L/ANDsVIK1RNE! (0:5 |Edition!

I lange tider har regjeringen gjort seg skyldig i løgn, svik og bedrag ovenfor velgerne - det norske folk. Det i seg selv er ikke noe nytt. Selv Grunnloven, som Nasjonen Norge er bygget på, betyr lite for disse menneskene. Vårt frihetsbrev, forfattet av mennene på Eidsvold i 1814, har de pyntet på etter eget forgodtbefinnende.

De ansvarlige er skyldige i en lang rekke forbrytelser mot den norske kultur og det norske folk. Men det mest graverende er nå deres medvirkning til de stadig hyppigere kriminelle handlinger begått av fremmede elementer mot norske borgere.

Daglig blir norske borgere offer for tyverier, ran, vold, drap og voldtekter utført av fremmedkulturelle innvandrere og asylsøkere regjeringen har prakket på folket med sin blåøyde og naive innvandringspolitikk. Kriminelle som blir arrestert og dømt gang på gang blir ikke utvist fra Norge, men får en smekk på hånden før de blir sluppet tilbake i samfunnet der de kan begå ny kriminalitet!

Gang på gang kan vi lese om hvordan arresterte gjerningsmenn tidligere er dømt ved en rekke anledninger. HVORFOR ER IKKE Disse Kriminelle-Elementene UTVIST fra Kongeriket Norge?

Rent: Rettslig -Regnes MEDVIRKNING som LIKT med HOVEDPERSONS /AN§AR ! :

Og UTEN REGJERING1Ns /AKTIVE Medvirkning § Gjennom DETS NAIVE Migrasjons-Politikk, så vil 1000er av a) Tyverier, B) ran, C: Voldeligheter, RusKrim, D) voldtekter & e) Drap vært unngått. Mange av ofrene har aldri bedt om å bli "kulturberiket" på denne måten, og regjeringen må bære det ytterste ansvar i mange av disse sakene. Ja, vi har også etnisk norske kriminelle, men det er overhodet intet formildende argument - det er nemlig ingen grunn til å prakke på folket enda flere kriminelle!

Det skal være regjeringens oppgave å arbeide FOR sitt folks ve og vel - ikke være med å bidra til deres endelikt! Det er med 2re ORD) PÅ 10DE AT: NO1N HOLDERDE FOLKEVALGTE ANSVARLIG FOR URETTMESSIG U:RETT (Still regjeringen for riksrett for høyforræderi OVERFOR NORSKE FOLK FLEST!

HADEIKUM MULTIVERSE INVICIBLE LAMP!

Kongregasjonen av lampen for usynlig lys er et broderskap åpent for alle som praktiserer Magick, Qabalah og Hermeticism. Den beskriver læresetninger fra lovens bok og åndeligheten til New Aeon. Dens ritualer, formler og teknikker kommer fra den uklare og fjerne fortiden til menneskehetens store åndelige!

Arkanum. Formålet med menigheten bygger på å følge, observere og studere de okkulte naturkreftene. Oppdagelse, forståelse og kanalisering av slike krefter er nøkkelen til åndelig fremgang. Denne prosessen er delikat og må utføres med forsiktighet for å forhindre en ubalansert fremgang som vil ha negative resultater.

Naturens okkulte krefter forstås da som fungerer både innenfor og uten samtidig, og er den sentrale læren om Emerald Tablet og en viktig del av menighetens kjernemeditasjoner.

Medlemmer av menigheten jobber i sitt eget tempo, og de blir støttet åndelig og energisk. Vi bør gjøre det klart at menigheten bare gir en mulighet til å starte en vei i det okkulte. Hver person bør gjøre sin egen personlige innsats på denne veien, og derfor bli ansvarlig for sin egen åndelige fremtid. I 1900 startet Aleister Crowley en liten ordre da han var i Mexico by! Navnet var The Lamp of Invisible Light eller L.I.L. Disse bokstavene har i sin tur en veldig kraftig betydning. De er også det enokiske navnet på den høyeste oppnåelsen i "Vision & the Voice" og i Enochian Visionary System.

Menigheten vår minnes denne viktige og historiske fakta. På grunn av dette var Aleister Crowley i stand til å oppnå, etter mange års arbeid og studier, og motta hovedbudskapet for denne nåværende Aeon. Det er umulig å uttrykke hvor kraftig dette interne lyset egentlig er, og ikke hvor mye det påvirker trollmannens liv. Derfor gjelder vårt arbeid lyset, mottakelse og utvidelse. THELEMA & THE NEW AEON! :

 I 1904 begynte den britiske dikteren, fjellklatreren, den innviede, tryllekunstneren og filosofen ved navn Aleister Crowley (Edward Alexander Crowley) sin åndelige og transformerende reise etter å ha blitt innviet til den hemmelige hermetiske ordenen av Golden Dawn i 1898. Han gikk deretter gjennom en intern prosess og fikk en skikkelig forståelse av det magiske arbeidet, mottok han en overføring av åndelig natur under omstendigheter som var helt uventede selv for ham. Denne overføringen fikk navnet "Liber AL vel Legis dvs Lovens Bok!

Mange akademiker er uenige om viktigheten og plassen til både trivium og quadrivium. Dr. Jeffrey Lehman, professor ved Hillsdales utdanningsavdeling, ser en dyp sammenheng mellom de to og underviser i begge dette semesteret. "[Trivium og quadrivium] fører oss til å snakke med klarhet og se forholdet mellom ting," sier Dr. Lehman. "Med det i bakhodet hjelper det å overvinne den gamle motsetningen mellom humaniora og vitenskaper. Du kan forstå hvordan et universitet er et universitet når du forstår disse grunnleggende konseptene.» Triviumet består av grammatikk, logikk og retorikk, mens quadrivium består av aritmetikk, astronomi, musikk og geometri. Sammen sier Dr. Lehman at de leder studentene til å se en «enhetlig idé om virkeligheten». "Det trivium ble alltid forfulgt først," sier Dr. Lehman. "Det kalles ofte "Ordets kunst" og fokuserer på forskjellige måter du kan ta hensyn til ord på. Grammatikk brukes i logikk, som for eksempel brukes i retorikk. Alle beveger seg mot en riktig presentasjon av sannheten, som taler til sinnet og lidenskapene.» Deretter flytter studenter ved liberal arts tradisjonelt til quadrivium, eller 'Arts of Number or Quantity'. «Mennesker kommuniserer med hverandre ved hjelp av ord. Mennesker kommuniserer med den naturlige orden i antall og i mengder. Ved å skjelne disse naturlige relasjonene kommer vi til å forstå kosmos bedre. Det snakker til oss, og vi kan snakke med det større universet. " Dr. Lehman fokuserer ikke bare på studiet av liberal kunst, men på utøvelse av dem. "Det er én ting," sier han, "å tenke på kunsten historisk, å beskrive dem, men å praktisere dem er det som har skjedd i århundrer, og det jeg prøver å gjøre her er å få elevene mine til å praktisere dem." Å praktisere den liberale kunsten innebærer å avdekke begynnelsesprinsippene for hver kunst, som spenner ut i resonneringslinjer, og deretter koble dem sammen. "For eksempel, i logikk begynner du med å se på begrepene, kategorisere dem, deretter jobbe dem inn i proposisjoner og finne ut hvordan de forholder seg til hverandre og danner syllogismer og så videre." Å balansere forholdet mellom humaniora og vitenskaper gir skarp innsikt i praktiske funksjoner ved en liberal kunstutdanning. Dr. Lehmans klasser er imidlertid ikke bare for praktiske fordeler. "Platon så forskjellen mellom den lavere nytten av å bruke geometri for å bygge et tempel og en høyere nytte av å danne sjelen," sier han. "Disse kunstene bidrar hver til dannelsen og ordningen av sjelen, og det er den fantastiske kapasiteten til den liberale kunsten."

Sosial TreGreining 1n av Vår 10ds Største BæreKraftSatsning for Det 21ÅrHundre!

 - Den Sosiale Tre /Greining-

TREGRENINGEN OG DET MODERNE SAMFUNNET – DEL I

I denne firedelte føljetongen presenteres et tredje alternativ bortenfor (men ikke nødvendigvis “imellom”) aksen liberalisme-sosialisme. Nemlig Rudolf Steiners tanke om sosial tregrening. Denne visjonen har kanskje blitt betraktet som både halvt født og halvt dødt av ettertiden, men har i etterkant av finanskrisen gjort hevd på en fornyet aktualitet. (Del II, del III & del IV) | Av Henning Næss, forfatter

Steiners tregrening tar utgangspunkt i at samfunnet er en organisme som er delt i tre deler. Han tar derfor utgangspunkt i noe som allerede eksisterer: Åndsliv, næringsliv og rettsliv.

1. PRESENTASJON

Tregrening er en samfunnsteori utviklet av Rudolf Steiner (1861-1925) i 1919, etter første verdenskrigs slutt. Spørsmålet var hvordan nye nasjonalitetsgrenser skulle trekkes opp etter at Tyskland og Østerrike led nederlag. Versaillestraktaten krevde nye landegrenser i Balkan og Sentral-Europa.

USAs president Woodrow Wilson var den ivrigste pådriveren, og mente at landegrenser måtte trekkes etter nasjonalitetsprinsippet. For landenes minoriteter (religiøse eller andre) kan dette innebære at de fort havner i en presset situasjon: trusler om sanksjoner hvis de ikke lar seg assimilere, eller at de i verste fall blir utryddet gjennom statlige pogromer. Noe som kan skje dersom nasjonalitetsprinsippet forener seg med rasepolitikk.

Mange som trodde de kjente til Steiners liv og filosofi, vil kanskje bli overrasket over å høre at Steiner bidro med en teori om samfunnets sosiale organisme. Var han ikke bare en livsfjern okkultist og teosof? Men da glemmer man at antroposofien har overlevd grunnet dens sosiale virkelighetsforankring.

Antroposofien ville aldri har overlevd bare som idé. Idag er det alle de sosiale forgreningene av antroposofien som har sikret Steiners filosofi et varig liv i samfunnet. Selv de som er erklærte motstandere av Steiners filosofi, eller som ellers stiller seg likegyldige til den, må innrømme at Steinerskolene bidrar med noe viktig. Men Steiner var altså mye mer enn esoteriker, og også mye mer enn bare pedagog. Han engasjerte seg dypt i de politiske og sosiale forholdene i Europa etter første verdenskrig.

Slaget ved Marne i 1917

 

Steiner skrev ikke bare bøker og pamfletter om tregrening. Han opptrådte også som manisk samfunnsdeltager. Ikke minst når det gjaldt spørsmålet om hvordan de nasjonale grensespørsmålene og problemene vedrørende nasjonalitetspørsmål skulle løses etter at krigen var over. Østerrike-Ungarn og det tyske keiserriket hadde opphørt å eksistere. Steiner holdt mengder av foredrag om emnet, og drev sågar egen avis om tregrening. Situasjonen på Balkan var uoversiktlig. Krigen hadde sitt bakteppe i en rekke nasjonale konflikter – blant annet mellom Serbia og Østerrike-Ungarn – noe som kulminerte med skuddene i Sarajevo.

Steiner oppfattet det slik at det nettopp var den nasjonalistiske tenkningen som var årsaken til første verdenskrig. Når han så at denne formen for tenkning ble opprettholdt også etter krigen, ble han en ivrig motstander av Woodrow Wilsons gjenforeningspolitikk. Steiners sosiale engasjement foregikk mens Tyskland var herjet av sosiale og økonomiske problemer uten sidestykke. Landet kunne blant annet ikke betale sin gjeld til seierherrene, grunnet enorm inflasjon.

Den viktigste tanken med tregrening er ideen om selvforvaltning. Det vil si at Steinerskolene skulle være egen organisme, med egen økonomisk styring, og være mest mulig fristilt fra samfunnet rundt, og med flat struktur, uten en leder eller en ledergruppe som skulle ta avgjørelser over hodet på de andre ansatte i skolen.

 

Først og fremst var det Europas arbeiderråd han ville oppildne til å tro på de nye ideene. Steiner ble oppfordret til å tre inn i delstatsregjeringen i Württemberg for å gjennomføre sine ideer der, noe han sa nei til. Men andre tiltak ble også satt i gang, inspirert av tregreningen, i årene mellom 1919 og 1923.

Rudolf Steiner

 

I 1919 ble for eksempel den første Steinerskolen dannet, for barna til arbeiderne på Waldorf Astoria sigarettfabrikk. Historikken er at Steinerskolene skulle være selvforvaltende. Steiner var inspirert av anarkismen, og hans ideer sprang blant annet ut av møtet med Max Stirners ego-filosofi, som er en slags åndelig egoisme.

Steiner var en talsmann for total frihet i åndslivet. Men mens Max Stirner hadde liten interesse for rettslivet og det økonomiske livet, hadde Steiner i høyeste grad dette.

 

Den franske revolusjonens ideer var også en viktig inspirasjonskilde. Steiner mente blant annet at staten ikke måtte spille en for dominerende rolle i samfunnet, og at den ikke måtte bestemme over kulturen og næringslivet. Steiners tregrening tar utgangspunkt i at samfunnet er en organisme som er delt i tre deler.

Han tar derfor utgangspunkt i noe som allerede eksisterer: 1: Åndsliv, | 2: Næringsliv og 3: Rettsliv.

Kulturelt Betinget: 1) Kulturell - Frihet / Innebefatter Legning /Livssyn & Politisk ståsted!

Rettslig         Betinget:   2)  Liket for lovverket, samt at verdensærklæringen anerkjennes og respekteres!

Arbeidslivs    Betinget:  3)  Sikre bærekraftige banker og forretnings-etikk! : Organisert Brorskap!

- Steiner hentet frem det han oppfattet som 3 av de viktigste idealene i menneskehetens historie: Liberalisme, sosialisme og demokrati. Men hver av dem fungerer best innenfor strengt adskilte deler av samfunnsorganismen, mente han. Utover disse grensene virker disse ideene ikke etter sin egentlige hensikt.

 

Den viktigste tanken med tregrening er ideen om selvforvaltning. Det vil si at Steinerskolene skulle være egen organisme, med egen økonomisk styring, og være mest mulig fristilt fra samfunnet rundt, og med flat struktur, uten en leder eller en ledergruppe som skulle ta avgjørelser over hodet på de andre ansatte i skolen. Steinerskolen i Stuttgart ble dermed som et eget lite samfunn i samfunnet, med styring over egen økonomi, med egen forvaltning, og med et idégrunnnlag som bygget på antroposofien.

Tanken var at så lenge skolen var beskyttet av en såkalt friskole-lov, hadde staten heller ingen rett til å styre over skolens idémessige grunnlag. I virkeligheten har Steinerskolene aldri fungert uavhengig av staten, men grunnet friskole-loven har staten i svært liten grad blandet seg inn i skolens indre liv. Ifølge tregreningslæren er det heller ingen grunn til at hverken stat eller næringsliv, selv om de skyter penger inn i kulturlivet, skal ha noen medbestemmelsesrett over de kulturelle prosessene de støtter med pengene.

Vannbro i Magdeburg

Ifølge Steiner var det nok at de bare ga penger. Det skulle overhodet ikke skje noen innblanding i åndslivet fra næringslivs – eller statsinteresser. Grunnen til at Steiner kunne hevde dette, var begrunnet i hans syn på samfunnet som et fellesskap, som han mente ikke var noe som enkelte mennesker eller institusjoner skulle ha eierskap til. Når staten gir penger til kulturen, er det på vegne av helheten, og staten har ingen rett til eierskap over kulturlivet.

Steiner mente at nasjonalitet ikke skulle avgjøre statsdannelsen. Det vil si: Nasjonalitet hørte etter hans mening hjemme i åndslivet, mens statsdannelsen hørte hjemme i rettslivet. At staten skulle bestemme folkegruppers og enkeltmenneskers nasjonalitet, berodde derfor, etter Steiners mening, på en uheldig sammenblanding av åndsliv og rettsliv.

Steiner var ingen økonomisk liberalist, men man kan snarere kalle ham en libertarianer. Han var også inspirert av den franske revolusjon, og tenkte at ideene om frihet, likhet og brorskap skulle ha sine ekvivalenter til tredelingen av samfunnet: åndsliv, rettspraksis og økonomisk liv.

 

Under næringslivet skulle ikke frihet råde, men brorskap. Under åndslivet skulle ikke likhet råde, men frihet. Og under rettslivet skulle ikke brorskap råde, men likhet. Altså likhet for loven, brorskap i den økonomiske sfæren, og frihet i åndslivet.At det skulle være brorskap i det økonomiske livet, er kanskje det som mest vil overraske de fleste, vant som vi er til å leve i et samfunn med økonomisk liberalisme, og vant som vi er til å tenke at økonomisk liberalisme er en forutsetning for politisk liberalisme.

 

Hva ville nå Steiner egentlig med dette? kan man spørre. Poenget var at Tyskland på dette tidspunktet var uten egen grunnlov og uten et fungerende lovverk. Landet var tabula rasa. I 1921 var et viktig politisk spørsmål på trappene i Tyskland: da kastet nemlig Steiner seg aktivt inn i forberedelsene til en folkeavstemning om hvorvidt Oberschlesien skulle være polsk eller tysk. Denne konflikten er typisk også for konflikter i vår tid, og svært belysende: Hvem har retten til å eie land?

 

Quedlinburg i Sachsen-Anhalt, Tyskland

Som regel synes flere parter i en konflikt at de har rett til å eie et landområde, i kraft av etnisk tilhørighet, historisk opprinnelse eller andre faktorer. Slike nasjonalitetskonflikter får ofte alvorlige følger for sivilbefolkningen i det området det måtte gjelde, som forblir hjelpeløse tilskuere til kriger som utløses av såkalte «praktiske mennesker», som Steiner uttrykte det. Steiner valgte en annen løsning: Så lenge nasjonal tilhørighet skal bestemme nasjonalitetsdannelsen, vil det føre til krig mellom land som kjemper om hvem som har retten til et lands eiendom. Han foreslo heller at områder som lå under for nasjonale konflikter skulle være selvforvaltende.

Steiner mente at nasjonalitet ikke skulle avgjøre statsdannelsen. Det vil si: Nasjonalitet hørte etter hans mening hjemme i åndslivet, mens statsdannelsen hørte hjemme i rettslivet. At staten skulle bestemme folkegruppers og enkeltmenneskers nasjonalitet, berodde derfor, etter Steiners mening, på en uheldig sammenblanding av åndsliv og rettsliv. Stat og kultur skulle ikke blandes, mente han. Enhver skulle ha rett til å bo hvor han eller hun ville. Men i Oberschlesien hjalp ikke Steiners engasjement, som ble polsk.

 

TREGRENINGEN OG DET MODERNE SAMFUNNET – DEL II

"FOLK BRYR SEG GENERELT IKKE OM HVA BANKENE BRUKER PENGENE DERES TIL: SÅ LENGE DE FØLER SEG TRYGGE PÅ AT DE FÅR ØKONOMISK UTBYTTE AV PENGENE DE HAR INVESTERT MED!

2. MARKEDET

For noen år siden regjerte det fremdeles en oppfatning om det selvregulerende markedet som ordner alt til det beste for menneskeheten. Men etter den økonomiske krisen i USA, Europa og deler av Asia, har folk generelt blitt mer skeptiske til hvordan banker og andre finansinstitusjoner opererer. Hvor mange vet hva pengene deres egentlig brukes til? Tenk deg at dine penger ble brukt til å drive utbytting av mennesker i den tredje verden. Da ville du kanskje valgt en annen bank?

Problemet slik Steiner så det, er at det ikke skilles mellom ulike former for penger. Folk bryr seg generelt ikke om hva bankene bruker pengene deres til, så lenge de føler seg trygge på at de får økonomisk utbytte av pengene de har investert med. Vi har allerede begrepet sparepenger. Steiner brukte også begreper som lånepenger, gavepenger og kjøpepenger.Enkelt sagt kan vi gjøre forskjellige ting med pengene våre.

Kjøpepenger er penger vi betaler mot varer og tjenester. Gavepenger derimot, er penger som det knyttes håp og forventninger til, idet vi gir dem ut til noen, i håp om at den som søker om å få dem, skal opprette en bedrift eller et annet forhåpentligvis lønnsomt foretak. Også skoler, sykehus og lignende institusjoner lever av gavepenger. En person som er kulturelt interessert, kan for eksempel opprette et legat. Disse pengene skaper ikke umiddelbar profitt, men kan gi økt lønnsomhet på lang sikt. Det bør selvsagt settes rammer for hvem som kan bruke disse pengene, som kan gis til for eksempel unge kunstnere, eller lignende.

Lånepengene lånes gjerne ut til noen som vil starte en bedrift. Disse pengene knyttes gjerne til begrepet kreditt, og er ment å gi umiddelbart avkastning. De må betales tilbake i form av renter og avdrag, i motsetning til gavepengene, som ikke betales tilbake i form av likvide midler, men i form av åndelig kapital.

Poenget er at verdiene til de ulike penge/typene må måles på forskjellig måte. Dersom man har en økonomi som bare bygger på kjøpe/penger, blir det stor fare for inflasjon. Steiner tenkte at langsiktige investeringer kunne bidra til å stabilisere økonomien. Og da kan ikke alle former for penger behandles på samme måten.

 

Banker er til for å muliggjøre ideer. Uten bankene kan åndslivet ikke tre i kraft på et marked. Banken skal ikke være til for å gjøre enkelte mennesker rike, men for å bidra til at ideer og tanker kan virkeliggjøres ved hjelp av likvide midler. Penger er rettsdokumenter, som gir deg retten til å handle med varer og tjenester. Det innebærer at pengene må representere faktiske verdier. Og disse faktiske verdiene må være etisk holdbare.

 

Pengene skal bidra til produksjon, handel og forbruk. Ikke noe mer. Men de færreste ville likt at deres penger ble brukt til opprettelsen av konsentrasjonsleire. Under Tysklands nazistyre inngikk for eksempel det store produksjonsselskapet I. G. Farben en avtale om å produsere livsfarlige Zyklon B for den tyske stat. At denne skulle brukes til å gasse ihjel jøder med brydde selskapet seg ikke om.

 

Motivet var å holde produksjonen gående. Lønnsomheten betydde alt: -Til grunn for synet at egoismen er næringslivets innerste prinsipp, ligger en vulgær sosial-darwinistisk tankegang, som ikke bare er skadelig, men heller ikke sann. Den bygger på en forestilling om hva som er naturens egentlige prinsipp, nemlig egoisme, og er en overføring av dette prinsippet på samfunnet. Men økologien i naturen handler like mye om balanse og samarbeid.

I mange tilfeller har det vist seg at De «frie» Markedskreftene ikke resulterer i frihet og større muligheter for mennesket, men økonomisk ruin.

Når multinasjonale selskaper ansetter egne jurister for å sikre seg økonomisk herredømme over vanlige folks naturresurser, forhindrer dem tilgang til det de har naturlig rett til, bruker sin økonomiske makt til å utkonkurrere andre selskaper  og forhindrer andre fra å overhodet å nevne deres produkt i helt andre sammenhenger, blir de strukturelle skjevhetene mer enn tydelige, og vi skjønner at friheten i næringslivet innskrenker menneskets retts- og åndsfrihet.

 

Vel så alvorlig er hvordan arbeiderne fratas sine rettigheter som ansatte i ulike bedrifter, forhindres fra å fagorganisere seg, og jobber på korttidskontrakter som ikke gir dem rett til sosiale velferdsgoder. Samt hvordan produksjonsenhetene til store selskaper flyttes til den tredje verden, der arbeiderne jobber på elendige arbeidskontrakter, fordi produksjonen av varen skal gjøres billigst mulig.

 

Det største nederlaget i amerikansk økonomisk politikk kom etter det økonomiske sammenbruddet i 2008, da bankene måtte reddes ved hjelp av statlige overføringer. Dette strider mot markedsliberalistenes grunnleggende verdisyn. Nyliberalismen har påvirket alle deler av samfunnet, både som ideologi og som individualiserende prosjekt.

I Agora nummer 1, 2011, som handler om nyliberalisme, skriver filosof og psykolog Ole Jacob Madsen: «Forbrukerkulturen opprettholder riktignok en illusjon om at markedet, i likhet med en allmektig Gud, kan imøtekomme alle våre behov. I erfarings- og opplevelsesøkonomien konsumeres det stadig mer spesialiserte produkter der man ikke først og fremst kjøper noe materielt (for eksempel et klesplagg på grunn av dets kvaliteter), men en idé som innsvøper individet i forestillingen om at det ved å koble seg på produktet er unikt»

Samtidig har nyliberalismen bedrevet ideologiske fremstillinger som er grunnleggende falske: at fattigdom har sin årsak i individet selv og er dets eget ansvar, samt forsvarer mektige gruppers spesielle interesser på bekostning av andres. De siste årene har vist at frihet i det økonomiske liv, marked uten noen form for styring, fører galt avsted og fører til sammenbrudd både i det økonomiske og det sosiale liv. Måten det såkalte «frie markedets» prinsipper fungerer på, er grunnleggende usosialt. / Til slutt går dette utover oss alle!

I mange tilfeller har det vist seg at utfoldelsen av de «frie» markedskreftene ikke resulterer i frihet og større muligheter for mennesket, men økonomisk ruin.

Eksempelvis når store multinasjonale selskaper forhindrer folk i den tredje verden fra å benytte egne naturressurser, utnytter vanlige folks rett til å bruke sparepengene sine ved å lokke dem til investeringer i opplagte økonomiske tapsprosjekter, eller tvinger folk til å undertegne arbeidskontrakter som strider mot arbeidsmiljøloven.

 

Det frie markedet tar ingen hensyn til samfunnets rettsprinsipper, og uten styring spiser det seg inn på samfunnets åndelige og rettslige forgreninger. Det blir til slutt allmektig, og styrer til slutt over både åndslivet og rettslivet. Den friheten som eksisterer i næringslivet er ikke en reell frihet for mennesket.

 

Det er derimot like meget et uttrykk for en tilsvarende ufrihet i åndslivet, som skyldes at noen har laget et system som innebærer korrupsjon og utbytting av enkeltmennesket. Tredelingen til Steiner oppfatter næringslivsspørsmål som mye mer enn bare markedsmakt. Selve arbeidsytelsen vil for eksempel, mener Steiner, ikke kunne sies å høre inn under næringslivet, men under åndslivet. Det er blitt mer og mer tydelig for mange at de siste årenes økonomiske kriser i USA og Europa ikke bare skyldes enkelte uheldige episoder, som den med bruken av såkalte råtne lån. Det skyldes en strukturell krise. I en artikkel i Morgenbladet 15.-21. Mars i år, skriver for eksempel Augustin José Menendez, professor ved universitetet i Leon, Spania, en mann som trolig aldri har hørt snakk om tregrening:

 

«Da storbanken Lehmann Brothers kollapset i 2008, ble det klart at dette var en strukturell krise. President George W. Bush signerte redningspakker som hadde som mål å bevare finanskapitalen. Dét hjalp ikke mye på realøkonomien, altså verdien av det som ble produsert.

Høsten 2008 førte en drastisk reduksjon i internasjonal handel til en alvorlig global resesjon. Det verste ble unngått fordi myndighetene i USA og Europa grep inn. En liten stund var det snakk om å reformere kapitalismen, men et slikt forslag ble lagt på hyllen. Og politikerne begynte å drømme om tegn til ny vekst. Det varte ikke lenge.

Regjeringsskiftet i Hellas i 2009 avslørte store hull i greske statsfinanser. Finanskrisen utviklet seg til en budsjettkrise som dro med seg hele EU. Euroen, som rundet ti år da krisen i Hellas brøt ut, hadde til da beskyttet Europa mot de verste utfallene av krisen. Men nå ble de alvorlige, strukturelle feilene i den europeiske pengeunionen avslørt. Til å begynne med diskuterte man de strukturelle årsakene til krisen, mens vi nå er tilbake i en tradisjonell konflikt mellom stater. For det første er ikke krisene en konsekvens av at eiendomsboblene sprakk i USA i 2007. Det var den siste dråpen som fikk begeret til å flyte over» (Morgenbladet 15.- 21.Mars 2013.

I 2013 kan vi altså sitte og betrakte resultatene av denne ideologiske egoismen, som står i skarp motsetning til hvordan økonomien kan fungere dersom man tenker sosialt. En sosial økonomisk tenkning behøver slett ikke føre til mindre vekst, tvert imot:«Det som utveksles på et marked, er verdier som alle parter etterlyser, enten verdiene opptrer i form av varer, ytelser eller penger. Og verdiene utveksles mellom forskjellige nivåer, som utjevnes ved hjelp av prisen.

Derfor kan begge parter tjene på byttet. Denne innsikten må ligge til grunn for de avtaler som inngås på markedet. Slik kan man unngå økonomisk utbytting av en av partene i en avtale på det økonomiske markedet», skriver Peter Normann Waage, i «Mennesket, makten og markedet»

I prinsippet vil næringslivet alltid strebe etter brorskap, hevder Steiner. Dette er det økonomiske livets egentlige struktur. Hvordan kan han hevde dette? Jo, fordi i næringslivet er det et prinsipp som tilsier at mennesket ikke produserer varer og tjenester utelukkende for seg selv. Det er i vårt moderne samfunn ikke mulig å leve utelukkende av det man selv produserer. Kun hvis man bor utenfor sivilisasjonens grenser, kan man gjøre seg håp om å være selvberget.

Med andre ord: Å tilstrebe egoisme i næringslivet, strider derfor mot strukturen i hvordan næringslivet fungerer, hevdet Steiner.

En annen ting som også må legges til, er at det vi normalt mener med næringslivet også omfatter andre ting enn bare det rent økonomiske.

Det omfatter arbeidsdeling, næring og arbeid og forbrukermakt. Med andre ord: 3-Delingen til Steiner oppfatter næringslivsspørsmål som mye mer enn bare markedsmakt.

Selve arbeidsytelsen vil for eksempel, mener Steiner, ikke kunne sies å høre inn under næringslivet, men under åndslivet.

«Arbeid» er ikke en enkelt ting, men mange forskjellige ting, Først har du arbeidet som åndslivsprosess, altså det frie, skapende arbeidet, som oppstår før man spør hva man kan tjene på det. Deretter har man arbeidet som økonomisk prosess, altså hva det er verdt i kroner og øre. Dernest har man arbeidet som rettsprosess, altså det i arbeidsprosessen som tilhører retten til sykepenger og velferdsordninger, uavhengig av pengene selv. I denne prosessen inngår også arbeideren som rettssubjekt.

I samfunn der næringslivsinteresser råder over åndslivs-interesser, blir åndslivet impotent og kraftløst. - Det skyldes ikke overproduksjon av bøker, men at mennesket ikke primært forstår seg selv som ånd, men som et produkt av visse sosiale og biologiske mekanismer.

Problemet med den moderne liberalismen og dens utvikling til sammenbrudd i USA, skyldes som nevnt ikke bare bruken av såkalte råtne lån. Men også at man tillater at næringslivsinteresser, i form av ren egoisme, får utfolde seg fritt. Dette er Steiners grunntanke, hva angår tregreningen: Hvert av de tre leddene har sine egne lover, som de andre to delene av samfunnet ikke må overskride.

 

I et samfunn der det er religionen som bestemmer alt, blir åndslivet kneblet, og det økonomiske livet blir strengt underlagt statlige reguleringsmekanismer. I et samfunn hvor rettslivet bestemmer alt, utvikles stater som det sovjetkommunistiske, hvor staten får all makt, og det enkelte mennesket ikke har noen personlige rettigheter. I slike stater blir tenkningen også svært ensrettet, ikke bare det økonomiske livet. I samfunn der næringslivet bestemmer alt, bestemmer næringslivet også over åndslivet og samfunnets rettslige prinsipper.

I land der statsmakten regjerer over økonomiske interesser og åndslivsinteresser, vil enkeltmennesket helt naturlig komme i konflikt med statsorganismen.

På den annen side: Tanken om at vi produserer ting for andre, og ikke bare er konsumenter, gjør at vi må ta hensyn til dem vi produserer varer og tjenester for. Ellers vil ikke andre ha de varene vi tilbyr dem. Pris og kvalitet må også stå i et rimelig forhold til hverandre. Det ligger i næringslivets struktur, kan man si, at egoisme ikke lønner seg i lengden.

En annen ting er hva man skal gjøre med merverdiavgiften. Kanskje den burde gå til næringslivs-assosiasjoner, isteden for til staten? Uansett blir det en klar skjevhet mellom varens faktiske verdi og den prisen varen selges for, når det oppstår en spekulasjonsøkonomi. For å unngå en slik form for spekulasjon, ville Steiner at en større del av vareutbytte skulle gå til samfunnsnyttige formål, og ikke bare til den som solgte varen. Slik ville man unngå at store summer ble plassert på enkelte hender, og at folk ble utnyttet.

 

Det moderne samfunnet har i økende grad lagt vekt på forbrukermakt. I det hele tatt er sivilsamfunnet, som jeg snart skal komme tilbake til, en maktfaktor som i større grad må regnes med. Sivilsamfunnets opprør mot den amerikanske regjeringen i form av Occupy Wall Street-bevegelsen, er en av sivilsamfunnets mange uttrykk. Når sivilsamfunnet reagerer med å protestere mot landets en prosent rikeste, er samfunnet ute av balanse. I et samfunn med stor fattigdom er det farlig å være rik. Kriminaliteten blir til slutt en trussel mot de rikes velferd.

I samfunn der næringslivsinteresser råder over åndslivsinteresser, blir åndslivet impotent og kraftløst. Det skyldes ikke overproduksjon av bøker, men at mennesket ikke primært forstår seg selv som ånd, men som et produkt av visse sosiale og biologiske mekanismer. Det skyldes at vi tror vi er produkter av våre omgivelser, og ikke ser på oss selv som  selvstendige individer med et unikt tanke- og følelsesliv.

 

Når mennesket forstår seg selv som et produkt blant produkter, blir ordet «ånd» noe latterlig og antikvarisk. Men Steiner mener ikke noe uklart og svevende ved «ånd». I de fleste land har vi det som kalles en «åndsverklov.» Åndsverkloven sier ingenting om hvilke bøker som er dårlige og hvilke som er gode, men innebærer at åndsverk, i motsetning til kjøtt og grønnsaker, er produserte av enkeltmennesker, ved hjelp av tankens kraft.

 

Mer mystisk, kan man si, er ikke ordet «åndsverklov», og mer mystisk behøver heller ikke ordet «ånd» å oppfattes. Åndsverk produseres i samfunnet, av enkeltmennesker, forhåpentligvis til nytte og glede for andre samfunnsaktører. Åndsverkloven er til som et rettslig dokument, som sikrer skaperen av åndsverket rettighetene til sine verker.

Slik kan det ikke kopieres fra åndsverket uten avtale med Kopinor, noe sikrer opphavspersonen en fast økonomisk belønning for utøvd arbeid. Loven sikrer at hvert enkelt produkt ikke kopieres og misbrukes av andre. (Opphaveren i verket, - Står selvsagt til fri benyttelse, men ikke verket som fysisk produkt. Man har lov til å la seg inspirere, men man skal ikke kopiere. Hvor den faktiske grensen går mellom å la seg inspirere og kopiere, er ofte vanskelig å avgjøre.

Til å dømme i slike saker, har vi domstolene. / Mens åndslivet er fritt, er rettslivet til for å sikre likhet mellom rettighetshavere!

Hvis den enkelte forfatter skrev etter diktat fra staten, ville åndslivet bli truet. Det er en markant trussel mot åndslivet i vår tid at økonomiske interesser er den endelige målestokken for en tings verdi. Det gjør åndslivet kraftløst fordi åndsverk da ikke kan forsvare sin berettigelse som noe annet enn kommersialisert underholdning.

At åndslivet er et samfunnsområde hvor friheten utspiller seg, innebærer en oppfatning om at vi bare kan finne frem til de dypeste sannhetene om vårt eget liv gjennom åndelig arbeid. Det innebærer også at andre ikke skal diktere våre meninger. Steiner skrev at: «Tomheten i det nyere åndsliv må tas som utgangspunkt for de sosiale spørsmålet»

Avantgarden vokste frem som en protest mot det borgerlige samfunnet, var poenget å være grunnleggende usosial. Avantgarden protesterte mot nyttetenkningen i kunsten.

(Steiner mente også at åndslivets største kraft viser seg i avantgarden av næringslivet, slik vi finner det uttrykt i moderne reklamekampanjer.

 

Hvilket viser en grenseløs oppfinnsomhet hva gjelder å skape nye kulturelle slagord. Det er tydelig at Steiner ikke mener at folk som jobber i reklamebransjen utelukkende driver med økonomi. Tvert imot. De overlater de økonomiske spørsmålene til andre, og bryr seg lite om resultatet av sin egen åndsproduksjon. Reklamen er fullstendig løsrevet fra produktet. Den er ren «ånd.» Avantgardens jobb er å finne ut hvordan næringslivsprodukter kan omdannes til merkevarer for det moderne forbrukermennesket.

Den er ment å påvirke tankegangen vår. Dette er åndsliv på høyt nivå, mente Steiner. Han uttalte seg ikke om kvaliteten på åndsproduktene.

Like lite som åndsverkloven bare gjelder for spesielt fremragende produkter.

Da avantgarden vokste frem som en protest mot det borgerlige samfunnet, var poenget å være grunnleggende usosial. Avantgarden protesterte mot nyttetenkningen i kunsten. Denne holdningen har reklamefolkene overtatt. Men Steiners tregrening innebærer at alle må ta sitt ansvar for helheten.

Den moderne arbeidsdelingen, som også Marx skrev om, gjør at ingen tar ansvaret for hele varen. Bare den lille delen de selv har laget. Steiner mente at alle de tre forskjellige grenene vil ha et innebygd ansvar for egne utviklingsmuligheter når tregreningen blir satt i kraft. 3greningen innebærer ikke noe mer / Fremmedgjøring eller oppstykking av ansvar!

 

TREGRENINGEN OG DET MODERNE SAMFUNNET DEL: 3 :

Man må spørre seg hvorfor Occupy Wall Street-bevegelsen ble oppfattet som så farlig.

Er det simpelthen truslene fra det frie folket, altså folket som åndsmakt, som er det farlige ved den? Og er dét den viktigste grunnen til at den har møtt så mye motstand?

 

3. MENNESKET

Hvilken makt har mennesket i det moderne samfunnet? Samfunnet består bare av enkeltmennesker. Men til sammen utgjør summen av enkeltmenneskene en helhet. Steiner var opptatt av å ivareta enkeltmenneskets rettigheter, men han hadde også øye for helheten. Skal for eksempel staten spille den tunge rollen som oppdrager overfor det norske folk?

Det kan hevdes at den til tider utviser en ganske drøy form for paternalisme. Til gjengjeld har vi i liten grad opplevd ren spekulasjonsøkonomi. Vi har ikke opplevd lignende tilstander i Norge som i USA når det gjelder bankkriser og påfølgende sosiale kriser. Tror man at finanskriser ikke får følger for samfunnslivet, tar man feil.

Man regner da ikke med sivilsamfunnets makt, som i løpet av de siste årene har vist seg som en kraftig samfunnspåvirker. Som belysende eksempel her kan bevegelsen Occupy Wall Street nevnes, som hadde sin opprinnelse i Zucotti park i New York i september 2011. Det som er det mest bemerkelsesverdige med Occupy Wall Street er ikke bestrebelsen og dens uklare ideer, men motstanden den har møtt gjennom utallige politiaksjoner fra den dagen bevegelsen ble skapt.

Man må spørre seg hvorfor Occupy Wall Street-bevegelsen ble oppfattet som så farlig. Er det simpelthen truslene fra det frie folket, altså folket som åndsmakt, som er det farlige ved den? Og er dét den viktigste grunnen til at den har møtt så mye motstand?

Politiet viste brutal fremferd mot demonstrantene, som ble fjernet med vold og bruk av pepperspray, hunder og strips. Folk ble bakbundet og noen til og med banket opp og fengslet for kortere eller lengre perioder. Dette må igjen ses på bakgrunn av de såkalte «Patriot Act-lovene» i USA, etter at Senatet vedtok å kunne deportere alle statsborgere som ble mistenkt for terrorisme eller planlegging av terrorisme. Ifjor vinter ble det vedtatt enda en lov: «National Defense Authorization Act», som åpner for kontroll av egne statsborgere, ved at de kan arresteres uten lov og dom, også innenfor USAs egne grenser.

 

Man kan forstå lovene som en del av kampen mot terrorisme, men man kan også lett tenke at kampen mot terrorisme brukes som et stedfortredende argument mot en annen trussel: Sivilsamfunnets makt. Uansett forteller dette helt tydelig noe om hvilken trussel sivilsamfunnet utgjør overfor statsmakten og næringslivet. Farlig blir sivilsamfunnets makt først når den grupperer seg og danner forgreninger som protesterer mot statens retningslinjer, og mot dens kobling mellom næringslivsinteresser og statlige interesser. Sivilsamfunnets makt går under det vi tidligere har benevnte som åndslivsmakten i samfunnet.

 

Som det mest markante eksempelet på en som har beskjeftiget seg aktivt med tregrening de siste tredve årene, er det naturlig å trekke frem Nicanor Perlas (født 1950) fra Filippinene: «En altomfattende bærekraftig utvikling må utgå fra premisset om at det finnes nøkkelinstitusjoner som representerer tre forskjellige samfunnsområder, og derfor i prinsippet hele det sosial livet. Disse tre institusjonene vil utvikle perspektivene som samsvarer med det området hver av dem representerer. Forretningslivet vil være opptatt av økonomiske spørsmål. Regjeringer vil være opptatt av politiske spørsmål. Sivilsamfunnet vil være opptatt av åndelige spørsmål.

 

En altomfattende bærekraftig utvikling vil derfor se flere nye aspekter ved utviklingen: patriotisk, kulturelt, enn si sosialt, økologisk, menneskelig og åndelig»

Nicanor Perlas er en betydelig tregreningsorganisator. Han er ingen revolusjonær, men vil på en langsom måte bidra til en rettferdigere fordeling av verdens ressurser.

Han har blant annet engasjert seg i fattigdomsproblemer på Filippinene, ved aktivt å hjelpe fattige mennesker til å bli låntagere. Dette for at de kan starte sine egne forretninger og bedrifter. Eller bare å skaffe seg et økonomisk løft, uten at bankene tenker på dem som ulønnsomme låntagere.

Han var med på å starte Life Bank, som har spesialisert seg på å låne penger til fattige mennesker.

Ideen bak tregreningen er overraskende moderne, men ikke ment å skulle innføres en gang for alle: Den er snarere en idébank for hvordan enkeltmennesket kan virkeliggjøre sine egne ideer og få sikret sine rettigheter i det moderne samfunnet, uten å bli overkjørt av økonomiske eller statlige interesser. Det vil sikre at det enkelte mennesket i best mulig grad kan leve med sine inderligste overbevisninger, uten at disse reguleres eller overkjøres av statens interesser.

 

Hvordan skal religiøse minoriteter kunne ivareta sine interesser i et globalt samfunn, når staten bestemmer over menneskers åndsliv? Og hvor går grensen mellom retten til fri religionsutøvelse, og undertrykkelse av andres frie religionsutøvelse?  Slike spørsmål kan bare avgjøres rettslig. Åndslivet skal være fritt, og der hvor den enes frihet fører til overtramp over den andres, må rettslivet tre inn og avgjøre uenigheten. Men uklare forhold mellom de tre samfunnsmaktene gjør samarbeid vanskelig.

Mange åndsmennesker og intellektuelt anlagte har, fordi de ikke føler seg nyttige, trukket seg helt tilbake fra samfunnet, og hevder at de bare skriver for seg selv.

4. MAKTEN

Steiner tregreningsimpuls fremkom i en svært vanskelig tid for for Europa, og ikke minst for Tyskland. Steiner visste at i næringslivs- og markedssammenheng blir alt betraktet som vare. Dette er et faktum. Men ved å sikre at næringslivsinteressene ikke blir definert bare av næringslivet, og blir en del av en global produksjonsstimulering, men begrenses med tregreningsimpulsen som grunnlag, får både næringsliv, åndsliv og rettsliv sitt eget område.

 

På den måten unngår man at verdier som i utgangspunktet ikke tilhører næringslivsinteressene, blir slukt av disse. En utvikling som blant annet Karl Marx advarte mot. I det moderne samfunnet blir alt til vare. Også mennesket, skrev han. Steiner la til at mennesker ikke bare blir til vare for seg selv, men også for andre.

Selv om Steiner mente at brorskapet eksisterer i næringslivet som grunnleggende struktur, betyr ikke dette at han var motstander av den private eiendomsretten.

 

I Tregreining skriver han med brodd mot datidens sosialister: «Selv om den private eiendomsretten historisk er et resultat av maktbruk og erobringer, er den like fullt også et resultat av de individuelle ferdighetenes sosiale skaperkraft, men dagens sosialister er av den mening at dens undertrykkende virkning bare kan avskaffes om den forvandles til felles eiendomsrett.

 

De stiller følgende spørsmål:

`Hvordan kan den private eiendomsretten til produksjonsmidlene opphøre, slik at den undertrykkelsen av de eiendomsløse den fører med seg, kan avskaffes?

En av den sosiale organismens livsbetingelser består i at den personen som kan tjene allmennheten gjennom sin personlige kyndighet, ikke må fratas muligheten til å gjøre det ut fra sitt eget, frie initiativ.» | Men han legger til:

«På det nåværende stadium er det ikke mulig at den enkeltes evner og kyndighet kan tjene økonomien på et fruktbart vis uten fri forvaltning av kapitalen.

Skal produksjonen bære frukter, må den forvaltes fritt, ikke fordi det tjener enkeltmennesker eller gjør en gruppe mennesker en fordel, men fordi det er hva allmennheten er best tjent med  – forutsatt at det skjer med en forankring i sosial forståelse»

Han forsvarer altså ikke det frie initiativet ut fra en tenkning om at samfunnet er bygget på konkurranse, men fordi det er denne formen for næringsliv som på det nåværende tidspunkt vil kunne fungerer best ut fra en sosial forståelse av hva som tjener samfunnet og enkeltmennesket. Det siste er uhyre viktig for å kunne forstå Steiners tregrening.

"Ingen spurte etter Goethes Faust før verket ble skapt. Vi kan derfor ikke sidestille majones med bøker. Majones kan masseproduseres.

Det kan også bøker. Men ikke det Kulturelle / Innholdet i bøkene, som er fremkommet gjennom den enkeltes frie skaperkraft. / Det kan man ikke si om majones.

Mange åndsmennesker og intellektuelt anlagte har, fordi de ikke føler seg nyttige, trukket seg helt tilbake fra samfunnet, og hevder at de bare skriver for seg selv.

De overlever på statlige subsidieordninger, og slike ordninger ville Steiner vært skeptisk til.

 

Han var helt klar på at dersom du ikke kunne leve av dine åndslivspodukter, måtte du være villig til å ta annet, lønnet arbeid ved siden av. Han var ingen tilhenger av tanken om at staten skulle fungere som mesen for fattige kunstnere. 1: Hvorfor er åndslivet blitt trengt opp i et hjørne? 2: Hvorfor må den leve et kunstig liv?

Dette kan være et resultat av at åndslivets kraft er så til de grader skrumpet inn i vår tid.

Vi har fått en situasjon der skapende mennesker bortforklarer og bagatelliserer sine åndsprodukter. Slik har det ikke alltid vært. Vi kan bare tenke på hvilken enorm betydning åndslivet hadde i de kommunistiske landene før kapitalismen satte inn. Mye går tapt når pengemakten blir altomfattende.. - Det samme gjelder kanskje arbeid!

 

Varer kan defineres som «størknet kapital», som materialisert ånd. Da er arbeidet som gir lite økonomisk avkastning mindre verdifullt enn annet arbeid, selv om arbeidet ellers er meget samfunnsnyttig. Det vil si  skapende på en annen måte enn rent økonomisk. Selvfølgelig må det være en sammenheng mellom tilbud og etterspørsel. Men vi etterspør sjelden et konkret åndsverk. Dette fordi vi ikke vet hva verket dreier seg om før vi sitter med det i hendene. Åndsverket tilhører fremtiden.

 

Ingen spurte etter Goethes Faust før verket ble skapt. Vi kan derfor ikke sidestille majones med bøker. Majones kan masseproduseres. Det kan også bøker. Men ikke åndsinnholdet i bøkene, som er fremkommet gjennom den enkeltes frie skaperkraft. Det kan man ikke si om majones. Dets verdi må vurderes på en annen måte. Men spørsmålet er hva arbeidskraft kan oppleves som, og hvordan vi skal oppfatte begrepet «lønnsomt arbeid».

 

For å sikre sivilsamfunnets rettskraftighet i den næringslivsmessige sammenhengen, ønsket Steiner at det skulle bli nærmere kontakt mellom forbrukere og produsenter. Dette skulle skje gjennom assosiasjoner. Assosiasjoner vil sikre et nærmere forhold mellom forbruker og produsent. Som nevnt er vi alle er avhengige av hverandre innenfor næringslivets sfære. Vi produserer som kjent ikke ting bare for oss selv. "Ikke engang åndsmennesker kan for alvor hevde at de bare produserer sine produkter for seg selv, all den stund de faktisk ønsker å publisere sine bøker eller stille ut sine bilder på et galleri. Sosial kunst har for eksempel vært en viktig del av kunstlivet siden avantgardens fødsel.

 

Her i Norge er det særlig Hjalmar Hegge og Peter Normann Waage som har interessert seg for Steiners tregrening.

I sin doktorgradsavhandling Frihet, individualitet og samfunn (1988) tar Hjalmar Hegge opp teorien om tregrening, og setter den i en både sosio-økonomisk og filosofisk kontekst.

I kapitlet «Samfunnets tregrening og selvstyring» skriver Hjalmar Hegge blant annet:

«Poenget med friheten er at den er meningsløs, så lenge den ikke  innebærer sosial integrering, for næringslivsinteressene blir egoistiske så lenge den ikke tar broderskapet for øye, og rettslivet blir eneveldig og ensrettet så lenge den ikke har friheten og likhet for loven for øye.»

 

Ideen om desentralisering hører også inn under Steiners paraply. Frihet og likhet blir sett på som to grunnleggende forskjellige verdier i vårt samfunn. Her ser vi gjerne en tendens til politisk deling, hvor sosialistene legger større vekt på likhet, mens høyresiden legger større vekt på frihet. (Sosialistene tenker at likhet sikrer rettferdighet, mens de konservative og liberalistene tenker at den økonomiske friheten er en betingelse for den politiske og sosiale friheten. Men så lenge man velger likhet eller frihet som en fundamentalverdi i kampen om den politiske makten mellom høyre og venstre, blir det en maktkamp mellom det liberalistiske frihetsbegrepet og den sosiale likhetstanken.

 

Men problemet for begge disse to retningene er at de plasserer enten frihet eller likhet som eneste verdimålestokk for samfunnet. Dette fører igjen til at vi blir tvunget til å velge mellom frihet i det økonomiske liv eller ingen frihet i det hele tatt. Begge deler fører til strukturelle skjevheter, da likhet bare hører inn under rettslivet og frihet bare hører inn under åndslivet. Begge retningene fører til at åndslivet blir lidende, da det enten oppnår å bli styrt av det økonomiske livet, som under liberalismen. Eller av det statlige brorskaps-idealet, som under sosialismen.

Men egentlig har både likhet og frihet sine røtter i den menneskelige individualiteten. Og man kan heller si at frihet er nødvendig for at likeverdige individer skal møtes i det offentlige rommet, slik at de skal kunne dyrke sine private interesser til det beste for allmennheten. Frihet og liker er dermed to sider av samme sak.

Del fire vil bli publisert i nær fremtid.

 

TREGRENINGEN OG DET MODERNE SAMFUNNET – DEL 4 :

Man kan finne spor av tregrening i moderne samvirkelag, i synet på at samarbeid er viktigere enn makt, og i sivilsamfunnets -

- protest mot ensidig økonomisk tenkning, med påfølgende utbytting av mennesker både i den tredje og i den vestlige verden.

5. OPPSUMMERING

Under ånds- eller kulturområdets sfære, som er frihetens domene, råder den individuelle friheten, oversikten og innsikten, de individuelle overbevisningene og evnene.

 

Her inngår alt det som hører inn under skole, kunst, foreninger og religion. Under det rettsligpolitiske området, som er likhetens sfære, hører demokratiske beslutningsprosesser, lovgivende og utøvende politiske myndighet, inkludert kommune og rettsvesen.

 

Under det økonomiske livs område, som er brorskapet sfære, hører gjensidig hjelp for felles behovsdekning, og økonomisk virksomhet basert på samvirke i ulike samarbeidsorganer. Som nevnt: tregrening er ikke ment å skulle innføres i morgen, men bør snarere ses på som et bidrag til en stadig diskusjon om hvordan samfunnet bør organiseres best mulig, slik at det på mest rettferdig vis ivaretar menneskets makt, muligheter og rettigheter.

 

Tregrening er en teori som er ment å skulle videreføre de grunnleggende franske revolusjonsidealene, og til å skulle stimulere til nytenkning blant både økonomer og filosofer.

Man kan finne spor av tregrening i moderne samvirkelag, i synet på at samarbeid er viktigere enn makt, og i sivilsamfunnets protest mot ensidig økonomisk tenkning, med påfølgende utbytting av mennesker både i den tredje og i den vestlige verden. Tregrening kan også bidra til å sette miljøspørsmål i et nytt perspektiv.

De er også et alternativ til nyliberalismen, som anser frihet synonymt med økonomisk frihet, mens ånds-og rettslivet må lide under denne skjevheten.

Hovedgrunnlaget for tregrening kan man finne igjen i Steiners hovedverk Frihetens filosofi. Setter man denne boken i sammenheng med Steiners tregreningsidé, kan man se med hvilken frustrasjon og kraft Steiner gikk inn i høyst reelle konflikter: at mennesket er et fritt skapende vesen som skaper samfunnet for sin egen skyld. Ikke for å underkaste seg abstrakte prinsipper i utopisk forstand, enten de er kommunistiske eller det liberalistiske.

Tregrening kan bidra til større forståelse for at alle minoriteter i et samfunn bør har rett til å kunne rendyrke sine egne verdier og religiøse behov. Også hvis de går på tvers av landets offisielle religion.

 

Man bør også kunne forvente respekt fra den religiøse majoriteten.

Denne respekten bør bero på at man ikke bevisst går inn for å håne andre personers religiøse overbevisning. Men man skal selvsagt aldri godta Sharia-lovgivning i Norge.

Ideen om åndsfrihet kan også bidra til å vise at det er mulig å tenke helt annerledes når det gjelder hva penger skal ha for en funksjon i samfunnet, og hvordan vi definerer og verdsetter begrepet «arbeid». Tregreningen kan også gi verdifulle bidrag til spørsmålene rundt konflikter som omhandler tale- og trykkefrihet, og forholdet mellom frihet, toleranse og respekt, som også er spørsmål som Peter Normann Waage har beskjeftiget seg med.

Grunnlaget for dannelsen av Steinerskolene er at Steiner ville skille mellom politikk og pedagogikk. Dette i motsetning til hva som er tilfelle i de skandinaviske landene. Her er vi vant til at staten blander seg inn i samfunnslivet og at staten styrer skolene. I Norge går stadig diskusjonene høyt om hvilken rolle det skal være mellom offentlige og private skoler.

 

Å nekte alternative institusjoner sin plass i samfunnet, ville for Steiner bety at det beste i den liberalistiske ånden, nemlig friheten, blir fornektet. Og dermed også den enkeltes skaperkraft. Et slikt statlig forbud fører til vår egen umyndiggjøring, hvilket legger til rette for overformynderi. Det vil også bidra til å skape et samfunn der penger eller statlige strukturer er viktigere enn enkeltmennesket. - Steiner ville først og fremst skape et samfunn som tar hensyn til enkeltmennesket, i beste libertarianske ånd. Den norske staten har utvilsomt paternalistiske trekk, og bestemmer for eksempel i mange henseender over hva mennesket skal gjøre og tenke. Men på den annen side må vi huske at Steiners radikale ideer aldri innebar noen tro på at den økonomiske liberalismen skulle være enerådende. Det gjenstår å se an hvordan -økonomiske ideer lar seg forene i en Globalisert- Verden..

 

Nå var Steiner ingen motstander av eiendomsretten. Men han mente at den skulle ha sine begrensninger.

På samme måte skilte han også mellom arbeidet og lønnen som kommer av arbeidet.

 

Enkelte vil ha vanskelig for å svelge at han ikke sammenstiller:

Frihet med / Økonomisk - Frihet" til tross for sine klart kulturliberale holdninger.

 

Dersom noen skulle lure på om Steiner ville vært tilhenger av EU eller ikke, er svaret temmelig opplagt: Han ville ikke vært EU-tilhenger.

Det skulle fremgå temmelig klart av 3-Greningstanken!

Allikevel må det være lov til å hevde at Steiners blanding av libertarianske verdier og økonomiske egalitetsprinsipper. Man kan mao like tregrening eller ikke, tro på den eller ikke.

Men Steiners strukturmodell gjør det nettopp  mulig å skille samfunnslagene - På en annen måte enn i dag!

Noe som innebærer at talent kan belønnes på en annen måte enn gjennom næringslivets pengesekk, og der penger ikke er den eneste målestokken på hvor frie vi er, eller på hvor lykkelige vi kan bli. Den har også bidratt til utviklingen av en mer sosial kunst, hvor Joseph Beuys (1921-1986) har vært den mest markante eksponenten!

 

I et intervju fra 1982 uttalte Joseph Beuys følgende: «Etter mitt syn er det de menneskelige evnene som utgjør kapitalen, de man meget vagt beskriver med det motepregede begrepet `kreativitet.` Derfor danner utviklingen av menneskelige evner grunnlaget for menneskehetens egentlige kapital, og slett ikke pengene.

Pengenes betydning i kapitalismen og kommunismen er et problem for seg, vi vet jo at dype misforhold har sine røtter her. Og det har blitt slik dels fordi det ikke frembringes noe åndsliv ved åndslivets produksjonssteder, og dels på grunn av den stilling pengene har fått – altså de pengene man misvisende har kalt kapital»

Dersom man fremdeles tviler, er det kanskje nok med

denne ene påstanden fra (3)grening: Det vil mao si at:

Det er en uting å organisere de økonomien i et abstrakt verdens-fellesskap!:

Kreditt til alle en menneskerett!

Komplementær valuta når økonomien svikter! :

Når økonomien er i dårlig forfatning, har innføringen av komplementær valuta (KV) i lokalsamfunnet vært en suksess for individet og lokal­samfunnet, både økonomisk og sosialt!

KV komplementerer, ikke erstatter, den nasjonale valutaen. Mens dagens internasjonalt rådende gjelds­baserte pengesystem med sitt renteprinsipp har knapp­het av penger som en funda­mental iboende egenskap, og derfor stimulerer til syste­matisk konkurranse, er KV et informasjonssystem som totalt alltid står i null og som stimulerer til samarbeid og sosial aktivitet. Det største laboratoriet pr. i dag for KV er Japan. 

BERNARD LIETAER:  (BIOGRAFI & CV) ER EN AV VERDENS FREMSTE EKSPERTER I INTERNASJONAL FINANS OG FORSKJELLIGE MONETÆRE SYSTEMER, ETTER 35 ÅRS PROFESJONELL ERFARING HERI FRA FLERE VIDT FORSKJELLIGE PERSPEKTIVER. HAN HAR VÆRT PROFESSOR I INTERNASJONAL FINANS VED UNIVERSI­TETET I LOUVAIN, BELGIA, OG HAR SKREVET CA. TI BØKER OM EMNET.

I (5) ÅR HAR HAN LEDET: (ORGANISASJONS- OG PLANLEG­NINGSAVDELINGEN: VED SENTRAL­­­BANKEN I BELGIA)

HAN VAR EN AV DE TO HOVED­ARKITEKTENE BAK ECU, SOM LEDET TIL DEN FELLES­EUROPEISKE VALUTAEN EURO.

HAN VAR PRESIDENT FOR DET ELEKTRONISKE BETALINGS­SYSTEMET I BELGIA, SOM REGNES SOM VERDENS MEST OMFATTENDE OG KOSTNADS­EFFEKTIVE BETALINGS­­­SYSTEM.I PERIODEN 1987-91 VAR HAN ADMINISTRERENDE DIREKTØR FOR GAIA HEDGE II, SOM BLE RANGERT ØVERST AV I ALT 1800 OFFSHORE-FOND VERDEN OVER. BUSINESS WEEK KÅRET HAM I 1991 TIL VERDENS FREMSTE VALUTA­HANDLER!

I (20) år, har Lietaer vært konsulent for multi­nasjonale konserner på fire konti­nenter, og han har vært rådgiver for utviklingsland i Latin-Amerika.Han er nå engasjert i Terra-prosjektet, å introdusere verdens første globale refe­ranse­valuta med Terra som enhet.

I 2001 kom han ut med en meget interessant bok, The Future of Money: Creating New Wealth, Work and a Wiser World, som har blitt oversatt til 14 andre språk.

Her argumenterer Bernard Lietaer - Sterkt for å stimulere veksten av komple­mentær valuta. Boken er hovedkilden for denne artikkelen. 

Alle pengesystemer er designet, der noen målgrupper (f.eks. bank/finans-eliten) eller noen samfunns­­funksjoner (f.eks. stimulere til konkurranse eller samarbeid) prioriteres på bekost­ning av andre!

I 1694 ble Bank of England - Etablert som en privateid sentralbank! / Og ble modellen for det gjeldsbaserte pengesystemet som gjenspeiler dagens samfunn!

Et gjeldsbasert penge­system defineres ved at: (Staten ikke utsteder egne penger: Men må finansiere sine programmer og aktiviteter i samfunnet ved å ta opp lån fra private aktører.

Utstedelsen av penger er overlatt til en uavhengig sentralbank!   I Vesten har det gjeldsbaserte pengesystemet og ”moderne bankvirksomhet” sitt opphav fra gull­­smedenes benker på 1200-tallet i Italia. Herav ordet: Banco, De italienske benkene der transaksjonene i gamledager fant sted. Gullsmedene påtok seg oppgaven å lagre og sikre lokal­befolkningens verdier i gull og sølv.

Personen som leverte inn sitt gull og sølv til oppbevaring mottok en personlig veksel (gjeldsbrev, gjeldsbevis). Etter hvert ble slike personlige veksler erstattet eller supplementert med upersonlige og standardiserte verdi­papir som kan overdras til en annen. Så overtok etter hvert bankene denne oppgaven. Sentralbanken fikk i oppgave å utstede den nasjonale valuta, der valutaens sedler er en videreføring av det standardiserte verdipapiret. Dette forklares inngående i Paul Grignons animasjons­trilogi Money as Debt.

(Den gjeldsbaserte valutaen er i seg selv verdiløs, og kalles på engelsk for fiat money (Wiki: Fiat money) (Gullsmedenes oppdagelse av at deres samlede kundemasse aldri tok ut alle sine verdisaker samtidig, slik at det alltid var et visst lager av oppbevart gull og sølv, fikk dem til å begynne med utlånstjenester der de skrev ut verdipapirer hvis totale sum langt overgikk det beløpet gullsmeden hadde kapitaldekning for. Stort sett gikk det bra, og i verste fall måtte de løpe for livet og flytte til et annet land. Den første banken som overtok denne praksisen var Amsterdam Wisselbank, som ble opprettet i 1609 og som etter et ”bank run” i 1791 erklærte seg insolvent. 

Praksisen var imidlertid uimotståelig for alle kommende banker, og er i dag kjent som  bankreserve­systemet: Der bankene bare har kapitaldekning på 8 % av bankens utlån (Wiki: Fractional Reserve Banking). De øvrige 92 % er kredittpenger ”skapt ut av intet!  Vårt internasjonale gjeldsbaserte pengesystem har som evig makrotrend at bankvesenet tjener stadig mer penger mens nasjonene og befolkningene havner i stadig større gjeld.

Den enkelte nasjon og det enkelte individ representerer en mikrotrend  -Som bare kan gå i overskudd på bekostning av andre nasjoner og individer.

Den finansielle krisen som ble utløst i USA i 2007, som så utløste den globale finansiell-økonomiske krisen, skyldtes ikke et ”uhell” eller ”noen få råtne epler” slik markeds­økonomene og republikanerne prøver å fremstille saken (Wiki: Great Recession). / Det er markedsøkonomien som system, og muligens hele det gjeldsbaserte pengesystemet, som har kollapset!

Hva bankene sakte men sikkert bygger opp under høykonjunkturen, - Er ikke noe annet enn et pyramidespill- | En resesjon derimot: Er ingenting mer enn en kontrollert kollaps av et pyramidespill. Dernest må banken korrigere sine negative tall, og det er gjort på den mest villedende og umenneskelige metoden, uten hensyn til konsekvensene.

1. Først, kommer de frivillige konkurser. | 

2. "Her kan banker pantsette med sikkerhet i private boliger / bedrifter -landbruksmaskiner jordstykker med mer ..

3. "Også kommer de ufrivillige konkursene : "Dersom de frivillige konkursene ikke strekker til..

- Ufrivillig basert på en godt gjemt og komplisert formulert klausul i alle lånedokument: - Noe som åpner for en tidlig avslutning av kontrakten: - Hvor du som lånetaker krever tilbakebetaling på gjenværende lånebeløp og ofte gjenværende interesse : Så med mindre du har mulighet til å fortsette nedbetalingene som først avtalt er du berget.

(Om ikke dette er gjennomførbart kan det iverksettes en siste paragraf via "Basel -Bankenes lover: - Som går mot Maastricht og Lisboa-traktatene! : 

Denne klausulen fastsetter at bankene er systemer som er nødvendige og helst bør unnvære konkurser, og det betyr at bankenes redningspakke må settes inn!

Dette gjøres gjennom ulike fond der alle innskudd består nesten utelukkende av skatteinntekter!

En sentral komponent i det gjeldsbaserte pengesystemet er renter!  | I Vesten har jødedommen, kristendommen og islam eksplisitt forbudt åger­virksomhet, med den konsekvens at renter ble legalisert for første gang av den egenrådige kong Henrik VIII av England (1491-1547) i 1545 etter at han hadde brutt med paven! 

RELIGION:  I et samfunn der det er religionen som bestemmer alt, blir åndslivet kneblet, og det økonomiske livet blir strengt underlagt statlige reguleringsmekanismer!

RETTSLIV: I et samfunn hvor rettslivet bestemmer alt, utvikles stater som det kommunistiske Sovjet : Hvor staten får all makt, og det enkelte mennesket ikke har noen personlige rettigheter!

Under rettslivet skulle ikke brorskap råde, men likhet: Altså likhet for loven, brorskap i den økonomiske sfæren, og frihet i åndslivet!

NÆRINGSLIV:  I samfunn der næringslivet bestemmer alt, bestemmer næringslivet også over åndslivet og samfunnets rettslige prinsipper! I næringslivet skulle ikke frihet råde, men brorskap!

STATSMAKTEN:  I land der statsmakten regjerer over økonomiske interesser & Åndslivs-interesser: Vil enkeltmennesket (helt naturlig: Komme i konflikt med stats-organismen!

 

Renter har flere virkninger, som f.eks: Renter som - Indirekte fører til: Systematisk konkurranse mellom deltakerne da det skaper et knapphetsbasert system der det ikke er penger nok til at alle kan betale tilbake gjelden med renter. Med andre ord:  Renteprinsippet tvinger folk til å konkurrere om penger som ikke har blitt skapt, og straffer folk med konkurs hver gang de ikke lykkes. Renteprinsippet virker forsterkende på markedets jungellov der de sterkeste overlever på bekostning av de svakeste!

 

a) Renter skaper et kontinuerlig behov for endeløs økonomisk vekst, selv når de aktuelle levestandardene har stagnert.

Rentenivået bestemmer gjennomsnittsnivået av vekst som er nødvendig for at regnskapet skal gå i null.

b) Renter konsentrerer rikdom ved at det store flertall (låntakerne) må betale en uavbrutt og endeløs strøm av penger (renter) til en liten minoritet (långiverne).Denne virkningen er uavhengig av, men forsterkes av nyliberalistisk politikk. | De fleste KV-systemer er designet slik at de inkluderer demurrage, også kalt ”negative renter” | Demurrage innebærer at verdien av ens penger ned­settes prosentvis for hvert tidsintervall de ikke brukes.

(Virk­ningen herav er at eieren stimuleres til å sette sine penger i omløp hurtigst mulig fremfor å hamstre dem. Demurrage stimulerer også til langtidsinvesteringer.Idéen om demurrage går tilbake til den kontro­versielle økonomen Silvio Gesell (1862-1930). John Maynard Keynes (1936) mente at ”fremtiden ville ha mer å lære av Gesell enn av Marx!

 

KOMPLEMENTÆR VALUTA: KV KOMPLE­MENTERER, IKKE ERSTATTER, DEN NASJONALE VALUTA! | NYTTEVERDIEN AV KV ER SÆRLIG STOR I ØKONOMISKE NEDGANGSTIDER, ENTEN DET ER ENKELTINDIVIDET, LOKAL­SAMFUNNET, NASJONEN, REGIONEN ELLER HELE VERDEN SOM RAMMES. JO FLERE SOM RAMMES, OG JO HARDERE DE RAMMES, DESS STØRRE ER NYTTEVERDIEN.

SIDEN 1930-TALLET HAR LOKALSAMFUNN VERDEN OVER MED STOR SUKSESS IMPLE­MENTERT SINE EGNE KOMMUNALE VALUTAER! | KV HAR TRADISJONELT OPPSTÅTT I PERIODER MED HØY ARBEIDS­LEDIGHET, DA KV SKAPER ARBEID (IKKE ANSETTELSES­JOBBER) FOR ARBEIDSLØSE OG FOR ALLE MED MER TID ENN PENGER. LA OSS SE PÅ DE FREMSTE FORDELENE SOM KV RESULTERER I:

a) Senker arbeidsledigheten, skaper arbeid og levemuligheter for alle: Japan er i dag det største nasjonale laboratoriet for eksperimentering med og implementering av KV’er. De har over 780 forskjellige KV-systemer i bruk, og over 260 av disse har blitt testet ut i nasjonal målestokk (Lietaer, 2011). De japanske myndigheter bruker KV som et verktøy til å løse det stadig økende behovet for omsorgshjelp til syke og eldre. KV muliggjør forretninger og byttehandler som ellers ikke ville ha skjedd, hvilket skaper et tillegg i arbeid og velstand utover det som er basert på den nasjonale valuta. Dette tillegget skapes der behovet er størst; uten behov for skatter, offentlig byråkrati eller risiko for inflasjon i den offisielle økonomien.

Mens sentralbanker tidligere har ignorert KV’er pga. deres marginale skala, og noen ganger har forbudt dem når de har vokst seg ”truende”, har sentralbanksjefen i New Zealand valgt å støtte dem aktivt da han så dem som et positivt verktøy i kampen mot arbeidsledighet og inflasjon. En av grunnene til at Lietaer skrev The Future of Money (2001), var nettopp å over­bevise sentralbanksjefer om visdommen i å innføre KV’er.

b) Et sikkerhetsnett for samfunnet: KV styrker lokalsamfunnet ved å gjøre det mer selvforsørgende og vitalt. Deltakerne i lokalsamfunnet oppdager og bruker hverandres ressurser maksimalt, til alles utbytte. Den motsatte situasjon er der alle sitter passivt og venter på trygdepengene sine, og opplever at intet positivt kan gjøres før de kommer!

c) Styrke det sosiale limet i lokalmiljøet: Antropologisk litteratur er samstemt i at det som skaper fellesskapsopplevelsen, det sosiale limet, er gjen­sidig utveksling av gaver.

 

(Gaveutveksling skaper sosiale bånd. Det synes å være en lov at der knapphets­basert konkurranse-induserende valuta innføres, og hvor denne valu­taen erstatter tradisjonell gaveutveksling, går fellesskapet alltid i oppløsning! I den vestlige og den moderne verden (med unntak av Japan) har fellesskapet i stor grad gått i oppløsning, som har mange negative konsekvenser og symp­tomer som ikke alltid er like lett å gjennom­skue.

KV’er øker trivselen blant menneskene i lokal­samfunnet: De blir mer sosiale, vennlige og samarbeidende overfor hver­andre!

KONTANTENE: 1: KJØPEPENGER: Er penger vi betaler mot varer og tjenester!

 2: GAVEPENGER: derimot, er penger som det knyttes håp og forventninger til, idet vi gir dem ut til noen, i håp om at den som søker om å få dem, skal opprette en bedrift eller et annet forhåpentligvis lønnsomt foretak.

3: LÅNEPENGER: lånes gjerne ut til noen som vil starte en bedrift: Disse pengene knyttes gjerne til begrepet kreditt, og er ment å gi umiddelbart avkastning!

(De må betales tilbake i form av renter og avdrag, i motsetning til gave-pengene, som ikke betales tilbake i form av likvide midler, men i form av åndelig kapital!

MÅLET ER Å STIMULERE UTVEKSLINGEN AV VARER OG TJENESTER MELLOM MENNESKER: HER ER FORMÅLSTEKSTEN TIL WAIRARAPA FORENINGEN I NEW ZEALAND:

THE MISSION OF THE WAIRARAPA GREEN DOLLAR EXCHANGE INC IS TO FACILITATE THE EXCHANGE OF LOCAL GOODS AND SERVICES AMONGST THE WAIRARAPA COMMUNITY, USING A COMPLEMENTARY MUTUAL CREDIT CURRENCY. (OUR AIM IS TO STRENGTHEN THE LOCAL COMMUNITY AND SOCIAL CLIMATE)

ALLE PARTER KAN GI KREDITT: DET FINNES MANGE SAMARBEIDSORDNINGER DER PARTENE GIR HVERANDRE KREDITT FOR LEVERANSER AV VARER OG TJENESTER, OG DERETTER BALANSERER KREDITTEN MOT HVERANDRE, ELLER SAGT PÅ EN ANNEN MÅTE: DE HANDLER OG SÅ BALANSERES KONTIENE MELLOM ALLE DELTAKERNE I HANDELSSYSTEMET. 

KLARERING OG BALANSERING AV KONTOER: KJENT TEKNIKK KAN LETT TAS I BRUK IGJEN FOR ALLE: BANKER OG FORSIKRINGSSELSKAPER BRUKER SLIK KLARERING I DAG OG HAR GJORT DET I FLERE HUNDRE ÅR. ALLE GRUPPER ELLER PERSONER SOM HAR KRAV MOT HVERANDRE KAN BRUKE DENNE TEKNIKKEN OG DE KAN BRUKE DEN UTEN MEDVIRKNING FRA BANKENE ELLER BRUK AV PENGER.

KLARERING ELLER BALANSERING ER PROSESSEN MED Å BALANSERE PARTENES KRAV MOT HVERANDRE, SLIK SOM BANKENE I DAG GJØR MED SJEKKER OG FORSIKRINGSSELSKAPENE GJØR MED SKADEKRAV FRA MANGE SELSKAPERS MOTPARTER!

VI TRENGER IKKE BANKENE! : MANGE AKTØRER KAN DELTA OG KOMPLEKSITETEN ØKER MED ANTALL DELTAKERE, MEN PROSESSENE ER DE SAMME.UNDER PROSESSEN DANNES EN VIRTUELL POOL DER MAN UTLIGNER PARTENES ANDEL MOT HVERANDRE. ALLE KAN GJØRE DETTE SELV, OG VI TRENGER IKKE BANKENE. OVERSKUDD ELLER UNDERSKUDD I EN SLIK KLARERING ELLER BALANSERING KAN FLYTTES TIL NESTE PERIODE. (STØRRELSEN PÅ MAKSIMUM UNDERSKUDD ELLER OVERSKUDD EN DELTAKER KAN HA MÅ FASTSETTES!

VARER OG TJENESTER BETALER ALLTID FOR ANDRE VARER OG TJENESTER: VÅRE BANKER ER SLIKE KREDITTKLARERINGSINSTITUSJONER, MEN DE LATER SOM PENGER ER EN TING SOM DE LÅNER UT TIL DEG MOT RENTER. DET DE HAR GJORT ER Å GI LITT AV VÅR KOLLEKTIVE KREDITT TIL LÅNTAKEREN OG DETTE KREVER DE RENTER FOR.EN GRUPPE HANDLENDE KAN GJØRE AKKURAT DETTE SELV UTEN RENTE OG MED EGNE KRITERIER, OG DET KAN GJELDE ALLE TYPER VARER OG TJENESTER I ALLE TYPER OMSETNINGSLEDD. | PRAKTISK TILPASNING ER ALT SOM TRENGS: GRENSEN FOR UNDERSKUDD PÅ EN KONTO SETTES I FORHOLD TIL EN PRAKTISK MÅLBAR VERDI. NOEN ØNSKER PERIODISK AVSLUTNING AV KONTOEN, MEN DETTE ER VANLIGVIS IKKE NOE KRAV NÅR ALT FUNGERER; OG HAR MED TILLIT Å GJØRE.

HAR MAN AKTIV HANDEL I ALLE KONTI OG TILSTREKKELIGE TILTAK FOR Å FOREBYGGE UBALANSE TRENGS IKKE OPPGJØR. ET VIKTIG PRINSIPP ER AT GJENSIDIGHET MÅ SIKRES, AT ALLE GJØR OPP FOR SEG OG HANDLER LIKE MYE OVER TID.  INGEN KAN  FORLATE SYSTEMET UTEN A GJØRE OPP FOR SEG, OG DET MÅ FINNES ET FELLES ANSVAR I GRUPPEN SLIK AT MAN DELER RISIKOEN FOR SVIKT HOS NOEN MELLOM SEG.  | DETTE KAN GJØRES VED Å ETABLERE EN (FORSIKRINGSRESERVE DER ALLE BIDRAR! 

TA TILBAKE KREDITTFELLESSKAPET OG KAST UT PENGEKREMMERNE: EN GJENSIDIG KREDITT-UTLIGNINGS ELLER BALANSERINGS FORENING KAN TA KREDITTFELLESSKAPET TILBAKE FRA MONOPOL-KONTROLLEN SOM STATEN OG BANKENE I DAG I PRAKSIS HAR I FELLESSKAP BASERT PÅ ET PÅSTÅTT MONOPOL GITT I LOV.BANKENES RETT TIL MONOPOLISTISK KREDITTVURDERING OG KREDITTGIVING ER IKKE SELVSAGT FOR DEN KAN TAS BORT OG I PRINSIPPET GIS TILBAKE TIL ALLE. PRAKTISKE OG VIRKSOMME ORDNINGER SOM ET ALTERNATIV TIL BANKSYSTEMET FINNES, OG FLERE ARTIKLER FØLGER OM DETTE TEMAET. FORELØPIG KAN KORT NEVNES WIR, MICROFINANSIERING, LETS, GREEN DOLLARS I USA OG WAIRARAPA GREEN DOLLARS I NEW ZEALAND. POLITISK MOTSTAND MOT SLIK FORNUFTIG OMLEGGING ER VENTET, MEN TANKENE OM DE NYE SYSTEMENE ER I FERD MED Å MODNES. PENGEKREMMERNE ER MELLOMMENN SOM BARE TENKER PÅ SEG SELV OG VI KAN GREIE OSS UTEN DEM.

Dette systemet er tilnærmet ​ inflasjonsfritt ​ og ble designet og brukt av politikere som : ​Kong Henrik den 1 -Benjamin Franklin på 1700 tallet i USA, og de lokale politikere på øya Guernsey i den engelske kanal i perioden fra (1816-1958) Vår løsningen til dagens Kapitalisme er: Real -Økonomi & Borgerlønn: Som vil gi økonomisk frihet i form av 

A) Null arbeidsledighet. B) Minimal kriminalitetskultur & C) Frihet i valg av Yrke! | Med ‪‎Borgerlønn‬ vil ikke arbeidsledighet på samme måte være et problem, & stigmaet forbundet med å være utenfor arbeidslivet faller bort. Tidligere erstattet teknologien lavstatus-yrker, som ikke krever så mye ferdighet. Det kommer selvfølgelig nye jobber, men intet som kan sammenlignes med alle de jobbene som nå blir utdatert.

 

BORGERLØNN I PRAKSIS : Borgerlønn innebærer at en rekke behovsprøvde eller vilkårsregulerte ytelser erstattes av et grunnbeløp som utbetales betingelsesløst til borgerne!

Den er universell og beløpet blir ikke avkortet som følge av annen inntekt. | Borgerlønn er mao en grunninntekt som er høy nok til at man kan leve et verdig liv!

EN VEI UT AV TIDSKLEMMA : Det finnes mange gode argumenter for borgerlønn :

1: Den er en effektiv fordelingsmekanisme, den gir en mulighet til å få slutt på fattigdommen og som en ekstragevinst får man en kraftig reduksjon i byråkratiet.

2: Den gir endelig reell frihet for alle til å velge hva de vil bruke tiden sin på. ( Tryggheten som denne inntekten gir kan føre til økt kreativitet og innovasjon, det blir mindre risikabelt å forsøke seg på egne ideer og prosjekter!

(Og for mange kan den være en vei ut av: Tidsklemma: Særlig småbarnsforeldre ønsker mer tid med sine barn. Man kan velge tid framfor økt konsum!

(Alt som kreves er at vi ender opp med å finne oss i hvordan det er i dag og begynne å forestille seg hvordan det bør se ut i morgen!

KILDER: http://www.nyhetsspeilet.no/2013/07/komplementaer-valuta-nar-okonomien-svikter/ | http://www.nyttnorge.com/kreditt-til-alle-en-menneskerett.html

KILDE : http://www.kulturverk.com