GLOBALISTENES FREMSTE AGENT!

(Gjennom alle tider har individets rett til fri selvbestemmelse vært en overordnet etisk verdi for det norske folk. I vår tankegang er det folket som «eier» staten, ikke staten som «eier» befolkningen. Men udemokratiske krefter har i mer enn tre generasjoner øvet vold mot rettsbevisstheten og innført New World Order også i nordmenns tankegang.

NWO: er ikke noe nytt prosjekt: Det er en verdensorden der (juridiske personer: har all makt og der de fysiske personene er redusert til å utgjøre en produksjonsfaktor i det økonomiske systemet som mener seg å ha rett til å innskrenke den øvrige befolkningens) Det er en verdensorden der diplomater og politikere utgjør en bestemt gruppe friheter og rettigheter! Stråmannsidentiteten, den juridiske tvilling du ikke visste du hadde, eid av staten, brukes til å PANTSETTE deg og din livskraft til det internasjonale bankmafiakartell og i det okkulte juridiske til å redusere din menneskelige status fra å være et suverent individ til å bli maktelitens omsettelige verdipapir, biomasse, «asset/human resource» (egenkapital/produksjonsmiddel), økonomiske melkeku, forsøkskanin: Du er ikke et fritt menneske, med fødselsattesten blir automatisk personvernet ditt fraskrevet den fysiske personen, med tale & ytringsfrihet..” De korporativiserte statsmakters løpende historiske krenkelser av menneskers medfødte rettigheter og friheter, og omfanget av disse krenkelsene, er rikelig dokumentert. Den som spanderer tid på å sette seg inn i den juridiske navnesvindelen (ta gjerne også et google søk på «legal name fraud«), lærer seg forskjellen på levende menneske, naturlig & juridisk person, og problematikken rundt maktelitens “hemmeligholdte korporativisering” verdipapirisering og pantsettelse av menneskesjeler, vil få solid lønn for strevet via en helt ny og bevissthetsutvidende forståelse av hvem en egentlig er, bedre forståelse av hvordan samfunnet egentlig fungerer, og av de egentlige grunner til det meste av elendighet i verden. Å forstå hvordan SUVERENE INDIVIDER skjult og fordekt har blitt redusert til statseide pantsatte papirfiksjoner (juridiske og økonomiske slaver) er igjen viktig for å kunne forstå mekanismene som fasiliterer de globalistiske makteliters mer og mer åpenbare pulverisering av nasjonal suverenitet, folkets eierskap og råderett over egne naturressurser, samt mekanismene som muliggjør statsmaktens ulike typer overgrep og maktmisbruk mot egen befolkning. Vi lever i en demokrati-illusjon som nå i disse tider avslører seg mer og mer for hva det faktisk er – et fordekt fascistisk diktatur. Skal vi klare å stoppe det KOMPLETTE CORPORATE TAKEOVER AV LAND OG FOLK, kreves at folk begynner å utdanne seg selv om virkeligheten bak den fordummende løgn- og hjernevaskepropaganda vi får servert av media og våre politikere. Kort historikk: Det har fra «romertiden» eksistert to hovedtyper menneskeskapte lovverk. «The Law of the Land» som omfattet loven på «landjorda» i de ulike nasjonalstater, og «The Law of the Sea», også kalt «Maritime Admiralty Law» som var det internasjonale lovverk som regulerte kontraktsrett og de ulike nasjonalstaters handel med hverandre, hovedsakelig via sjøtransport, derav navnet «Maritime Admiralty Law». På norsk «Sjøloven».Maritime Admiralty Law har etterhvert tatt mer og mer over fra landlover. Norge innførte formelt -maritim lovgiving i 1893, Sverige i 1891 og Danmark i 1892. | I dag heter dette lovverket UCC (Uniform Commercial Code) og som står over all annen menneskeskapt lovgivning, inklusiv de ulike nasjonalstaters grunnlover I praksis har UCC høyere rang enn selv Menneskerettighetserklæringen: Årsaken til dette er forenklet forklart: DAGENS GJELDSPENGESYSTEM som er et internasjonalt system (i det minste i 173 sentralbanknasjoner), som all handel er basert på, både internasjonalt og nasjonalt, og som derved har forlenget sine tentakler (jurisdiksjon) praktisk talt inn i hvert hus på kloden. Vi er derfor alle omfattet av UCC :Norge er underlagt UCC i kraft av Norges tilslutning til UCC-underbruket CISG: (United Nations Convention on Contracts for the International Sales of Goods: Vienna 1980.| Tilsynelatende kan det da fremstå som Norge ikke er underlagt UCC, kun CISG. Forskjellene mellom disse to – og evt. andre ekvivalenter – er dog kun kosmetiske og tjener da mest av alt til å skape en ILLUSJON om at verden ikke er underlagt én enhetlig global Maritime Admiralty jurisdiksjon – hvilket vi faktisk er.| Jeg skal senere illustrere dette / ved å vise den amerikanske Federal Reserve Bank og det amerikanske skatteinkrevingsselskapet IRS nære tilknytting til FN.| I tillegg finner du lenke til The Norwegian Maritime Code som bl.a inneholder en masse informasjon om konossementer og bills of lading (transportdokumenter som vi har særdeles god grunn til å tro våre fødselsattester er en del av – vi oppfattes som «products in the sea of commerce». Norge ble altså KORPORATIVISERT i 1893.| NASJONALSTATEN Norge (basert på folkestyre og folkesuverenitet) opphører å eksistere – Den har I STRID MED GRUNNLOVEN blitt omgjordt til en «corporate nation state», en KORPORASJON – ET SELSKAP. Det offentlige griper for første gang inn med regulerende bestemmelser på næringsvirksomheter i 1914. Statens prisdirektorat skifter deretter navn til Trustkontrollkontoret i 1926 når trustloven kommer. (Så startet det arbeidet med å KORPORATIVISERE levende enkeltmennesker – den norske «statsborger» 27. september 1932 går bankene går bort fra gullstandarden på penger, vi får samtidig utvidelsen av Trustloven 1932, og fenomenet «Samfunnskontrakten» blir skapt! Fra dette tidspunkt er det IKKE lengre gullbeholdningen/verdien som definerer pengeverdien, derimot er det enkeltindividets livsenergi (produksjonsevne og «skattebetalende evne» - Samlet sett utgjør VI MENNESKER fra da av landets reelle PANTEVERDI. (Naturressurser har nemlig ingen verdi i seg selv, i det ingen av disse ressurser er tilgjengelig uten involvering av den menneskelige faktor – livskraften, arbeidskraften, kreativiteteten, intelligensen og skaperkraften – OG DIN UNDERSKRIFT som i realiteten er del av samfunnets pengeskapende mekanisme. “Så starter arbeidet med å tilfredstille kravene til det internasjonale bankmafia-kartell. Panteobjektene(oss) og vår VERDI skal nemlig først kartlegges, måles og veies, deretter kontrolleres, indoktrineres, hjernevaskes, sosialiseres, styres, domineres og «social engineeres», hele tiden i mer «verdiskapende» retning. Er man et panteobjekt (noens eindom) får en nemlig ikke gjøre som en vil. Den juridiske fiksjon/papirkonstruksjonen «juridisk person», ble derved på bakrommet utvidet – fra kun å omfatte det de fleste av oss normalt oppfatter som «næringsvirksomheter/firma og organisasjoner» – til også å inkludere alle enkeltmennesker. Vi er altså alle, i hemmelighet og i det skjulte, bak vår rygg og i fravær av vår egen individuelle aksept basert på fullt opplyst FRI VILJE! Omgjort til individuelle korporative selskapskonstruksjoner og panteobjekter – og det skjer først og fremst via fødsels-registreringen og VERDIPAPIRET som representerer vår tildelte «juridiske persons» IDENTITET, nemlig våre fødselsattester. FN-systemet er den offisielle siden av NWO! FN er en juridisk person som ingen fysiske personer har ansvaret for. En slik konstruksjon er egentlig en umulighet etter norsk rett. Historien om hvordan Norge kom med i FN er ikke kjent før jeg nå forteller den. Da FN-pakten ble underskrevet var Norge formelt under alliert okkupasjon. Etter folkeretten hadde Norge ikke adgang til å inngå avtaler i en slik situasjon og slett ikke en medlemskapsavtale i en organisasjon som ifølge statuttene kunne bruke krigsmakt mot medlemmene. Likevel skrev Norge under, med forbehold om Stortingets samtykke til ratifikasjon. Etter at de folkerettslærde hadde gjennomgått FN-pakten, ble det klart at Norge ikke kunne ratifisere uten grunnlovsendring, eller i det minste folkeavstemning. Da spørsmålet om ratifikasjon av avtalen om OECD kom opp for Stortinget gikk Bondepartiets Nils Trædal sterkt imot. Han ble funnet død under et åpent vindu og motstanden mot å legge Norges økonomiske politikk under fremmed herrevelde fikk banesår. Helt frem til 1956 var det forbudt å misjonere for jesuittiske ideer i Norge. Ja, i Grunnloven sto det sågar at jesuitter ikke hadde adgang til riket. I jesuittenes plan for en nyordning av Europa hadde derfor Norge en særskilt plass. Det var ventet at Norge skulle følge Storbritannia inn i EU, men i 1972 sa flertallet nei til å oppgi sin selvstendighet. De udemokratiske kreftene opplevde et tilbakeslag, men de ga på ingen måte opp. Gjennom EFTA fant de en bakveg til å påvirke norsk politikk mens de bygde opp nye kontakter og rettet opp feil. I 1989 var den unge, dynamiske Jonas Gahr Støre plassert som rådgiver hos Gro Harlem Brundtland. Det var kjent at Finland, Sverige og Østerrike ønsket EU-medlemskap og jesuitten Jacques Delors holdt «hemmelige» møter med Gro og hennes rådgiver og fremmet en ide om at EFTA-landene samlet forhandlet fri bevegelse av varer, tjenester, personer og kapital i hele EU-EFTA-området. Prosessen fikk etterhvert navnet EØS. Utad ble det gitt inntrykk av at EFTA sto samlet. I realiteten drev de tre søkerlandene og Norge med omlegning av hele sitt interne system til EU-standard mens de sveitsiske og islandske forhandlerne laget statutter for en ny internasjonal organisasjon, EFTA-domstolen, og fremforhandlet en dynamisk folkerettslig avtale med EU. I oktober 1991 var EØS- avtalen ferdigforhandlet. De norske forhandlerne fortsatte imidlertid ufortrødent medlemskapsforhandlingene. Først etter at Sveits i en folkeavstemning hadde sagt nei til EØS ble Stortinget underrettet om at medlemskapsforhandlinger var innledet. En forhandlingsdelegasjon med Jonas Gahr Støre som nestleder og reell forhandlingsleder ble oppnevnt. Den 24. juni 1994 underskrev Gro Harlem Brundtland, Bjørn Tore Godal, Eivinn Berg & Grete Knudsen / Norges medlemskapsavtale med EU!

(Etter norsk statsrett skal en slik avtale straks avleveres i Traktatarkivet i UD. Men det skjedde ikke med denne avtalen. | Var Jonas Gahr Støre ansvarlig? I november 1994 sa det norske folk et rungende nei til EU uten at Gahr Støres «forhandlingsresultat» var kjent. Ettersom EØS-avtalen var død i og med Sveits’ avslag var 5 års EU-tilpasning nullifisert. Gahr Støres panikkløsning ble det som i traktatarkivet fremstår som en multilateral avtale av 29.12.94, men som folkerettslig er en nullitet og en skam for både Norge og Island. Nå forsøker Jonas Gahr Støre igjen å bløffe det norske folk med en «delelinjeavtale» som egentlig er en avtale om at en delelinjeavtale skal fremforhandles basert på russiske prinsipper fra 1988. | Hvor lenge skal denne agenten for de udemokratiske New World Order-kreftene få fortsette å styre norsk politikk? Mange vet at Synnøve ble innlagt gang på gang fordi hun visste for mye. Og mange har undret seg over hva det var hun visste, som gjorde at det ble brukt så mange ressurser på å hindre at folket fikk vite det hun visste? Gode krefter har beskyttet hennes liv og latt henne få beholde vett og forstand på tross av alt som har vært gjort for å hindre at det som skjer her i dag skulle bli mulig. Mange har vært spente og vi har risikert mye for dette. Nå gir vi dette videre og ber alle gode folk som leser og forstår rekkevidden av bedraget om å viderebringe denne viktige informasjonen til venner og kjente, for kunnskapen som var tung å bære i det skjulte er i dag blitt allemannseie.. Det er et faktum at Norge har vært medlem i EU siden 24 Juni 1994, at noen skrev under bak folkets rygg på den vakre øya Korfu.. og de har siden gjort mangt og mye for å dekke over sitt bedrag.. folkeavstemmingen var et spill for galleriet, for de hadde ingen respekt for folket, og hadde allerede skrevet under.. Urett på urett har blitt gjort mot Synnøve fordi hun visste for mye om dette og annet. Hun ble stemplet som sinnlidende, avskjediget fra sin stilling og siden innlagt gang på gang for å ødelegge henne fysisk, mentalt og sjelelig, dope henne apatisk med sprøyter, elektrosjokk og andre overgrep. Det skjedde første gang i 1994. Og det er blitt gjort helt konkrete ting mot henne i forbindelse med at hun ytret seg eller planla å ytre seg om fakta. Selv har hun levd som dissident siden 1999, da jeg fikk innsikt i en del betente justismord, og traff andre som visste for mye om helt andre ting. Vi delte vår kunnskap og info. Jo mer jeg fikk vite, jo mer merkbar ble sabotasje og trakassering i mitt liv. Kunne skrevet tykke bøker om alle metodene som er blitt brukt mot meg og andre. I litt mer enn et år har jeg visst om de forhold som Synnøve her selv legger frem. Det var lenge meningen at jeg skulle gi denne infoen til folket og dette ble forsøkt, planlagt og avtalt 2 ganger i løpet av året 2009) Første gang det ble forsøkt å fortelle folket sannheten om EU gjennom meg, var i Mai/Juni 2009, annen gang var i oktober samme år. Begge ganger ble himmel og jord satt i bevegelse med mye dramatikk, forsøk på karakterdrap, svertekampanjer, trusler og sabotasje som gikk på liv og helse løs, inntil vi resignerte og forble tause for å kunne overleve og bevare livet. En del av det som ble gjort for å stoppe oss var organisert og gjentatt mobbing over tid og karakterdrap mot nettpersonen Singoalla, fordi planen var at det var jeg skulle formidle dette. Dermed skulle den kanalen for sannhet som jeg var på nett, knuses og ødelegges for all troverdighet. Dette ble også slått fast av vitner som så hva som skjedde og forstod, og som sa fra hva som skjedde der og da. Om jeg forsøkte ytre meg noe sted var aktører og debunkere straks på plass med alle sine knep. Etterhvert så man vel at jeg ytret meg om alt mulig annet og holdt viselig kjeft om denne ene saken som jo hadde medført så mye uhyggeligheter, kniven på strupen og valget mellom liv og død for meg de 2 gangene vi prøvde. Gjentatte drapstrusler, mc-bander på telefonen og utenfor mitt hjem midt på natten, folk som ville hjelpe oss havnet på sykehus mellom liv og død osv osv.. begge ganger vi forsøkte var det stor dramatikk og Synnøve ble innlagt og forsøkt ødelagt med medikamenter igjen, helt uten grunn, første gang vi forsøkte. En del av aktørene var de samme begge ganger. Mye av det som skjedde er bevist, kopiert og bevitnet, det var virkelig ekstremt, sabotasjen og truslene kom på mange forskjellige fronter samtidig, og er et studie i metoder som ikke tåler dagens lys: Kampanjen for å få folk til å akseptere EØS sprakk, takket være personer av Synnøves støpning. Makteliten skalv, da de fant Synnøves avsløringer så kompromitterende, at de spredde rykter om henne slik at man ikke skulle ta henne alvorlig og for at mediafolk skulle ta avstand fra henne. Helge Lund i NRK spredte rykter på den interne kommunikasjonslinjen, om at hun led av kverulant-paranoya: Dermed ringte ikke Terje Svabø NRK TV dagsrevyen for å ha et avtalt direkteintervju med Synnøve Taftø. Ifølge Reidar Johansen fra (Stortingets fiskeri-komite som fortalte henne årsaken til den stormen hun hadde vakt ved et storoppslag i Dagbladet, som Ingolf Håkon Teigene hadde ordnet. Han var en av de få journalister som var rettlinjet / uten videre oppfølgning. Utenriksdepartementet hadde under hånden latt Stortingets presidentskap få vite at Synnøve Taftø var psykisk syk og kom med sinnsforvirret tøv. Dette budskapet gikk videre til norske media på ryktebørsen. Intet middel er for sjofelt for APs maktapparat / Når de ønsker å stoppe kjeften på kritiske borgere med ærlige hensikter.. Hennes mening om demokratiets råtne politikere: Et demokrati kan ikke leve med politikere som bare interesserer seg for sin egen renominasjon -og byråkrater som gir vanlige folks interesser på båten for å mele sin egen kake. Synnøve F. Taftø, har i et brev til Øyvind Aarsnes i ‘Folkeaksjonen mot EU-medlemskap’, forklart hva som skjedde ved hva hun kaller statskuppet i 1945: Og når det gjelder bakgrunnen for at Grunnloven ble satt til side, så er det et (lite kjent faktum at Norge juridisk sett var okkupert av de allierte i tiden 8. Mai 1945 – 13. Desember 1945) | I denne tiden ble IKKE Norge styrt av den første regjeringen Gerhardsen, men av allierte propagandaeksperter, hovedsaklig av - jesuittisk herkomst, ga ordrer til de utvalgte departementsrådgiverne - i hvert enkelt departement om hva som skulle gjøres. Det var disse propagandaekspertene som stod bak både Krigsbarnutvalget og de grunnlovsstridige provisoriske anordningene som har utgjort “grunnlaget” for norsk rett etter krigen, ikke den såkalte hjemmefronten. Det var onkelen til Stein Rognlien som kom med bud fra de allierte om at statsborgerloven skulle endres slik at tyskgifte kvinner og nordmenn med tysk avstamning på farsiden ble fratatt det norske statsborgerskapet. Bakgrunnen var at okkupasjonsmyndighetene ønsket hjemmel for fengsling og utvisning. De ansvarlige saksbehandlerne i justisdepartementet nektet og medvirke. Men regjeringen Gerhardsen fremmet likevel forslaget og fikk Kongen til å underskrive på denne provisoriske anordningen som juridisk sett er et statskupp, idet den uttrykkelig setter statsborgerlovgivningen ut av kraft. I 1990 nektet Stein Rognlien, innsyn i arkivet til justisdepartementets lovavdeling, samtidig som de andre departementene overleverte sine arkivalier til riksarkivet, klarte Stein Rognlien, som ekspedisjonssjef i lovavdelingen å hindre at ugjerningene fra 1945 ble utsatt for offentlighetens søkelys.Direktelink: www.grunnlovens-vektere.com Men Stein Rognliens største “synd” er ikke at han har voktet hemmelighetene til kuppmakerne av 1945, men at han selv har rasert grunnleggende norske rettsprinsipper og indoktrinert spesialutplukkede jurister som så er plassert i nøkkelstillinger i domstoler og forvaltning. Etter vår oppfatning er det Jens Christian Hauge og Stein Rognlien som har ødelagt det norske rettssystemet | Når det gjelder “landsfaderen” Einar Gerhardsen, så ble han i 1939 oppnevnt som (medlem av et hemmelig utvalg, med -mål om å sette Grunnlovens bestemmelser / Om provisoriske anordninger ut av kraft og gi arbeiderparti -regjeringen - diktatoriske fullmakter i krigstid eller når krig truet | Einar Gerhardsen, visste derfor godt at hans regjering -IKKE hadde lov til å gi (provisoriske anordninger / Som kunne bryte mot lovverket.. ) | Einars effektive “sekretær” Jens Christian Hauge / sørget for at saken om endring av statsborgerlovgivningen kom på regjeringens dagsorden samme dag og etter spørsmålet om dødsstraff skulle anvendes, (ergo et grovt brudd på norsk lov. Etter at det var blitt vedtatt å henrette den stakkars Reidar Haaland (for at Quisling ikke skulle bli den første og kanskje eneste) gikk endringen i statsborgerlovgivningen gjennom uten debatt. Denne lojaliteten mot fremtidige generasjoners rett til å bestemme over seg selv er kanskje det mest karakteristiske ved den "norske folkesjela" : Den bunner i en underliggende tro på allmennings-prinsippet, altså at naturresursene er felleseie mellom de til enhver tid levende mennesker og ingen har rett til å delta i forvaltningen av slike ressurser etter at han eller hun er død og borte. For å kunne delta i forvaltning og/eller utnyttelse må nemlig personen være FYSISK TILSTEDE! (Ordningen om hjemfallsrett: Bygger på at de allmennings-berettigede kan; (overdra utnyttelse av ressursen til "utenforstående / men bare for sin levetid. (Det jødisk-kristne utgangspunktet, som danner grunnlaget for EU-retten, er derimot (eiendomsretts-prinsippet) : Der en pave / stat eller EU-kommisjonen kan gi retten til å forvalte og utnytte naturressurser både til ikke-levende vesener / kirker, aksjeselskaper, stiftelser, båter) og til utvalgte familier for all framtid) Denne ideen om at (ikke-levende vesener har rettigheter ble innført med vold og makt med en provisorisk anordning om “erstatningsdirektoratet” i 1945, mens overgangen fra allmennings-forvaltning til eiendomsforvaltning av naturressursene i Norge har skjedd gradvis over to generasjoner. (Det må innrømmes hvor smertefritt det har gått for kapitalens norske lakeier å endre rettstilstanden både i fiskeriene, oppdrettsnæringen og den såkalte: "Finnmarks-eiendommen, samt Nordland og Troms| (Grunnloven er jo formelt ikke satt ut av kraft, men den respekteres verken av lovgivere eller dommere etter det såkalte landssvikoppgjøret som innebar et totalt brudd, ikke bare med Grunnloven, men også med de rettsprinsippene norsk rett er tuftet på.I motsetning til Grunnloven kan disse prinsippene ikke endres, bare byttes ut med andre grunnprinsipper| Vi trosser alt dette når vi likevel står frem her og sier dette i dag, det er viktig at dere er klar over at mye har vært gjort for å hindre at dette når ut til folket. I denne omgang har det vært merkelig stille, litt ekstra kluss med pc og telefonlinjer, men ingen dramatikk. Det føles mye lettere og helt annerledes. LØSNINGEN ER EN SOSIAL: 3:Greining: Steiners tre-greining tar utgangspunkt i at samfunnet er en organisme som er delt i tre deler. Han tar derfor utgangspunkt i noe som allerede eksisterer: Åndsliv, næringsliv og rettslig. Den viktigste tanken med tregrening er ideen om selvforvaltning. Det vil si at Steinerskolene skulle være egen organisme, med egen økonomisk styring, og være mest mulig fristilt fra samfunnet rundt, og med flat struktur, uten en leder eller en ledergruppe som skulle ta avgjørelser over hodet på de andre ansatte i skolen. Den franske revolusjonens ideer var også en viktig inspirasjonskilde. Steiner mente blant annet at staten ikke måtte spille en for dominerende rolle i samfunnet, og at den ikke måtte bestemme over kulturen og næringslivet. Steiners tregrening tar utgangspunkt i at samfunnet er en organisme som er delt i tre deler. Han tar derfor utgangspunkt i noe som allerede eksisterer: 1: Åndsliv, | 2: Næringsliv og 3: Rettsliv. Kulturelt Betinget: 1) Kulturell - Frihet / Innebefatter Legning /Livssyn & Politisk ståsted! Rettslig Betinget: 2) Liket for lovverket, samt at verdensærklæringen anerkjennes og respekteres! Arbeidslivs Betinget: 3) Sikre bærekraftige banker og forretnings-etikk! : Organisert Brorskap! - Steiner hentet frem det han oppfattet som 3 av de viktigste idealene i menneskehetens historie: Liberalisme, sosialisme og demokrati. Men hver av dem fungerer best innenfor strengt adskilte deler av samfunnsorganismen, mente han. Utover disse grensene virker disse ideene ikke etter sin egentlige hensikt. Den viktigste tanken med tregrening er ideen om selvforvaltning. Det vil si at Steinerskolene skulle være egen organisme, med egen økonomisk styring, og være mest mulig fristilt fra samfunnet rundt, og med flat struktur, uten en leder eller en ledergruppe som skulle ta avgjørelser over hodet på de andre ansatte i skolen. Steinerskolen i Stuttgart ble dermed som et eget lite samfunn i samfunnet, med styring over egen økonomi, med egen forvaltning, og med et idégrunnnlag som bygget på antroposofien.Tanken var at så lenge skolen var beskyttet av en såkalt friskole-lov, hadde staten heller ingen rett til å styre over skolens idémessige grunnlag. I virkeligheten har Steinerskolene aldri fungert uavhengig av staten, men grunnet friskole-loven har staten i svært liten grad blandet seg inn i skolens indre liv. Ifølge tregreningslæren er det heller ingen grunn til at hverken stat eller næringsliv, selv om de skyter penger inn i kulturlivet, skal ha noen medbestemmelsesrett over de kulturelle prosessene de støtter med pengene. Steiner mente at nasjonalitet ikke skulle avgjøre statsdannelsen: Det vil si: Nasjonalitet hørte etter hans mening hjemme i åndslivet, mens statsdannelsen hørte hjemme i rettslivet. At staten skulle bestemme folkegruppers og enkeltmenneskers nasjonalitet, berodde derfor, etter Steiners mening, på en uheldig sammenblanding av åndsliv og rettsliv! Under næringslivet skulle ikke frihet råde, men brorskap. Under åndslivet skulle ikke likhet råde, men frihet. Og under rettslivet skulle ikke brorskap råde, men likhet. Altså likhet for loven, brorskap i den økonomiske sfæren, og frihet i åndslivet - At det skulle være brorskap i det økonomiske livet, er kanskje det som mest vil overraske de fleste, vant som vi er til å leve i et samfunn med økonomisk liberalisme, og vant som vi er til å tenke at økonomisk liberalisme er en forutsetning for politisk liberalisme. Hvilken makt har mennesket i det moderne samfunnet? Samfunnet består bare av enkeltmennesker: Men til sammen utgjør summen av enkeltmenneskene en helhet. Steiner var opptatt av å ivareta enkeltmenneskets rettigheter, men han hadde også øye for helheten. Skal for eksempel staten spille den tunge rollen som oppdrager overfor det norske folk? Det kan hevdes at den til tider utviser en ganske drøy form for paternalisme. Til gjengjeld har vi i liten grad opplevd ren spekulasjonsøkonomi. Vi har ikke opplevd lignende tilstander i Norge som i USA når det gjelder bankkriser og påfølgende sosiale kriser. Tror man at finanskriser ikke får følger for samfunnslivet, tar man feil. Selv om Steiner mente at brorskapet eksisterer i næringslivet som grunnleggende struktur, betyr ikke dette at han var motstander av den private eiendomsretten. Hvordan kan den private eiendomsretten til produksjonsmidlene opphøre, slik at den undertrykkelsen av de eiendomsløse den fører med seg, kan avskaffes? En av den sosiale organismens livsbetingelser består i at den personen som kan tjene allmennheten gjennom sin personlige kyndighet, ikke må fratas muligheten til å gjøre det ut fra sitt eget, frie initiativ.» Ideen om desentralisering hører også inn under Steiners paraply. Frihet og likhet blir sett på som to grunnleggende forskjellige verdier i vårt samfunn. Her ser vi gjerne en tendens til politisk deling, hvor sosialistene legger større vekt på likhet, mens høyresiden legger større vekt på frihet. (Sosialistene tenker at likhet sikrer rettferdighet, mens de konservative og liberalistene tenker at den økonomiske friheten er en betingelse for den politiske og sosiale friheten. Men så lenge man velger likhet eller frihet som en fundamental-verdi i kampen om den politiske makten mellom høyre og venstre, blir det en maktkamp mellom det liberalistiske frihetsbegrepet og den sosiale likhetstanken. RELIGION: I et samfunn der det er religionen som bestemmer alt, blir åndslivet kneblet, og det økonomiske livet blir strengt underlagt statlige reguleringsmekanismer. RETTSLIV: I et samfunn hvor rettslivet bestemmer alt, utvikles stater som det sovjetkommunistiske, hvor staten får all makt, og det enkelte mennesket ikke har noen personlige rettigheter. I slike stater blir tenkningen også svært ensrettet, ikke bare det økonomiske livet. NÆRINGSLIV: I samfunn der næringslivet bestemmer alt, bestemmer næringslivet også over åndslivet og samfunnets rettslige prinsipper. STATSMAKTEN: I land der statsmakten regjerer over økonomiske interesser og åndslivs-interesser, vil enkeltmennesket helt naturlig komme i konflikt med statsorganismen. På den annen side: Tanken om at vi produserer ting for andre, og ikke bare er konsumenter, gjør at vi må ta hensyn til dem vi produserer varer og tjenester for. Ellers vil ikke andre ha de varene vi tilbyr dem. Pris og kvalitet må også stå i et rimelig forhold til hverandre. Det ligger i næringslivets struktur, kan man si, at egoisme ikke lønner seg i lengden. KONTANTENE: 1: KJØPEPENGER: Er penger vi betaler mot varer og tjenester. 2: GAVEPENGER; derimot, er penger som det knyttes håp og forventninger til, idet vi gir dem ut til noen, i håp om at den som søker om å få dem, skal opprette en bedrift eller et annet forhåpentligvis lønnsomt foretak. (Også skoler, sykehus og lignende institusjoner lever av gavepenger. En person som er kulturelt interessert, kan for eksempel opprette et legat. Disse pengene skaper ikke umiddelbar profitt, men kan gi økt lønnsomhet på lang sikt. Det bør selvsagt settes rammer for hvem som kan bruke disse pengene, som kan gis til for eksempel unge kunstnere, eller lignende. 3: LÅNEPENGER: lånes gjerne ut til noen som vil starte en bedrift. Disse pengene knyttes gjerne til begrepet kreditt, og er ment å gi umiddelbart avkastning. De må betales tilbake i form av renter og avdrag, i motsetning til gavepengene, som ikke betales tilbake i form av likvide midler, men i form av åndelig kapital! I møte med den nye økonomiske virkeligheten i dagens verden, kommer EU fullstendig til kort og disse sjølhøytidelige lederne framstår som budler! Bakgrunnen for den moderne kapitalismen vet mange allerede. - Fra 1600-tallet kom banksystemet som i dag råder verden over. - Røttene går tilbake til år 950 etter kristus og dens betydning kan ufrivillig bli en avhengighet for både gode og dårlige personer, men som regel de med onde intensjoner “ Hva de i utgangspunktet skapte var et svært effektivt system utviklet primært til : 3 ting: 1. - For å regjere på samfunnets demokratiske utvikling, da dette kommer de korrupte til gode og utnyttet systemet men også gjøre ren fortjeneste ved å låne penger mot renter. 2- For å skape logiske forhold til en enorm rikdom som følge av at mulighetene ligger tilrette for det. 3 -For å skape et grunnleggende lotteri av verdensøkonomien. - Med andre ord : Lage et system som stjeler fra de mange og gir til en liten % av samfunnet. - Det geniale med det hele, er at systemet er såpass godt sammenpakket, at allmennheten aldri vil klare å løse koden med mindre du er en varsler (Whistleblower ) Økonom eller konstitusjonell logiker. Dette har blitt gjort i flere trinn, og selvfølgelig har systemet utviklet seg over år og blitt raffinert. Helt ifra begynnelsen, så lagret gullsmedene gull som de fikk i innskudds notater. - Den moderne bank seddelen ble født : " Så alt gullet aldri eller sjelden ble hentet av kundene, så derfor bestemte gullsmedene seg for å presse opp nye innskudd med sedler, men manglet dekning. -På denne måten kan du opprette fire ganger (1: 4) så mye penger (innskudd notater) som hadde dekning for noe som de i neste omgang kunne bruke til utlån.. | “Når lånene ble gjort med en privat-eid bankier som det ble hevdet : “Så kunne man lett gjenvinne dem, og å ta betalt for tjenesten ( - Med renter). - De hadde laget den innflytelse som over tid har blitt videreutviklet seg og er i dag på (1: 9.) Per Lundgren er ikke den eneste som la merke til dette systemet i løpet av årene. | Per Lundgren, legger imidlertid til at - den sammenheng om hvor forseggjort dette har gått, og hvor villedende det er i sin utforming. -De stiftet en rekke forbrytelser generelt. ( Prosessen med utlån mot renter.) " I et FN-avsnitt fastsetter alle at det er likhet for loven.. "Hvordan kan da banknæringen komme unna med å bryte denne loven som vi - vanlige mennesker - ville tilbringe mange år i fengsel for.. “Dem har delvis med hjelp av politikerne gjennom årene skjult funksjoner bak systemet, og så langt som mulig / lovligstilt dette til høyt organisert kriminalitet.. | De har kombinert dette med kontroll over politikken og økonomien via forskning og forfalsket historien : - Men også beskyttet systemet i svært lang tid for å holde tilbake sannheten til verden . Hva er det da som blir tilbakeholdt? Først og fremst kapitalismen i sin sanne natur og funksjon, vi nevnte noen få poeng i starten av kapitalismens mål,men det er mer : (Konvensjonelle -Økonomer, -Lærer oss at vi må "gjøre dem en fortjeneste for å overleve.." | Vår BNP må stadig stige for ikke å kollapse. I makroøkonomien, men også i økonomistudier lærer vi at man må spare knappe ressurser / Vi må prioritere for å få endene til å møtes i samfunnet. Dette skyldes at det bare er en viss sum penger for å økonomisere - Det er en iboende feil i kapitalismen : "Dette har blitt tatt opp for å være en slags "naturlov: Og så lenge vi har det, kan vi samle sammen oppturer og nedturer i Demokratiet : Rettferdighet - Likestilling etc. men aldri oppnå det! “At pengene er skapt gjennom gjeld, mange er mange enige om i dag: -Det kan de fleste Økonomi -Eksperter fortelle deg i dag. : Men hvordan fungerer dette i detalj og hvilke lovbrudd kan assosieres med “skaperverket? : Den dagen du bestemmer deg for å låne penger, som er den eneste "lovlige" måten å bringe penger inn i samfunnet i dag kunne sammenlignes - med å besøke f.eks en bank med "luen i hånden : Avhengig av - Om vi har en gjeldende nedgang på børsene eller en lavkonjunktur, har du mer eller mindre hell med å få lån. Men det er helt andre årsaker bak bankens vilje til å låne ut. Hva vi kaller en økonomisk nedgang på verdens aksjemarked, bankens utlåningsfase - og med den kommer store mengder lånte penger inn i samfunnet: Dette pågår så lenge bankens regnskap tillater det. Så når toppen av isfjellene i ubetalte renter og avdrag blir for store Trekker dem fra forvaltningen og setter på håndbrekket. Alle disse ubetalte punktene er egentlig gjeld som en oppegående person anser som en heftelse på kontoen" - En heftelse som må dekkes opp av et pluss, altså en eiendel. Slik fungerer det selvfølgelig i normal økonomi: Men ikke bankene: Resultatet er en lavkonjunktur, da bankene bremser eller stopper utlån, - oftest under påskudd av at økonomien begynner å overopphetes og faren for inflasjon eksisterer. Hva bankene sakte men sikkert bygger opp under høykonjunkturen / Er ikke noe annet enn et pyramidespill! -En resesjon derimot : -Er intet mindre enn en kontrollert kollaps av et pyramidespill! Dernest må banken korrigere sine negative tall, og det er gjort på den mest villedende og umenneskelige metoden, uten hensyn til konsekvensene. Enkelt forklart : 1. Først, kommer de frivillige konkurser, her kan bankene pantsette med sikkerhet i private boliger, bedrifter, landbruksmaskiner med mer! 2. Dernest, kommer de “ufrivillige- konkursene, dersom de frivillige konkursene ikke strekker til: Ufrivillig basert på en komplisert formulert klausul i alle lånedokument: Noe som åpner for en tidlig avslutning av kontrakten, hvor du som lånetaker krever tilbakebetaling på gjenværende lånebeløp. 3. Den siste fasen e: Basel -Bankenes lover" : Som går mot Maastricht og Lisboa-traktatene: Denne klausulen fastsetter at bankene er systemer som er nødvendige og helst bør unnvære konkurser: Dette betyr at en bank`s redningspakke må settes inn; -Dette gjøres gjennom ulike fond der alle innskudd utelukkende består av skatteinntekter. Med andre ord : “ Vi løser ut bankene våre gjennom : Hardt arbeid Og opptjent - kapital : Til banker i sin tur for å kunne fortsette sin utlånsvirksomhet.. Faktum er at dette spillet er rigget opp fra første skanse, og det var faktisk uunngåelig at det ville skje. | Men ikke på den måten vi blir opplært til å tro.. Bankene har bare vært i stand til å lage mer av sine egne penger til å dekke sine tap! Bankene straffer da mao -Folk -Flest! “Uvitende om hvor enkelt det hele kunne vært løst! /Så dersom bankene ville ha avslørt hvor enkelt det er å lage penger ut av ingenting / Så ville spillet vil vært over for lengst. Folk ville da begynt å stille detaljerte spørsmål som på mange måter er ett ubekvemt tema for bankiere - økonomer og byråkråter. Og hvis du synes dette virker drøyt : Så vær klar over at Markedsøkonomien - Kapitalismen / Planøkonomien / Sosialisme/Kommunisme / På hver sin side er basert på : “Utlån mot renter! / Når gjeldene metningspunkt er passert, er reversen borte!: Så nå kommer vi til det avgjørende spørsmålet : Hva er det så bankene frykter : “Det har altså blitt begått en rekke forbrytelser i produksjon av moderne penger: Forbrytelser som den gjennomsnittlige borger ville fått lange eller livsvarig fengselsstraff for - hvis det kom frem i lyset. Men bankene kan vri seg unna allikevel / Så tenker du sikkert: "Hvordan er dette mulig? Den siste handlingen, -Faller inn under mislighold. Så når du signerer låneavtalen, slik at du kan sertifisere den på din ære for at all informasjon som du bidro med samsvarte med opplysningene du oppga. Men nå veit vi jo allerede fra før at banken har holdt oss for narr om innholdet i avtalen, som blant annet hevdet at pengene er et privat eid lånedokument : Noe som opphever hele avtalen.. (Foruten kan jo ikke kredittene lånes ut! | KORT OPPSUMMERT : Bankene har altså metodisk og hensynsløst plasserte folk i gjeldsfeller: “Fullt klar over at mange av disse menneskene -aldri blir i stand til å komme seg ut av dem.

Tiden er mer enn moden til en grunnleggende samfunnsdebatt om spørsmål som: 1: "Hva slags demokrati ønsker vi i de neste hundre årene? 2: "Hvilke verdier bør ligge til grunn for samfunnets utvikling? 3: "Hvilke ideer og ideologier passer den moderne tid? 4: "Hvordan ønsker vi at vårt samfunn skal være? Demokratiets verdier Demokratiet er basert på verdiene medmenneskelighet, frihet, likhet og selvbestemmelse. Menneskehetens historie kan oppfattes som en søken etter og utvikling mot samfunnsformer som fremmer disse verdiene. “Frihet, likhet og brorskap” var den franske revolusjons slagord i 1789. I forskjellige former og utgaver har disse verdiene preget moderne demokratiers historie. Medmenneskeligheten (eller brorskapet/søsterskapet) er selve forutsetningen for demokratiet. Vi mennesker er sosiale vesener. Samarbeid, samvær, vennskap og kjærlighet er viktig for oss. Vi vet at vi ikke alltid kan oppleve dette med alle mennesker i samfunnet. Men det er dette vi ønsker å oppleve i de menneskegrupper vi er del av. De fleste vil oppleve det som ubehagelig å bli møtt med fiendtlighet selv fra et menneske vi aldri har sett før og aldri kommer til å se igjen. Vi ønsker derfor at samfunnet skal være nærmest mulig en slags stor vennlig flokk der flest mulig mennesker behandler oss som venner. Frihet er demokratiets grunnmur. Vi er alle født med en sterk trang til frihet. De fleste vil være enig i et demokratisk slagord som “intet menneske skal være slave av et annet menneske”. I et demokrati begrenses friheten bare i den grad det er nødvendig for å beskytte andre mennesker. En begrensning i vår frihet til å begå vold mot andre mennesker, gir oss til gjengjeld en beskyttelse mot å bli utsatt for vold fra andre. På den måten kan en begrensning av en frihet totalt sett gi oss større frihet. De viktigste frihetene er de indre friheter som tankefrihet, meningsfrihet, trosfrihet og samvittighetsfrihet. Ytre friheter som ytringsfrihet, talefrihet, pressefrihet, organisasjonsfrihet og vitenskaplig frihet er nødvendige for å ivareta disse indre friheter og for at demokratiet skal kunne blomstre. Likheten er hovedverdien eller selve hjertet i demokratiet. Den demokratiske likhet er også en følge av menneskets smak for frihet. Den demokratiske likhet er mer en samling av forskjellige former for likheter, enn den er en bestemt form for likhet. Demokratisk likhet er, for det første, lik rett til å delta i styringen av samfunnet. Dette fordi vi alle er en del av samfunnet og dermed også har interesser i det. Likhet betyr også at ingen grupper har spesielle privilegier. Dette kan også bety at samfunnets muligheter skal legges åpne for alle som kan eller vil benytte dem. Det er spesielt viktig at alle skal gis mulighet til å dekke sine grunnleggende behov. I praksis forutsetter demokratisk likhet også et visst minimum av økonomisk likhet. Demokratisk likhet er også basert på likhet i en mer grunnleggende betydning. Alle mennesker er like mye mennesker. Vi hører til samme art og har alle derfor alle menneskets særegenheter til felles. Felles er de fysiske sider som samme type skjelett, organer og andre fysiologiske egenskaper og funksjoner som hører til arten. Felles er også at alle mennesker kan oppleve glede og sorg, nytelse og smerte, sult og tørst, glede og sinne, håp og fortvilelse, kjærlighet og hat. Vi er også svært like når det gjelder våre mål og drømmer. Mennesket har alltid dannet samfunn ut fra sine menneskelige likheter. Mennesket deltar i et samfunn, ikke for å få det dårligere enn det vi ville hatt det utenfor samfunnet, men for å bedre sin situasjon.Den sosiale og samfunnsmessige likhet i et demokrati springer derfor ut fra en grunnleggende likhet som menneske. Autonomi (selvbestemmelse. av Gresk Fra auto = selv og nomos = § Lov : Og er selve kjernen i demokratiet. | Autonomi betyr at samfunnet styrer seg selv og at den enkelte borger bestemmer over sitt eget liv. Det betyr også at samfunnet lager sine egne lover i motsetning til i et diktatur eller i en avhengig stat der lovene kommer fra noen utenfor folket selv. | - I et demokrati betyr dette også at folket (velgerne) står over lovgiverne (de valgte) ved at de kan velge og avsette dem. Den demokratiske (autonomi) henger nøye sammen med de andre demokratiske verdier.Den springer ut fra menneskets behov for frihet til å bestemme over seg selv og til å ivareta seg og sine. I et samfunn som tar hensyn til alle, medfører dette utstrakt likhet. Den demokratiske autonomi er også basert på en grunnleggende tro på mennesket, at det tar ansvar for seg selv og andre og at medmenneskeligheten er en dypt forankret menneskelig egenskap. I demokratiet er dette en selvforsterkende prosess. Den praktiske virkelighet viser at menneskeligheten, medmenneskeligheten og omtanken for andre enn sine egne, ofte er mest utbredt i de demokratiske land. Vi kan stille spørsmål som: 1: Hvilke verdier bør prege vårt samfunn i framtida? | 2: Hvordan kan vi i praksis styrke disse verdiene i det daglige liv? Demokratiske beslutninger Demokratiet i et samfunn er avhengig av folkevalgte forsamlinger. Viktige spørsmål i demokratiet er da: Hvordan bør de folkevalgte forsamlingene velges, settes sammen og ta sine beslutninger? | Hvordan skal folket bestemme også utenom valgene?| Direkte demokrati betyr at alle er med på å ta beslutningene. I et samfunn vil det direkte demokratiet bare eksistere i små grupper og i de saker som avgjøres ved folkeavstemninger. Når folket skal styre seg selv via valgte representanter, er det fem viktige hensyn å ta. Hvordan dette gjøres og hvordan balansen mellom disse hensyn er, avgjør hvor rettferdig og effektivt det demokratiske systemet er! Dagens demokrati er i hovedsak på nasjonalt (Stortinget) og kommunalt (kommunestyret) nivå. Det neste skritt i utviklingen av det demokratiske samfunn er at vi også får bestemme mer i det daglige liv. Dette inkluderer mer demokratisering av arbeidsplassene og mer medvirkning i kommunale og statlige beslutninger. - Den forrige industrielle revolusjon foregikk først og fremst i de mest demokratiske landene. Den økonomiske utvikling gikk til dels hånd i hånd med utviklingen av demokratiet. Men demokratiet ble først og fremst utviklet for hele samfunnet som system slik at staten og kommunene ble styrt via demokratisk valgte organer. Demokratiseringen har fremdeles ikke kommet så langt at vi lever i demokratiske systemer på arbeidsplassene. Dagens arbeidsliv (privat, statlig og kommunalt) kan være organisert på måter og ha styringsformer som ligger langt fra de demokratiske systemer som har utviklet seg på samfunnsplan. Vi kan i norsk arbeidsliv finne ledelsesformer vi knapt kan kalle opplyst enevelde. Demokratiet på samfunnsnivå er overlegent andre styreformer fordi det er mer effektivt, gir bedre beslutninger og passer bedre til menneskets natur. Men de samme grunner gjelder også for å demokratisere arbeidsplassene. Denne utvikling er i ferd med å skje. I mange land i verden ser vi nå framveksten av medarbeidereide bedrifter. De ansatte eier da hele eller store deler av bedriften. I tillegg til medeierskap er slike bedrifter ofte preget av flate strukturer. Amerikanske studier viser at medarbeidereide og -styrte bedrifter har klare konkurransefortrinn. De er mer effektive og mer lønnsomme. De ansatte er mer engasjerte og trivselen høyere. Kunnskapens økende betydning er en grunn til denne utviklingen. Demokratiet mot Fascismen: Demokratiets farligste fiende og motpol er diktaturet i form av fascismen. Den farligste trusselen fra fascismen i Norge i dag er ikke fra nye fascistiske partier eller organisasjoner, men at slike trekk og ideer skal få grobunn i ellers demokratiske mennesker og systemer. Nazismen oppsto ikke i 30-tallets Tyskland og forsvant heller ikke i 1945. Egentlig er fascismen en politisk retning fra Mussolinis Italia (fasces var et knippe greiner med en øks mellom som var brukt som maktsymbol i det gamle Rom). I dag brukes fascisme også som en samlebetegnelse for en del politiske retninger. -Hitlers tyske nasjonalsosialisme (nazismen) regnes i denne sammenheng som fascisme. Det er mange forskjeller mellom de fascistiske retningene, men en regner ofte med tre karakteristiske fellestrekk: - En sentralt samlet makt; Oppfatningen av samfunnet som et organisk, selvstendig vesen og Irrasjonalismen (bevisst tilsidesettelse av logikk og fornuft). Aksepten for bruk av makt regnes også som en del av fascismens tankegods. Fascismen vil ha en sentral samling av makt på en eller noen få hender.." - Dette begrunnes med at noen påstås å være mye "dyktigere" til å ta beslutninger, enn andre. De kan også påstås å ha sin makt eller visdom fra Gud eller på andre måter. Fascismen kan inkludere folkets vilje. - Men da er det herskeren selv som på en mer eller mindre mystisk måte forestilles å være et uttrykk for den. "Drømmen om den gode, allvitende hersker sitter dypt i mange.. : " I dag oppfattes denne drømmen som et slags umodent forsøk på å komme tilbake til barndommens trygghet :Demokratiet baserer seg på et mer realistisk menneskesyn. -Det finnes ingen som (på alle de områder ledelsen av et samfunn krever) vil bli så mye klokere enn alle andre.Vi vet jo også at oppegående kan komme til å ivareta spesielle interesser mer enn de burde. Vi vet også at folk flest er fornuftige og ansvarlige mennesker som både kan og vil være med å bestemme. Historien har da også vist at de demokratiske land i hovedsak er bedre ledet enn de diktatoriske. Vi kan møte dette fascistiske trekket i dag (oftest i moderat form) på flere måter: For mye tro på ekspertene eller de flinke pluss nedvurdering eller forakt overfor spesielle grupper eller enkelte mennesker. (Godkjenninga av at noen bestemmer for mye over andre" Fascismens andre hovedidé er at staten (eller samfunnet) er en slags organisk helhet som står over og har andre interesser enn innbyggerne. De italienske fascister sa selv at i fascismen var innbyggerne til for staten, mens i de liberale demokratier var det omvendt, staten var til for de enkelte menneskene. Denne problemstillingen møter vi ofte i et moderne demokrati. Mediene er fulle av eksempler der lokalbefolkningen mener at myndighetene fatter vedtak og handler mot deres interesser. I et demokrati vil det ofte skje at enkelte gruppers interesser må vike for flertallets beste. Det er politikernes oppgave også å ta slike upopulære beslutninger. Men faren ligger i at det ikke alltid er samfunnets interesser som blir ivaretatt. Det kan være særgruppers interesser. Eller det kan være at politikere eller offentlig ansatte mer rir sine prinsipper og ideer enn å ta vare på helheten. Det er også en fare at mindretallets interesser settes for mye til side i forhold til flertallets. I demokratiet skal det alltid tas tilstrekkelig hensyn til mindretallet (noe som i lengden også er til beste for flertallet). Det er derfor lett å se hvordan denne fascistiske faren også truer et moderne demokrati. Fascismens tredje hovedprinsipp er irrasjonalismen. Det betyr at fascismen (i motsetning til demokratiet) ikke har som ideal å bruke fornuften så godt som mulig når en tar beslutninger (i demokratiske beslutninger forsøker vi i hvert fall å opptre fornuftig). Den fascistiske irrasjonalitet baseres delvis på at beslutninger skal tas mer ut fra følelser og intuisjon enn ut fra saklige og logiske vurderinger. Dette prinsippet henger delvis sammen med de to forrige, da det ikke er alle som får ta disse beslutningene. Det er de mektige lederne. Ett av den italienske fascismes ti bud het: “Mussolini har alltid rett”. I den tyske nazistiske ideologi het det om Hitler: “Han er selv bærer av folkets kollektive vilje.” Denne formen for irrasjonalitet møter vi sjelden direkte i dagens norske politikk. Men politisk argumentasjon og propaganda kan ofte bevisst appellere mer til følelsene enn til fornuften. Og vi kan bli oppfordret til å velge et parti mer på grunn av en persons egenskaper enn på grunn av det vedkommende står for politisk. Så heller ikke på dette området er vi vaksinert mot fascismen. Bruk av makt (og vold) og “retten” til å bruke makt er også sentralt i fascismen.Det burde ikke være noen tvil om at vårt samfunn er plaget av makt- og voldsbruk. Det er ikke uvanlig med aksept for bruk av vold (ofte mot de vi synes “fortjener det”). Dette er kanskje mest utbredt utenfor det politiske liv, til og med innen familier. Men massemediene er fulle av eksempler på folk som føler seg overkjørt (og ofte er det) av sterke offentlige eller andre organisasjoner. Vi kan også oppleve at vold blir brukt i politisk sammenheng i Norge. Kanskje er det derfor på dette området fascismen utgjør den største trussel mot vårt demokrati. Eller som vår store dikter Arnulf Øverland sa det: “Du må ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv: Og de viktige spørsmål vi bør stille, er: 1: Hva kan vi gjøre for å motvirke fascistisk tankegods i vår kultur? 2: Hva kan gjøres for å hindre at enkeltmennesker eller grupper overkjøres? Den demokratiske samfunnspakt : Et samfunn er en sammenslutning av mennesker. Alle samfunn baserer seg på en rekke skrevne og uskrevne regler. Til sammen danner disse en slags avtale (pakt) som gjelder mellom borgerne i samfunnet. Det er behov for bedre avklaring av hva den norske samfunnspakten i dag er og bør være i framtida. Mennesket er et sosialt vesen som liker å leve sammen med andre mennesker. Når mennesker lever sammen i små eller store grupper, gjelder en del regler for hvordan en bør oppføre seg i disse gruppene. Vi vet fra egne erfaringer at det som er god tone i en gruppe, ikke nødvendigvis er det i alle andre grupper. På tilsvarende vis har den store gruppen, det norske samfunn, sine regler for oppførsel. En del av disse er nedfelt skriftlig (lover, regler og avtaler) mens andre er uttrykk for skikk og bruk og hva vi oppfatter som riktig eller galt. Noe av alt dette er mer grunnleggende enn det øvrige. Det finnes regler (skrevne og/eller uskrevne) som gjelder i de fleste menneskelige samfunn. Disse antas derfor å være naturlig for menneskelige samfunn. På en måte gir de en slags grunnavtale eller menneskelig grunnlov for hva som gjelder i menneskelige samfunn. I tillegg har det enkelte samfunn utviklet sin spesielle samfunnsform som også reguleres av skrevne og uskrevene regler. Disse kaller vi for samfunnsavtalen eller samfunnspakten i dette samfunnet. Den norske grunnloven og dermed utviklingen av det norske demokratiet var sterkt påvirket av tankene om en samfunnspakt, spesielt av den franske filosof Rousseaus bok: Samfunnspakten /fra 1762! En tenkte seg da at samfunnet består av frie mennesker som har sluttet seg sammen til et samfunn. I sin naturtilstand har hvert menneske rett til å ivareta sine egne interesser og til å forsvare seg og sine. Vi vet at menneskelige grupper har kjempet mot andre menneskelige grupper i all historisk tid: For å greie seg mot en fiendtlig gruppe, må et menneske selv være med i en gruppe. Mennesket har derfor utviklet seg med andre mennesker som sine viktigste samarbeidspartnere og sine farligste fiender. Et samfunn er derfor en sammenslutning der medlemmene gjør en avtale om å betrakte hverandre som venner og samarbeidspartnere og ikke kjempe mot hverandre som fiender. Vi er derfor alle med i samfunnet fordi vi har fordeler av det. I de fleste samfunn er det ikke lov til å myrde, stjele eller fysisk skade de andre i samfunnet. Samfunnet skal også legge til rette for at alle skal kunne forsørge seg og sine. For disse fordelene må vi alle til gjengjeld yte noe tilbake. I et moderne og meget sammensatt samfunn er det en mengde lover, regler, plikter og krav. Til gjengjeld har vi også en mengde rettigheter og alle de fordeler og tilbud som et moderne samfunn kan tilby. Det er derfor ikke lett å se alt som inngår i vår moderne samfunnspakt. Likevel, eller kanskje nettopp derfor, er mange av dagens problemer, uenigheter og debatter knyttet direkte til samfunnspakten. Vårt samfunn er ikke lenger en ren videreføring av vårt gamle norske samfunn. Vi er mer enn noen gang tidligere i vår historie påvirket av og avhengig av mennesker og grupper utenfor vårt land. Vi har også mange landsmenn og kvinner som stammer fra andre kulturer. Moderne vitenskap og teknologi har ført til store endringer. Samfunnsendringene vil antakelig bare gå hurtigere og hurtigere. Enkelte grupperinger står på siden av samfunnet. De utenlandske kriminelle bander som opptrer i Norge, er mer fiender av det norske samfunn enn de er en del av den norske samfunnspakten. Slike fiendtlige “stater” i staten er også noe nytt som vårt samfunn ikke har utviklet fullgode beskyttelsesmekanismer mot! Samfunnet må stille seg sjøl til ansvar ved å sette søkelyset på 6 hypotetiske Spørsmålene er som nevnt nedenfor: 1: "Hvordan vil vi at det norske samfunn skal være? 2: "Hva er vår drøm for framtidssamfunnet? 3: "Hvilke verdier skal ligge til grunn i vårt samfunn? 4: "Hvilke rettigheter skal det enkelte menneske ha.? 5: "Hvilke krav kan og bør vi stille til medlemmer av vårt samfunn ? 6: "Hva kan og bør vi gjøre mot de som truer vårt samfunn? KILDER: http://www.nyhetsspeilet.no/2010/05/globalistenes-fremste-agent/ | http://ipo.no/litteratur/framtidas-demokrati/ http://norgesaksjonen.org/2015/10/10/maktelitens-ultimate-slaveriverktoy-illusjonen-om-den-juridiske-person/ http://newsvoice.se/2014/11/21/per-lundgren-avslojar-kapitalismen-och-hur-bankerna-lurar-oss-thomas-magnusson-sammanfattar/

En innføring i Hode (Hjerte) & Hånd! | Av: Arve Mathisen.

EN INNFØRING I HODE (HJERTE) & HÅND! | Av: Arve Mathisen. Hjerte, hånd og hode er velkjente bilder på en læring som engasjerer følelse, vilje og tanke. I nyere tid er det Rudolf Steiner som har lagt størst vekt på denne pedagogiske treklangen. Men ideen om å utforme pedagogikken ut fra tanke, følelse og vilje er på ingen måte ny med ham. Disse tre har en lang historie som medspillere i en helhetlig og balansert læring. Allerede hos Platon finner vi kimer til en slik pedagogisk tenkning, mens det er skolereformatoren Johann Heinrich Pestalozzi som på 1800-tallet gjør ideen om hjertets, håndens og hodets læring allment kjent! Intuitiv sammenheng Det er noe intuitivt og nesten pedagogisk selvinnlysende at tankemessig læring hører sammen med følelsesmessig engasjement og skjer når elevene gjør konkrete erfaringer. Gjennom at pedagogikken utformes med bakgrunn i denne idé-treklangen inviteres barn og unge med til læring og utvikling på en helhetlig måte. Tanke, følelse og vilje refererer til aktiviteter. Verbene å tenke, å føle og å handle sier noe om hva barn og unge gjør mens de lærer og utvikler seg. Når disse settes inn i et pedagogisk utviklingsperspektiv, har man steinerpedagogikken i et nøtteskall. I steinerskolen bygger tenkning og begrepsdannelse på emosjonelle opplevelser, som i sin tur bygger på den mest grunnleggende learning by doing. Steiner videreførte på denne måten en lang pedagogisk tradisjon med å integrere aktiviteter, følelser og intellektuell læring! Pestalozzis hjerte, hånd og hode Det var altså sveitseren Johann Heinrich Pestalozzi som for ca. 200 år siden gjorde treklangen hjerte, hånd og hode til et verdenskjent ideal for pedagogikken. Disse tre er Pestalozzis metaforer for følelse, vilje og tanke, som dengang var aktuelle grunnbegreper i psykologi, filosofi og pedagogikk. I 1755 utga Moses Mendelssohn sine Brev om sansingen, et verk som inneholder den første moderne psykologi basert på at sjelen besitter tre fundamentale egenskaper eller evner; følelse, vilje og forståelse1. Immanuel Kant inndelte sitt filosofiske hovedverk i nettopp disse tre områdene, og i 1794 skriver Friedrich Schiller om tre tilsvarende grunnkrefter i oppdragelsen. Pestalozzi var en mann av sin tid og samtidig en original og visjonær personlighet. I dag regnes han som grunnskolens far, fordi han skapte en ny type skole for alle barn, både jenter og gutter, fattige og rike, der læringen skjedde på barnas premisser og ut fra deres engasjement. Det handlet ikke primært om å lære bort, eller formidle kunnskap. Pestalozzis skole inviterte barna til egenaktivitet, til å erfare, sanse, benevne og forstå verden. Elementardannelse, kalte han denne pedagogikken.I sin siste bok, Svanesangen, skrevet noen måneder før han døde, skriver Pestalozzi: «Elementardannelsens idé handler om en naturlig utfoldelse og forming av de krefter og anlegg som finnes i menneskehjertet, i menneskeånden og i kunstferdig handling. … Kun det som forenes i menneskenaturen som hjerte, hode og hånd er virkelig dannende.Øyet vil se, øret vil høre, foten vil gå og hånden vil gripe. Likedan vil hjertet tro og elske og ånden tenke! | Pedagogikken rekker naturen hånden når den sikter mot utviklingen av en opplyst kjærlighet, en dannet forstand og en opplyst sans for handling.» Enhver ensidig utvikling av disse kreftene var skadelig, hevdet Pestalozzi. Nettopp balansen mellom de tre gir rom for både ansvar og frihet, for både moral og livsutfoldelse. Og denne balansen kan oppstå når lærerne evner å lytte til barnas egenart, når de evner å lokke frem det som allerede lever i elevene. En ydmyk holdning og en respekt for alt barna allerede mestrer ligger til grunn for Pestalozzis pedagogikk. | Hvorfor kroppen? Man kan spørre hvorfor Pestalozzi valgte kroppen som utgangspunkt for sine metaforer om en helhetlig pedagogikk. Allerede Platon hadde i siste del av dialogen Timaios knyttet sjelens tre deler til ulike kroppsdeler, forstanden til hodet, følelser til brystet og begjæret til mageregionen. Pestalozzi gjør noen viktige endringer i forhold til Platons korrespondanser. I tillegg til hodet som begge har felles, trekker Pestalozzi frem hjertet og hånden. Hjertet som bilde er inderligere enn brystet og hånden sier noe helt annet enn magen om hva et menneske kan gjøre i verden. Pestalozzis hjerte, hånd og hode retter oppmerksomhet mot de aktive og kroppslige båndene som knytter oss mennesker til hverandre og til naturen. For Pestalozzi handler dette om frihet, om sammenhengen mellom det innerste i et menneske og et kroppslig samspill med verden. Slik forstått har kroppen dobbelt relevans for pedagogikken, den viser innover mot sjelen og utover mot ansvarlig og opplevende handling. Kroppen, dette gåtefulle instrumentet, dette levende menneskeselvet som er oss gitt, denne kroppen kan forstås som ‘stedet’ der natur og kultur aller mest dynamisk virker sammen. I dag vet vi mye om hva kroppen kan si oss. Hva sier hjertet, skuldrene, magen eller huden på kinnet? Den som kan lytte til kroppens språk vet noe vesentlig om seg selv og om kunsten å være menneske. Pestalozzis hjerte, hånd og hode kan sees som en invitasjon for pedagogikken til å forankre læring og utvikling i det kroppslige, til et levende samspill mellom natur og kultur. Også steinerpedagogikken er dypt forankret i en forståelse av kroppens sentrale betydning for all læring. I dagens pedagogiske tenkning har kroppens behov og muligheter generelt sett fått en langt mer sentral plass enn for kun få år tilbake da kognitiv læring var nærmest enerådende. Hjertet Hva mente Pestalozzi med hjertets, håndens og hodets læring3? For ham var hjertet mye mer enn kun et uttrykk for de følelser som alltid ledsager tanker og handlinger. I Pestalozzis pedagogikk rommer hjertet alt fra handlingsmot til den største religiøse inderlighet. Hjertet er uttrykk for kjærlighet, tro, tillit og takknemmelighet. Det er en ‘indre sans’ for Pestalozzi hvor mennesker kunne bli var tilværelsens dypere mening, en kilde der samvittighet, anelse og håp kunne næres. Hjertets skolering begynner i hjemmet, hevdet Pestalozzi. Han var svært opptatt av den kjærligheten som en mor kan vise sine barn. En tilsvarende relasjon av tillit hører også med i forholdet mellom lærer og elev. Før en tillit er skapt, vil ikke barn åpne seg for slike dypere lærende relasjoner som bidrar til utvikling og ekte læring4. For Pestalozzi er hjertet det første og viktigste i pedagogikken, mens hånden og hodet er underordnede: «Tro og kjærlighet er alfa og omega for en naturorientert og elementarisk dannelse. Åndens og håndens dannelse, er underordnet kjærligheten, og skal fremst bidra til en harmoni og en likevekt blant våre evner! Hånd og hode Pestalozzis forståelse av hånden er langt mer spesifikk enn at den er et bilde på handling i sin alminnelighet. Hånden blir i hovedsak forstått i retning av håndverk og symboliserer alle de handlinger som utføres i en sosial og skapende sammenheng. Hånden gir gaver og gir levebrød. Den tar og mottar, forvandler mennesket selv og dets verden. Pestalozzi skriver om håndens kunst som en form for kunnskap. Samtidig legger han vekt på en allmenn styrking av kroppen gjennom gymnastikk og bevegelse, helst gjennom naturlige aktiviteter og lek ute i frisk luft. Pestalozzi lar hodet være bildet på erkjennelse i videste forstand. Det handler om forståelse, god bruk av språket, hukommelse, sansing og logisk tenkning. Utvikling og kunsten å leve i nået Helt siden Platon og Aristoteles satte tenkningen og erkjennelsen øverst på rangeringslisten over sjelens egenskaper, har følelsene og viljen fått mindre oppmerksomhet. Dette har gjenspeilet seg i pedagogikken hvor hodets læring historisk sett ofte har vært enerådende. Interessant nok var både Platon og Aristoteles enige om at den intellektuelle læringen skulle komme sist. Før en ungdom var moden til tankemessig refleksjon og virkelig erkjennelse, krevdes en skolering av kroppen og følelsene gjennom musikk, dans, fortelling og gymnastikk. Mange av de store pedagogiske tenkerne opp gjennom historien har sett på tenkningen som tilhørende et senere utviklingstrinn enn følelsesmessige opplevelser, sanseinntrykk og aktiviteter. Det gjelder for eksempel Jan Amos Comenius på 1600-tallet, Catherine Macaulay på 1700-tallet, Friedrich Fröbel på 1800-tallet og John Dewey i det 20. århundret, for å nevne noen. I steinerpedagogikken videreføres denne lange tradisjonen med at også her kommer den intellektuelle læringen sist i tid. Slik kan tenkningen bli en frukt, en fullbyrdelse og en sammenfatning av tidligere læring med hånd og hjerte. Rudolf Steiner tilordner håndens læring til de syv første leveårene, hjertets læring til grunnskoleårene og hodets læring til tiden etter puberteten. Slik danner hånd, hjerte og hode en tidsfigur i skolegangen og gir de ulike alderstrinnene sin signatur. Også for Steiner spiller følelseslivet en helt sentral rolle. Følelsene er for ham nettopp formidleren mellom tanker og handlinger. Følelsene er på mange måter navet i sjelen, og det som gir retning både til hva som skal gjøres og hvordan noe kan forstås.I sin mer kosmologiske tenkning knytter Steiner viljen til fremtid, tanken til fortiden og følelsen til nået6. Slik kan steinerskolens fokus på følelsenes helt sentrale rolle i grunnskolen forstås som en storslått pedagogisk øvelse i å leve i nået. Det handler om evnen til undring, til spontanitet, entusiasme, medfølelse og rettmessig avsky. Intensjonen er at barn og unge kan lære å orientere seg ut fra egne bankende hjerter, i levende puls med det som skjer blant og omkring dem. Følelsene først Følelsenes sammenheng med nået, med øyeblikket og hverdagslivets enkelhet og storhet, kan lett gjøre dem usynlige.De bare er der. (Spørsmålet blir om vi har (mot) og (innsikt nok - Til å la følelsene - Virkelig komme til sin rett i pedagogikken! Hvor lett kommer de ikke i skyggen av tenkning og aktivitet? : Allerede Platon antyder at sjelens følelsesdel, thymos, var den mest mottakelige for oppdragelse, mer enn forstanden og begjæret. Følelsenes dannelse kunne bringe orden i den komplekse og motsetningsfulle menneskenaturen hevdet han. For Platon var nesten ingenting godt nok for barns sensitive og formbare følelsesliv. Kun den aller reneste musikk og poesi skulle komme barna for øre. Et finstemt, kraftfullt og rent følelsessentrum var for Platon en nødvendig etisk veiviser i livet og samtidig en forutsetning for en sannferdig tenkning. Den tyske sosiologen Max Scheler (1874-1928) er blant dem som har tenkt dypest omkring følelsenes betydning.Han ser på hjertet som et etisk organ, som senteret for gode handlinger. Hjertet har ifølge Scheler evnen til å skrelle bort det uvesentlige og komme til kjernen av hva som bør gjøres. Begrepet ordo amoris, hjertets eller kjærlighetens orden, ble skapt av Scheler - For å -betegne de muligheter vi har til å oppdage bak forvirrende fakta om mulige relevante moralske handlinger, den enkleste formen for grunnleggende menneskelige mål, en fundamental etisk formel for vår eksistens og vårt moralske liv. I hjertet smelter store og små ting sammen. I dag er pedagogikkens følelsesregister åpenbart både rikere og mer motsetningsfylt enn det var for Platon og Scheler. Ingen vil lenger sensurere bort alt som ikke er av reneste eller edleste art. Også en berettiget kritikk kan rettes mot slike former for følelsesmessig disiplinering som Lynn Worsham kaller ‘pedagogisk vold’, der skolens påvirkning av følelsene mest av alt skaper undertrykkelse og politisk usynliggjøring ved å bygge opp under fordommer mot marginaliserte grupper i samfunnet.. Likevel kan vi se en historisk påminnelse i Platons og Schelers tenkning. Nå står vi foran en rekke utfordringer som ikke primært kan løses gjennom teknologi og intelligens, heller ikke gjennom mot og handlekraft. "Kanskje kan Pestalozzi lære oss noe om hjertets forrang, Platon om dets formbarhet og kraft og Scheler om følelsene som etisk kompass? Gjennom sin pedagogikk har Steiner utformet et rikt repertoar av aktiviteter og læringsmåter som setter følelsene i sentrum. En rytmisk og levende læring søker å spille på lag med bankende hjerter. Musikk, dans og billedrike fortellinger er der for å gi følelsene dybde og klangbunn. Integrasjonen av tanke, følelse og vilje betyr at identitetsdannelse og etikk kan knyttes til kunnskapslæring. Elevene gis mulighet til å være følelsesmessig tilstede og handlingsmessig beredt i forhold til sine tanker. | HEFO mener derfor at den ideelle og primære skolen i Norge bør være antroposofisk, dette fordi at Steinerskolen legger mer tilrette for at elevens kvaliteter blir hovedfokuset og at forventningspresset og terskelen for å mestre skal være stabil. | Bruk av karaktersystemet : Steinerskole systemet baserer seg på hyppig og god kontakt med foreldrene og på individuelt utformede vitnesbyrd der elevenes skolearbeid beskrives på en så menneskelig og objektiv måte som mulig. | Her skriver læreren, i brevs form, en beskrivelse og vurdering av elevens innsats, engasjement og ferdigheter. Vi vil starte en skole som er basert på den samme pedagogikken, med det tilgrunnliggende om at intellektuell læring kommer til sist, utformet via erkjennelsen av Hode (Hjerte) & Håndens betydning for egenutvikling! | Dette vil bli et offentlig skoletilbud, Slik at alle får muligheten til å ta nytte av tilbudet!