge skal være en grunnlovfestet republikk etter modell ifra Sveits: Dagens monarki avskaffes, og en republikansk styreform innføres! Dette innebærer også at parlamentarismen avskaffes, og at det opprinnelige maktfordelingsprinsippet i Grunnloven av 1814 gjeninnføres!
HEFO vil endre Grunnlovens §49 fra at Stortings -Representanter velges internt til : Juridisk Bindende Folkeavstemninger via Direkte Demokratiet : For å sikre Norge som en fri Nasjon! Dagens Lovtekst lyder : Folket utøver den Lovgivende -Makt ved Stortinget.Stortings-representanter velges gjennom frie og hemmelige valg.
Forslag til Ny Lovtekst : Folket utøver den lovgivende Makt via: Direkte Demokrati - Direkte Folkestyre & Juridisk Bindende Folkeavstemninger! Med denne lovteksten vil Norge bli konstituert som et Direkte Folkestyre, samt at folket vil bli Lovgivende Makt, & juridiske-avstemninger som styringsverktøy! HEFO er tilhenger av desentralisert makt via folkevalgte organer. Et ubegrenset flertallsstyre, blir det samme som flertalls-diktatur!
One of the ways we use cookies is to show you useful and relevant ads on and off Norway You can read more about the ways we use cookies in our Cookie Policy. You have a number of choices using the tools described below. Some cookies are required to use the land! Review the available cookie options to select the cookies you want to accept in order to continue.
Controls: Accept the Norwegian Governments setting its primary web advertising cookie on this browser, used primarily to help deliver, measure and improve the relevancy of ads?
Without this cookie
You'll still see the same number of ads, and we'll use the information we have to deliver, measure and improve the relevancy of the ads you see. This includes information you provide us when you use our Nations Products, as well as device information and information from partners collected using other cookies and tracking technologies, including if you give consent to this primary web advertising cookie on other browsers or devices.
Controls in Your Countries Access
If you have a UCC account, you can manage how different data is used to personalize ads with these tools. Ad Settings: In Order 2 show you better ads, we use data that advertisers and other partners provide us about your activity off Facebook Company Products, including websites and apps.
You can control whether we use this data to show you ads in your ad settings!
The UCC Audience Network is a way for advertisers to show you ads in apps and websites off the UCC Company Products. One of the ways Audience Network shows relevant ads is by using your ad preferences to determine which ads you may be interested in seeing. You can control this in your ad settings.
Ad Preferences
You can use your ad preferences to learn why you're seeing a particular ad and control how we use information that we collect to show you ads.
Off-Facebook Activity
You can review your off-Facebook activity, which is a summary of activity that businesses and organizations share with us about your interactions with them, such as visiting their apps or websites. They use our Business Tools, like Facebook Login or Facebook Pixel, to share this information with us. This helps us do things like give you a more personalized experience on Facebook. Learn more about off-Facebook activity, how we use it, and how you can manage it.
More Information About Online Advertising
You can opt out of seeing online interest-based ads from Facebook and other participating companies through the Digital Advertising Alliance in the US, the Digital Advertising Alliance of Canada in Canada or the European Interactive Digital Advertising Alliance in Europe or through your mobile device settings, if you are using Android, iOS 13 or an earlier version of iOS. Please note that ad blockers and tools that restrict our cookie use may interfere with these controls.
The advertising companies we work with generally use cookies and similar technologies as part of their services. To learn more about how advertisers generally use cookies and the choices they offer, you can review the following resources:
Your browser or device may offer settings that allow you to choose whether browser cookies are set and to delete them. These controls vary by browser, and manufacturers may change both the settings they make available and how they work at any time. As of 5 October 2020, you may find additional information about the controls offered by popular browsers at the links below. Certain parts of UCC Products may not work properly if you have disabled browser cookies. Please be aware these controls are distinct from the controls that Facebook offers.
Kommentarer