torsdag 29. oktober 2020

VEDTEKTER FOR HUMAN ETISK FOLKEPAR10i

 Del 1 - partiets navn, formål og om vedtektene § 1. Navn § 2. Formål § 

3. Vedtektsfortolkninger § 4. Dispensasjonssøknader § 5. Vedtektsendringer Del 2 - medlemskap, stemmerett og valgbarhet § 6. Medlemskap § 7. Stemmerett § 8. Valgbarhet § 9. Personvalg § 10. Suspensjon og eksklusjon 

Del 3 - partiets oppbygning – hovedorganisasjonen '§ 11. Organisasjon § 12. Hovedorganisasjonens organer § 13. Landsmøtet § 14. Landsstyret § 15. Sentralstyret Del 4 - vedtekter for fylkeslag § 

Vedtekter for fylkeslag i HEFO 

Del 5 - vedtekter for lokallag § 17. Vedtekter for HEFOs lokallag 

Del 6 - reglementer for partiet: § 18. Økonomireglement § 19. Alkoholreglement § 20)

Habilitetsregler for HEFO: Del 7 - avsluttende bestemmelser § 21. Samarbeidsutvalget § 22) (Sekretariatet § 23: Oppløsning av HUMAN-ETISK FOLKEPARTI |

Del 1 - partiets navn, formål og om vedtektene -

 § 1. Navn Organisasjonen er opprettet i henhold til HEFOs vedtekter § 19 og bærer navnet HUMAN-ETISK FOLKEPARTI eller det samiske navnet benyttes: I alle tilfeller er forkortelsen HEFO!


• Samle - Folk Flest! : I samsvar med HEFO sitt idéologiske grunnlag!

 b) HEFO arbeider med basis i de rammer som er nedfelt i § 19 i HEFOs vedtekter!

Vedtekts-fortolkninger: Dersom det oppstår uenighet og/eller tvil om hvordan vedtektene skal tolkes, avgjøres dette av sentralstyret etter en høringsrunde hos landsstyret, om mulig)

 Vedtekts-fortolkninger fattet av sentralstyret kan ankes til landsstyret. Ved behandling av en slik anke gjelder simpelt flertall. 

Der vedtektene ikke gir uttømmende forklaring på hvorledes et forhold avgjøres, følges normal god organisasjonskultur og organisasjonens tidligere praksis. 

§ 4. Dispensasjonssøknader HEFOs vedtekter for fylkes- og lokallag er å betrakte som normalvedtekter! Fylkeslag eller lokallag som ønsker det kan søke dispensasjon fra vedtektene: En slik dispensasjon -avgjøres av sentralstyret, eller av generalsekretær på delegert myndighet fra sentralstyret. 

Det kan IKKE gis Dispensasjon (tillatelse) for vedtektenes paragraf om dispensasjonssøknader, eller medlemskap for PERSONER (UNDER 13 år)

 § 5. Vedtektsendringer Vedtektsendringer besluttes av landsmøtet etter innstilling fra landsstyret. For gyldig beslutning kreves 2/3 flertall både i landsmøtet og landsstyret. Forslag om vedtektsendringer må være sentralstyret i hende senest 1. januar i landsmøteåret. De endringer som landsstyret slutter seg til, sendes ut sammen med innkallingen til landsmøtet. 

Del 2 - medlemskap, stemmerett og valgbarhet § 6. Medlemskap a) Vilkår for medlemskap: Medlemskap er åpent for alle som aksepterer organisasjonens formål, jf. § 2, ikke er individuelt medlem av annet parti eller konkurrerende politisk organisasjon i Norge, og som i prinsipp vil arbeide etter HEFOs politiske program og vedtekter. 3 Bare medlemmer som har fast bopel i Norge, er folkeregistrert i Norge eller norsk statsborger bosatt i utlandet kan være hoved- eller ungdomsmedlemmer i HEFO. 

b) Former for medlemskap: Det finnes fire former for medlemskap i HEFO:

 1. Hovedmedlem. Fra det året man fyller 15 år til og med det året man fyller 30 år. 

Støttemedlem. Åpent for alle som ikke har rett til annet medlemskap. 

Ved utregninger av delegater jf. § 12 og 15 telles ikke støttemedlemmer med. 

/Æresmedlem(er) / Utnevnes av sentralstyret!

c) Medlemskontingent: Landsstyret bestemmer kontingentsats for hoved- og støttemedlemmer. d) Aktiv utmelding: Medlemmer som aktivt melder seg ut av organisasjonen med verv, kan ikke bli medlem igjen før fylkesstyret, etter uttalelse fra de aktuelle lokallagene, med 2/3 flertall har godkjent søknad om innmeldelse. Vedtaket i fylkesstyret kan innen 14 dager ankes inn for sentralstyret til behandling. En slik anke kan fremmes av fylkesstyrets mindretall eller av søkeren.

 § 7. Stemmerett Hoved- og ungdomsmedlemmer har stemmerett i HEFO. I tillegg må følgende forutsetninger være oppfylt: ● Registrert i det sentrale medlemsregisteret i minst 30 dager. 

● Betalt medlemskontingent. § 8. Valgbarhet a) Hovedregel: Hovedmedlemmer er valgbare i HEFO)

I tillegg må følgende forutsetninger være oppfylt: ● Registrert i det sentrale medlemsregisteret i minst 30 dager. ● Betalt medlemskontingent. b) Unntak: ● For valg til sentralstyret er man kun valgbar til og med det året man fyller 28 år. ● Faste medlemmer i sentralstyret valgt på landsmøtet kan ikke være fylkesformenn. ● Ansatte i FpU kan ikke velges til tillitsverv på det organisasjonsnivå de er ansatt eller høyere. 4 § 9. Personvalg a) Generelle bestemmelser:

Ved valg til tillitsverv i HEFO skal det gis anledning til å foreslå et ubegrenset antall personer. For å bli valgt må man være valgbar, jfr. § 8. Skriftlig og hemmelig valg skal gjennomføres: 1. Ved valg av formann og nestformann: Der det er flere kandidater enn det er verv Hvis minst en av de stemmeberettigede forlanger dette: Ved at alle delegater avgir stemme: 1 Blank stemmeseddel regnes som avgitt stemme ved skriftlig og hemmelig valg. Andre valg skjer ved akklamasjon! 

b) Flertallskrav ved to kandidater Dersom det er to kandidater til ett enkelt tillitsverv, vil den kandidaten som får flest stemmer anses som valgt. Ved stemmelikhet gjennomføres ny valgomgang. Ved fortsatt stemmelikhet etter to valgomganger, gjennomføres loddtrekning!

 c) Flertallskrav ved flere enn to kandidater: Dersom det er flere enn to kandidater til ett enkelt tillitsverv, kreves flertall med mer enn halvparten av de avgitte stemmer for at en kandidat skal anses som valgt. Oppnås ikke dette ved første votering, foretas omvalg der den kandidaten som har fått færrest stemmer faller bort fra de forestående voteringer. Ved stemmelikhet mellom de kandidater som har fått færrest stemmer foretas loddtrekning over hvilken kandidat som faller ut. Denne prosedyren fortsetter inntil man har avholdt en valgomgang som har gitt flertall med mer enn halvparten av de avgitte stemmer for en kandidat. Når to kandidater gjenstår, er den som har fått flest stemmer valgt. 

Dersom det etter omvalg mellom to kandidater fortsatt er stemmelikhet, gjennomføres ny valgomgang. Ved fortsatt stemmelikhet avgjøres valget ved loddtrekning. 

d) Valg til flere tillitsverv samtidig: Ved valg på flere tillitsverv gir delegatene sin stemme til inntil så mange kandidater som skal velges. 

De kandidatene som får flest stemmer anses som valgt i rekkefølge i henhold til hvor mange stemmer den enkelte kandidat har fått. 

e) Stemmeplikt og fullmakt Delegater kan ikke avstå fra å stemme ved skriftlige personvalg, men det gis anledning til å stemme blankt. 

Ved personvalg som ikke foregår skriftlig tillates det at delegater avstår fra å stemme. Ingen delegater kan påberope seg utslagsgivende stemme ved stemmelikhet ved personvalg. Det er ikke 5 anledning til å stemme på vegne av andre, heller ikke etter fullmakt. Delegater må fysisk være tilstede for å kunne avgi stemme. § 10. Suspensjon og eksklusjon:

a) Utgangspunkt: I følge alminnelig foreningsrett bestemmer en organisasjon selv hvem som kan opptas som medlem av en frivillig organisasjon, og hvem som kan fratas medlemskap, ref. disse vedtekter

§ 3. I HEFO forvaltes dette av sentralstyret, med landsstyret som ankeinstans!

 b) Åpning av sak om eksklusjon eller suspensjon: Sentralstyret kan åpne sak om eksklusjon eller suspensjon på eget initiativ, eller etter forslag fra medlemmets lokallag eller fylkeslag. Dersom det fremmes slikt forslag fra fylkes- eller lokallag skal begge organisasjonsledd gis mulighet til å uttale seg. c) Når kan det fattes vedtak om suspensjon eller eksklusjon: Et medlem kan ekskluderes eller suspenderes dersom vedkommende: ● Motarbeider partiet. ● Misbruker sitt verv eller stilling i partiet! 

● Bryter partiets gjeldende etiske regelverk. ● Har opptrådt på en slik måte at han ikke lenger bør være medlem av partiet. Medlemmet skal gis anledning til å uttale seg før sentralstyret fatter vedtak. Sentralstyrets vedtak fattes med ⅔ flertall blant de møtende medlemmer. Dersom alvorlighetsgraden tilsier det, eller dersom spesielle omstendigheter foreligger, kan suspensjon fra tillitsverv og/eller medlemskap i partiet for en kortere eller lengre periode benyttes som alternativ til eksklusjon. d) Anke av sentralstyrets vedtak: Medlem som blir suspendert eller ekskludert kan anke vedtaket inn for ankeutvalget. Anke må sendes sentralstyret innen 14 dager etter at medlemmet hadde anledning til å gjøre seg kjent med vedtaket. Ved anke av sentralstyrets vedtak, betraktes vedkommende som suspendert inntil ankeutvalget har vurdert saken og fattet sin beslutning. Anken avgjøres med alminnelig flertall blant ankeutvalgets møtende medlemmer. 

/Ankeutvalget skal bestå av tre medlemmer valgt av og blant landsstyret, og to medlemmer valgt av og blant sentralstyret. Generalsekretær er utvalgssekretær.

6 e) Opphevelse av vedtak og opptak som medlem: Eventuell søknad om opphevelse av eksklusjons-/ suspensjonsvedtak kan av det berørte medlem rettes direkte til sentralstyret!

Dette gjelder ikke saker der HEFO benytter «opphør av medlemskap». Den ekskluderte kan ikke opptas som nytt medlem før eksklusjonsvedtaket er opphevet, med 2/3 flertall blant de møtende i sentralstyret. 

Del 3 - partiets oppbygning – hovedorganisasjonen § 11:

(Organisasjonen er bygget opp av: 1. Hovedorganisasjon 2. Fylkeslag 3. Lokallag Overnevnte organisasjonsledd er å anse som selvstendige rettssubjekter og økonomiske enheter, der styret i hvert tilfelle står ansvarlig for økonomiske disposisjoner og inngåtte avtaleforhold.

 § 12. Hovedorganisasjonens organer HEFOs hovedorganisasjon skal ha følgende organer: 1. Landsmøtet 2. Landsstyret 3. Sentralstyret § 13. Landsmøtet a) Tidspunkt for ordinært landsmøte og innkalling: Ordinært landsmøte skal avholdes innen 1. mai i partallsår og sammenkalles skriftlig av HEFOs sekretariat med minst seks ukers varsel. b) Dagsorden for landsmøte: Dagsorden for landsmøte skal inneholde: 1. Innstilling fra fullmaktskomiteen 2. Godkjenning av innkalling, dagsorden og forretningsorden 3. Valg av dirigenter, referenter, tellekorps og redaksjonskomité 4. Behandling av sentralstyrets periodemelding 5. Trekke opp retningslinjer for HEFOs virksomhet og organisasjon)

Drøfte aktuelle politiske spørsmål 7. Innberetning fra revisjonskomiteen 8. Behandle og vedta HEFOs politiske program 7 9. Behandle og vedta HEFOs vedtekter 10. Behandle de forslag som har kommet sentralstyre i hende minst tre uker før landsmøtet 11. Velge nytt sentralstyre og revisor: i. Sentralstyrets formann ii. Sentralstyrets 1. Nestformann iii. Sentralstyrets 2. Nestformann iv. Sentralstyrets fire styremedlemmer v. Inntil fire varamedlemmer vi. Statsautorisert eller registrert revisor Valgkomiteen for innstilling til tillitsverv ved landsmøtet skal bestå av tre medlemmer. Sentralstyret oppnevner et medlem til komiteen. Komiteens andre medlem oppnevnes fra det fylkeslaget med høyest antall betalende medlemmer per 31. desember året før landsmøtet. Komiteens tredje medlem oppnevnes fra det fylkeslaget med det høyeste skolevalgresultatet ved foregående skolevalg. Dersom dette er det samme fylkeslaget, oppnevnes komiteens tredje medlem fra det fylkeslaget med det nest høyeste skolevalgresultatet ved foregående skolevalg. Ved forfall til komiteen gis fylkeslaget mulighet til å oppnevne et settemedlem som møter i forfallet. 

Ansatte i HEFO kan ikke utpekes som medlem av valgkomiteen. Landsmøtet er beslutningsdyktig når det er lovlig innkalt, og innstilling fra fullmaktskomiteen er godkjent. Viser eventuelle avstemninger i landsmøtet like mange stemmer for og imot, gjør formannens stemme utslaget, unntatt ved personvalg jf. § 9. c) Ekstraordinært landsmøte: Ekstraordinært landsmøte kan sammenkalles med minst tre ukers varsel og behandler kun de saker som er nevnt i innkallingen. Berettiget til å kreve ekstraordinært landsmøte: • Sentralstyret i FrP med 2/3 flertall • Sentralstyret i HEFO med 2/3 flertall • Vedtak i 2/3 av fylkeslagene d) Delegater: Delegater til landsmøtet er: 1. Landsstyret 2. Sentralstyrets medlemmer som ikke møter fra landsstyret 3. To av HEFOs sentralstyremedlemmer 4. De av organisasjonens medlemmer som er Stortingsrepresentanter eller regjeringsmedlemmer og ikke møter fra sentralstyret eller landsstyret 5. En representant fra HEFOs stortingsgruppe! : Så mange øvrige representanter fra de fylkeslagene som er opprettet innen 1. november året før landsmøtet skal avholdes, valgt ved navn på årsmøtet i fylkeslagene, slik at antall delegater på landsmøtet er 71, med unntak av delegatene i punkt 4. 

8: Disse delegatene fordeles på fylkeslagene slik at deres andel står i forhold til det enkelte fylkeslags antall betalende medlemmer per 1. november året før landsmøtet avholdes. Delegatberegning foretas endelig av HEFOs sekretariat, og forelegges landsstyret før landsmøtet til orientering. Sentralstyret kan invitere observatører og gjester. Fylkeslagene kan sende tre observatører hver. Sentralstyret vedtar eventuell utgiftsdekning for så vel delegater som observatører og meddeler dette til fylkeslagene sammen med innkallingen. 

Dersom to eller flere fylkeslag står likt ved beregning av siste delegat/delegater, tilfaller denne det/de fylkeslag som fra før har fått tildelt færrest delegater. Dersom dette antall er likt foretar sentralstyret loddtrekning som avgjør hvilket fylkes/ hvilke fylker som får tildelt delegaten/delegatene. § 14. Landsstyret a) Tidspunkt og innkalling: HEFOs sekretariat innkaller, etter vedtak i sentralstyret, til ordinært landsstyremøte minst en gang i året. Dette landsstyremøtet skal avholdes før utgangen av mars. Sakspapirene skal sendes ut en uke før møtet. 

Berettiget til å kreve landsstyremøte er: • Sentralstyret i FrP, med simpelt flertall • Sentralstyret i HEFO, med simpelt flertall • Vedtak i minst halvparten av fylkeslagene b) Stemmerett og avstemninger: Landsstyret består av: 1. Fylkesformenn eller dennes stedfortreder etter rang. Representasjon i landsstyret beregnes ut fra hvor mange valgkretser til stortingsvalg som er underlagt fylket. Hvert fylke har likt antall delegater i landsstyret som antall valgkretser til stortingsvalg. I fylker med mer enn en delegat i landsstyret, er delegater styret i rang! 

2. Formannstrioen i sentralstyret 3. En fra HEFOs stortingsgruppe!

 4. En fra HEFOs sentralstyre Sentralstyremedlemmer har kun observatørstatus dersom de ikke erstatter formannstrioen ved forfall.

 I tillegg kan fylkeslagene være representert med inntil to observatører hver!

(Observatørene må velges av fylkesstyret, og være medlemmer av det fylkeslaget de representerer. 9 Landsstyret er beslutningsdyktig når minst halvparten av delegatene er til stede!

HEFOs Leder eller en av nestformennene må være tilstede på møtet! Landsstyret innkalles med minst tre ukers varsel av formannen eller sekretariatet på hans vegne. Viser eventuelle avstemninger i landsstyret like mange stemmer for og imot, gjør formannens stemme utslaget, unntatt ved personvalg jf. § 9. c) Landsstyrets oppgaver: Landsstyret skal: • Behandle og vedta langsiktig strategi for organisasjonen • Drøfte aktuelle politiske spørsmål • Nedsette programkomité, vedtektskomité, og eventuelt andre komiteer • Behandle og vedta budsjett og godkjenne regnskap for HEFOs Hovedorganisasjon • Avgjøre om HEFO skal være innmeldt i paraplyorganisasjoner, og eventuelt i hvilke med 2/3 flertall • Behandle og utarbeide innstillinger i saker som skal behandles av organisasjonens landsmøte, herunder FpUs program- og vedtektsendringsforslag • Fastsette dagsorden for HEFOs landsmøter i henhold til FpUs vedtekter § 15. Sentralstyret a) Sentralstyrets sammensetning: Sentralstyret skal ha følgende sammensetning: 1. Formann 2. 1. nestformann 3. 2. nestformann 4. Fire styremedlemmer 5. Inntil fire varamedlemmer

 6. Valgt representant fra HEFOs sentralstyre med møte-, tale- og forslagsrett!
I tillegg møter HEFOs generalsekretær med tale- og forslagsrett. Sentralstyret er beslutningsdyktig når medlemmer/varamedlemmer tilsvarende over halvparten av antall faste medlemmer er til stede, og formann eller en av nestformennene er til stede. Formannen eller hans stedfortreder i sentralstyret gjør utslaget dersom eventuelle avstemninger viser like mange stemmer for og imot. Sentralstyret innkalles med minst en ukes varsel av formannen eller sekretariatet på formannens vegne. Alle styremedlemmer skal motta innkalling til- og protokoller fra -samtlige styremøter. b) Sentralstyrets oppgaver: Sentralstyret skal: • Avgjøre alle saker som ikke skal avgjøres av andre organer i organisasjonen • Forberede innkalling og dagsorden for landsstyret 10 • Ansette sekretariatets medarbeidere, herunder generalsekretæren, og ta stilling til prioritering av sekretariatets arbeidsoppgaver • Utarbeide retningslinjer og fullmakter for sentralstyrets arbeidsutvalg dersom sentralstyret velger å opprette dette • Fastsette tidspunkt og dagsorden for HEFOs landsstyremøter • Avgjøre anker fra medlemmer, lokallag på avgjørelser fattet av fylkeslag angående disse • Velge fullmaktskomité bestående av tre medlemmer og ett varamedlem, i god tid før landsmøtet • Utføre sin virksomhet innenfor de budsjettrammer som er vedtatt av landsstyret • Påse at generalsekretærens oppgaver blir utført hvis generalsekretær ikke er ansatt • Faste sentralstyremedlemmer har møte-, tale- og forslagsrett i alle utvalg, foruten spesielt nedsatte komiteer og utvalg i Hovedorganisasjonen Sentralstyret forvalter fylkes- og lokallagenes rett til å benytte det beskyttede navn "Fremskrittspartiets Ungdom" eller direkte avledede former. Sentralstyret har derfor også rett til å trekke tilbake denne retten, etter uttalelse fra det respektive fylkeslag eller lokallag. 

Del 4 - vedtekter for fylkeslag § 16. Vedtekter for Fremskrittspartiets Ungdoms fylkeslag a) Organisasjon Et fylkeslag anses opprettet når sentralstyret har godkjent dette. Medlemmer av fylkeslaget er de medlemmer av HEFO som bor innenfor fylkets grenser, samt eventuelle medlemmer av HEFO, som bor utenfor fylket, men som likevel ønsker å være medlem av fylkeslaget. Ingen kan være medlem av mer enn ett fylkeslag. b) Fylkesårsmøte Ordinært fylkesårsmøte avholdes hvert år i tidsrommet 15. november til 31. desember, og innkalles av fylkesstyret med minst to ukers varsel. Fylkesårsmøtet er beslutningsdyktig når det lovlig er satt. Viser eventuelle avstemninger i fylkesårsmøtet like mange stemmer for og imot, gjør formannens stemme utslaget, unntatt ved personvalg jf. § 9. Ordinære fylkesårsmøter skal: • Godkjenne innkalling, dagsorden og delegatenes stemmerett • Velge møteleder(-e) og referent(-er) • Behandle fylkesstyrets årsmelding • Behandle innkomne forslag som skal være fylkesstyret i hende minst en uke før årsmøtet • Godkjenne fylkeslagets regnskap og revisjonsberetning • Vedta fylkeslagets budsjett for kommende periode • Trekke opp retningslinjer for fylkeslagets virksomhet, samt drøfte aktuelle spørsmål 11 • Velge fylkesstyre • Velge delegater til HEFOs landsmøte dersom dette skal avholdes forestående år!

• Velge revisor. Revisor skal ikke være medlem av fylkesstyret • Velge valgkomite ved navn bestående av tre medlemmer og inntil to varamedlemmer i rekkefølge for innstilling til valg til tillitsverv på neste fylkesårsmøte • Velge delegater til HEFOs fylkesårsmøte Fylkesårsmøtet kan suverent fatte vedtak som angår fylkeslagets virksomhet, så sant disse vedtakene ikke er i strid med HEFOs vedtekter eller retningslinjer trukket opp av hovedorganisasjonens organer. Fylkesårsmøtets vedtak er bindende for underliggende organer og lag. c) Ekstraordinært fylkesårsmøte Ekstraordinært fylkesårsmøte for angitt sak sammenkalles når fylkeslaget i HEFO, halvparten og minst to av lokallagene i HEFO eller sentralstyret krever det. Innkallingen sendes ut etter formell godkjennelse fra sentralstyret. Delegatberegning for ekstraordinære årsmøter er lik delegatberetningen for ordinære årsmøter. 

Dersom et ekstraordinært fylkesårsmøte avholdes før 1. oktober brukes medlemstallene fra 1. november det foregående året. Når det er fremmet et vedtektsmessig korrekt krav om ekstraordinært årsmøte skal styret innkalle til dette uten ugrunnet opphold. d) Stemmerett og delegatberegning Dersom 80 % eller flere av fylkeslagets betalende medlemmer er organisert i minst tre lokallag pr. 1. november årsmøteåret, er følgende delegater til fylkesårsmøtet: 1. Fylkesstyret. Varamedlemmer til fylkesstyret har ikke stemmerett, så sant de ikke erstatter styremedlemmer i fylkesstyret som har forfall 2. En representant fra HEFOs fylkesstyre! | 3. To representanter fra hvert av fylkeslagets lokallag som er opprettet og godkjent innen 1. november årsmøteåret, valgt på lokallagets årsmøte. 

Dersom delegater ikke er valgt, er lokallagsstyret delegater etter rang. 4. En ekstra delegat fra hvert lokallag, valgt på lokallagets årsmøte, for hvert 10. betalende medlem. Dersom delegater ikke er valgt, er lokallagsstyret delegater etter rang. Ved bruk av delegatberegning skal alle medlemmer av fylkeslaget få innkalling og status som observatører på møtet med tale- og forslagsrett. Fylkesstyret vedtar eventuell utgiftsdekning for så vel delegater som observatører og meddeler dette sammen med innkallingen. 

Fylkesstyret kan invitere gjester med talerett. 12 e) Valg av fylkesstyre Fylkesstyret skal ha følgende sammensetning, og velges på årsmøtet i denne rekkefølgen: • Formann • En eller to nestformenn. 

Dersom det velges to nestformenn, avholdes det to atskilte valg til disse vervene • Økonomiansvarlig • Eventuelle andre (særverv) som årsmøtet velger å opprette • Så mange styremedlemmer slik at styrets sammensetning blir et oddetall og at det totale antall faste medlemmer blir minimum tre og maksimum syv • Inntil tre varamedlemmer i rekkefølge Dersom et medlem av styret trekker seg i løpet av perioden, skal styret beslutte om det skal foretas opprykk eller suppleringsvalg på annen måte. En representant valgt av & blant HEFOs fylkesstyre har møte-, tale- og forslagsrett i fylkesstyret Alle valg gjelder til neste årsmøte. f) Fylkesstyrets arbeid Fylkesstyret skal: • Lede det løpende arbeid i fylkeslaget og holde lokallagene og sentralstyret orientert om fylkeslagets virksomhet • Forberede og sende ut innkalling og dagsorden for fylkesårsmøtet • Gjennomføre skoleringsvirksomhet • Foreta eventuelle ansettelser på vegne av fylkeslaget • Innkalle til ordinært årsmøte i alle lokallag som ikke selv har avholdt eller innkalt til årsmøte innen 31. oktober • Avgjøre anker fra medlemmer på avgjørelser fattet i lokallagene angående disse Fylkesstyret kan suverent fatte vedtak som angår fylkeslagets virksomhet, så sant disse vedtakene ikke er i strid med HEFOs vedtekter, retningslinjer som er trukket opp av hovedorganisasjonens organer eller vedtak fattet av fylkeslagets årsmøte. 

Fylkesstyrets vedtak er bindende for underliggende lag. Formannen eller hans stedfortreder i fylkesstyret gjør utslaget dersom eventuelle avstemninger viser like mange stemmer for og imot. Fylkesstyret er beslutningsdyktig når medlemmer og varamedlemmer tilsvarende over halvparten av antall faste medlemmer er til stede, og formann eller en av nestformennene er til stede. De valgte varamedlemmene innbys som observatører til alle styremøter. Alle styremedlemmer, varamedlemmer og fylkets lokallagsformenn, samt sekretariatet skal motta innkalling til og protokoll fra samtlige styremøter. 

Del 5 - vedtekter for lokallag § 17. Vedtekter for HEFO lokallag a) Organisasjon Et lokallag anses opprettet når sentralstyret i HEFO har godkjent dette. Medlemmer av lokallaget er de medlemmer av HEFO som bor innenfor det geografiske området lokallaget dekker. Ingen kan være medlem i mer enn ett lag, eller ha medlemsrettigheter på mer enn ett ordinært årsmøte i løpet av ett år. Lokallaget er tilsluttet fylkeslaget i det fylket som det geografiske området som lokallaget dekker ligger i. 

Lokallaget er også tilsluttet HEFOs hovedorganisasjon. b) Lokallagsårsmøtet Lokallagsårsmøtet er lokallagets øverste myndighet. Ordinært lokallagsårsmøte avholdes i løpet av tidsrommet 15. september til 31. oktober, og skal innkalles av lokallagsstyret med minst to ukers varsel. Alle medlemmer av lokallaget som oppfyller vilkårene til stemmerett i § 7, er delegater og har stemmerett på årsmøtet. Medlemmer som ikke oppfyller kravene til stemmerett har observatørstatus på årsmøtet. I tillegg er én representant fra HEFOs lokallagsstyre stemmeberettiget, selv uten å være betalende medlem av HEFO) Dersom lokallaget i HEFO dekker flere kommuner og HEFO har lokallag i alle disse kommunene skal HEFOs representant komme fra styret i det lokallaget hvor lokallagsformannen i HEFO er bosatt. Lokallagsårsmøtet er beslutningsdyktig når det er lovlig satt. Viser eventuelle avstemninger i lokallagsårsmøtet like mange stemmer for og imot, gjør formannens stemme utslaget, unntatt ved personvalg jf. § 9. Ordinære lokallagsårsmøter skal: • Godkjenne innkalling, dagsorden og medlemmenes stemmerett • Velge møteleder(-e) og referent (-er) • Behandle styrets årsmelding • Godkjenne lokallagets regnskap og revisjonsberetning • Vedta lokallagets budsjett for kommende periode • Behandle innkomne saker • Trekke opp retningslinjer for lokallagets virksomhet • Velge lokallagsstyre 14 • Velge delegater til fylkesårsmøtet dersom delegatberegning benyttes. Dersom årsmøtet ikke ønsker å særskilt velge delegater, vil lokallagsstyrets medlemmer anses som delegater etter rang. • Velge revisor. Denne skal ikke være medlem av lokallagsstyret Lokallagets årsmøte kan suverent fatte vedtak som angår lokallagets virksomhet, så sant disse vedtakene ikke er i strid med HEFOs vedtekter eller retningslinjer som er trukket opp av hovedorganisasjonens organer eller fylkeslaget. c) Ekstraordinært lokallagsårsmøte: Ekstraordinært årsmøte sammenkalles når lokallagsstyret i HEFO, fylkesstyret, sentralstyret eller 1/3 av betalende medlemmer krever det. Innkallingen sendes ut etter formell godkjennelse fra sentralstyret. Ekstraordinært årsmøte behandler kun de saker som er angitt i innkallingen. Innkallingsfrist for ekstraordinært årsmøte er minst to uker. Når det er fremmet et vedtektsmessig korrekt krav om ekstraordinært årsmøte skal styret innkalle til dette uten ugrunnet opphold. Delegatkriterier for ekstraordinære lokallagsårsmøter er lik delegatkriterier for ordinære lokallagsårsmøter. d) Lokallagsstyret: Lokallagsstyret skal ha følgende sammensetning og velges på årsmøtet i denne rekkefølge: • Formann • En eller to nestformenn • Økonomiansvarlig • Eventuelle andre særverv som årsmøtet velger å opprette • Så mange styremedlemmer slik at styrets sammensetning blir et oddetall og at det totale antall faste medlemmer blir minimum tre og maksimum syv. • Inntil tre varamedlemmer i rekkefølge • FrP-representant valgt av lokallagsstyret i HEFO. Dersom lokallaget i HEFO - dekker flere kommuner og FrP har lokallag i alle disse kommunene skal HEFOs representant komme fra styret i det lokallaget hvor lokallagsformannen i FpU er bosatt. Dersom et medlem av styret trekker seg i løpet av perioden, skal styret beslutte om det skal foretas opprykk eller suppleringsvalg på annen måte. 

1n representant som er valgt av og blant HEFOs lokallagsstyre har møte-, tale- og forslagsrett i lokallagsstyret. Alle valg gjelder til neste årsmøte! 

e) Lokallagsstyrets arbeid: Formannen eller hans stedfortreder i lokallagsstyret gjør utslaget dersom eventuelle avstemninger viser like mange stemmer for og imot. 

Lokallagsstyret er beslutningsdyktig når medlemmer og 15 varamedlemmer tilsvarende over halvparten av antall faste medlemmer er til stede, og formann eller en av nestformennene er til stede. 

De valgte varamedlemmer innkalles til alle styremøter. Lokallagsstyret skal: • Lede det løpende arbeidet i lokallaget • Gjennomføre skolering for medlemmer og styret • Sende inn årsmøtepapirer til sekretariatet og fylkesstyret. • Sende innkalling og protokoll fra samtlige styremøter til alle styremedlemmer, varamedlemmer, samt fylkesstyret og sekretariat | Lokallagsstyret kan suverent fatte vedtak som angår lokallagets virksomhet, så sant disse vedtakene ikke er i strid med HEFOs vedtekter, retningslinjer trukket opp av hovedorganisasjonens organer eller fylkeslaget eller vedtak fattet av lokallagets årsmøte. Lokallagsstyrets vedtak er bindende for underliggende lag)

Del 6 - reglementer for partiet § 18. Økonomireglement a) Økonomireglement: Lag skal utarbeide årsbudsjetter og eventuelt langtidsbudsjett. Det velges en økonomiansvarlig, som skal fremlegge fortløpende oversikter for økonomisk status, samt føre alle bilagene i en kassadagbok/dataregnskap. 

1 slik kassadagbok skal bl.a. inneholde følgende: • Alle inntekter og kostnader dokumentert med bilag!

• Alle bilag skal føres i et elektronisk regnskapssystem. • Regnskapssystemet må være innrettet med de regnskapskonti som er nødvendig for å rapportere iht. spesifikasjonen i budsjettet, jf. denne bestemmelses første setning. • Alle bilag, regnskapsbøker, kontoutdrag fra bank og annen eventuell dokumentasjon skal oppbevares av styret i tre år. Landsstyret vedtar budsjett for partiets Hovedorganisasjon, årsmøtene vedtar fylkes - og lokallagenes budsjetter. b) Opprettelse og disponering av konti Alle fylkes- og lokallag skal opprette bankkonto, slik at offentlige midler og eventuelt andre overføringer går direkte inn på denne kontoen. Ingen fylkes- og lokallag har tilgang til å ha kontoer utenfor den sentrale bankløsningen. 

For å opprette konti i sentral bankløsning skal laget være registrert i Brønnøysundregisteret og ha eget organisasjonsnummer. Laget skal også sende inn utskrift av protokoll der opprettelse av konti er vedtatt, samt hvilke ansvarlige personer som skal disponere kontiene. Det velges minimum to personer som disponerer konti i fellesskap (kollektive underskrifter). Disse bør være formann og valgt økonomiansvarlig. Ingen utbetalinger må foretas uten at det foreligger konkrete vedtak i styret eller at det gjelder løpende utgifter som er innkalkulert i det vedtatte budsjett. c) Kontantbeholdning Det skal ikke under noen omstendighet benyttes debet-/kredittkort tilknyttet HEFOs konti! Kontantkasse i forbindelse med arrangement og kontingentinnkreving skal ikke ha lenger varighet enn en uke, og det skal føres kassadagbok. Økonomiske transaksjoner foretas via bank, og en benytter refusjon av utgifter, alternativt brukes forskudd.

 d) Gjeld og kreditt Som en hovedregel bør ikke et partilag ta opp lån, inngå leasingavtaler eller oppta annen gjeld. Hvis det oppstår en situasjon som nødvendiggjør låneopptak eller leasingavtaler, skal dette årsmøtebehandles som eget punkt i forbindelse med vedtak om budsjett. Lånesøknader behandles av sentralstyret. Låneopptak for hovedorganisasjonen vedtas i egen sak i landsstyret. e) Midlertidig oppløsning/nedleggelse av lag: 

Blir et lokallag midlertidig oppløst/nedlagt som følge av manglende aktivitet, eller at sentralstyret vedtar å frata laget retten til å benytte det beskyttede navn Human Etisk Folkeparti, & Da skal lagets eiendeler forvaltes av fylkeslaget frem til nytt lokallag blir etablert!

Blir et fylkeslag midlertidig oppløst/nedlagt av samme årsak skal fylkeslagets eiendeler forvaltes av sentralstyret frem til nytt fylkeslag blir etablert. f) Revisor og revisjon For lagene er dette bestemt i vedtektenes paragrafer om valg av revisor og fremleggelse av regnskap og revisjonsberetning til årsmøtets behandling og godkjenning. Revisors bemerkninger til regnskapet må forelegges hele gruppen til gjennomgang og eventuelle merknader. Regnskapet skal avsluttes og revideres senest fire uker før årsmøtedato, slik at disse kan vedlegges innkallingen til årsmøtet. 

Hvis revisor trekker seg i løpet av perioden, kan ny revisor velges på ordinært styremøte!

g) Brudd på økonomireglement eller mislighold: Brudd på partiets økonomireglement i ett organisasjonsledd, kan gi overliggende organisasjonsledd grunnlag for å sette laget under administrasjon. Egen sak om dette behandles og må vedtas med 2/3 flertall i fylkesstyret eller sentralstyret. Når et lokallag eller fylkeslag er vedtatt satt under administrasjon opphører all annen aktivitet i styret, inntil saken som lå til grunn for vedtaket er avklart! 

(Styret i laget har i slike situasjoner kun til oppgave å 17 fremskaffe alle relevante opplysninger for å avklare de forhold som ligger til grunn for vedtaket om å sette laget under administrasjon. Mislighold og brudd på økonomireglementet kan medføre at de ansvarlige personer gjøres direkte økonomisk ansvarlig, og risikerer suspensjon eller eksklusjon etter vedtektenes § 9. §19)

Alkoholreglement Ingen personer under 18 år skal innta alkohol på arrangementer i HEFOs regi! :

Forbudet gjelder all tid tilbrakt på eller i tilknytning til arrangement, inkludert reise og privat husrom. Det er ikke tillatt å for medlemmer å gi alkohol til medlemmer under 18 år, eller oppfordre medlemmer under 18 år til å innta alkohol. Alle medlemmer plikter til å sørge for at disse reglene blir overholdt.

Når vedkommende er formann eller har ledende verv i, eller er medlem av styret i et lag som er part i saken. Videre er en tillitsvalgt inhabil når andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til vedkommende upartiskhet; bl.a. skal det legges vekt på om avgjørelsen i saken kan innebære særlig fordel, tap eller ulempe for vedkommende selv eller noen som vedkommende har nær personlig tilknytning til. Den tillitsvalgte er selv ansvarlig for å gi beskjed om sin inhabilitet, og dette skal gjøres i god tid før møtet slik at varamedlem(mer) eventuelt kan innkalles. Fremskrittspartiets Ungdoms inhabilitetsregler er basert på Forvaltningslovens 2. kapittel, paragraf 6 - Om ugildhet. For øvrig følges forvaltningslovens bestemmelser vedrørende avgjørelse av habilitetsspørsmål. | Del 7 - avsluttende bestemmelser § 21. Samarbeidsutvalget Samarbeidsutvalget er et koordineringsutvalg mellom HEFO og HEFO, & Innkalles av Generalsekretæren i HEFO minst 1n gang i året før 1.juni

(Samarbeidsutvalget består av: • Fire medlemmer valgt av og blant medlemmer i HEFOs sentralstyre, hvorav formann og 1. nestformann • Fire medlemmer valgt av og blant medlemmene i HEFOs sentralstyre • HEFO sitt sentralstyre sine representanter i HEFOs landsstyre | stortingsgruppen til HEFO sine representanter i HEFOs landsstyre • Generalsekretæren i HEFO med møte-, tale- og forslagsrett!

 • Generalsekretæren i HEFO med møte-, tale- og forslagsrett Utover dette innkalles utvalget ved behov, da etter vedtak i: • HEFOs Sentralstyre med 2/3 flertall!

 • HEFOs Sentralstyre Samarbeidsutvalget skal: • Evaluere arbeidet med rekruttering og skolering av ungdom i bevegelsen • Vurdere tiltak for å øke rekrutteringen til bevegelsen • Koordinere virksomheten i HEFO • Drøfte felles utfordringer og problemer som bevegelsen står overfor - Beslutninger fattet i Samarbeidsutvalget er bindende for HEFOs organer) 

Møtene i Samarbeidsutvalget ledes av formannen i HEFO. § 22. Sekretariatet Sekretariatet står for den daglige driften av HEFO hovedorganisasjon. Sekretariatet ledes av generalsekretæren!

(Generalsekretæren er ansvarlig for å iverksette alle vedtak som gjelder partiorganisasjonen og dens arbeid, fattet av landsmøtet, landsstyret, sentralstyret eller sentralstyrets arbeidsutvalg dersom dette opprettes. Generalsekretæren er ansvarlig for den løpende kontakt mellom sentralstyret og fylkes- og lokallagene, samt for organisasjonens skoleringsvirksomhet. 

(Generalsekretæren har ansvaret for føringen av HEFOs protokoller og kontroll med medlemsregister, arkiv, regnskaper & HEFOs eiendeler. § 23. Oppløsning av HEFO) 

HEFO kan kun oppløses av HEFOs Organisasjonens eiendeler tilfaller da HEFO! 


mandag 26. oktober 2020

BAKTEPPE FOR DAG1NS MIGRASJONSPOLITIKK! :

 BAKTEPPE FOR DAG1NS MIGRASJONSPOLITIKK! :

Kairo-erklæringen ble vedtatt i 1991 av 56 utenriksministre på en konferanse organisert av organisasjonen for islamsk samarbeid!
Den demonstrerte at det fantes en helt annen måte å forstå menneskerettighetene på enn hva den norske universalismen forutsatte, skriver kronikkforfatteren. Både Den arabiske liga og Organisasjonen for den islamske konferanse har utarbeidet dokumenter relatert til menneskerettighetsarbeidet i muslimske og arabiske stater. Forsøk på å etablere et effektivt menneskerettighetssystem i Midtøsten har imidlertid foreløpig ikke ført frem. Menneskerettighetsloven kom i 1999, og samme år kom den første av to menneskerettighetsmeldinger som la frem hvordan Norge skulle kjempe for menneskerettighetene.
De skulle nå være både «mål og middel i utenrikspolitikken», og menneskerettighetene var universelle; de lå som frø som ventet på å spire i alle samfunn.

KAIRO-ERKLÆRINGENS ISLAMSKE ALTERNATIV: DET OPPSIKTSVEKKENDE ER AT I DE SAMME ÅRENE SOM DENNE MENNESKERETTIGHETSIDEOLOGIEN VANT DOMINANS I DET POLITISKE NORGE, OVERSÅ NORSK OFFENTLIGHET FULLSTENDIG DET TYDELIGSTE ALTERNATIVET TIL FN-ERKLÆRINGEN, DET VÆRE SEG JOURNALISTER, FORSKERMILJØER OG REDAKTØRER!

ERKLÆRINGENS FORMÅL ER Å VEILEDE DE 56 MUSLIMSKE MEDLEMSLANDENE FRA AFRIKA, ASIA OG EUROPA I SPØRSMÅL VEDRØRENDE MENNESKERETTIGHETER, MED REFERANSE TIL SHARIA (MUSLIMSK LOVGIVNING) SOM RAMMEVERKERKLÆRINGEN ER IKKE RETTSLIG BINDENDE OG DET ER IKKE ETABLERT NOEN RAPPORTERINGS-, GJENNOMGANGS ELLER APPELLMEKANISME I TILKNYTNING TIL ERKLÆRINGEN.

DET ARABISKE MENNESKERETTIGHETSCHARTERET: DEN ARABISKE LIGA VEDTOK DET ARABISKE MENNESKERETTIGHETSCHARTERET I SEPTEMBER 1994.

IFØLGE CHARTERET SKAL DET ETABLERES EN EKSPERTKOMITÉ SOM SKAL UNDERSØKE STATSRAPPORTER FRA MEDLEMSLANDENE HVERT TREDJE ÅR. DET FREMKOMMER IKKE AV CHARTERET HVILKET INNHOLD RAPPORTENE SKAL HA ELLER HVILKE TILTAK KOMITEEN KAN IVERKSETTE.

MENNESKERETTIGHETSKOMITEEN SKAL RAPPORTERE TIL DEN PERMANENTE ARABISKE MENNESKERETTIGEHTSKOMMISJON, SOM BLE ETABLERT I 1968. KOMMISJONEN HAR HITTIL VÆRT LITE AKTIV, MED UNNTAK AV ENKELTE RAPPORTERINGER OM MENNESKERETTIGHETSBRUDD I ISRAELSKOKKUPERTE OMRÅDER.

Kommisjonen har hittil vært lite aktiv, med unntak av enkelte rapporteringer om menneskerettighetsbrudd i israelskokkuperte områder!
Det som ble retusjert fra virkeligheten - var en erklæring vedtatt av De 56 landenes utenriksministere. Da Stalin visket vekk Trotskij fra det berømte bildet av talerstolen der han sto sammen med Lenin, ble denne plumpe retusjeringen av historien - tolket som uttrykk for maktkamp i kommunistpartienes ledelse i Sovjetunionen og Kina!

HVORFOR BLE ERKLÆRINGEN NEGLISJERT? DENNE NEGLISJERINGEN AV DE ISLAMSKE UTENRIKSMINISTERNES SYN PÅ MENNESKERETTIGHETENE SKJEDDE ENN VIDERE MOT EN HISTORISK BAKGRUNN HVOR FORHOLDET MELLOM ISLAM OG MENNESKERETTIGHETENE BLE STADIG MER DEBATTERT. STORE DELER AV VERDEN DISKUTERTE SPØRSMÅLET, IKKE MINST PÅ GRUNN AV USA OG NATOS «KRIG MOT TERROR», ISLAMSK TERRORISME OG OPPFORDRINGER OM JIHAD OG KRAV OM SHARIA, IKKE BARE I ISLAMSKE LAND, MEN OGSÅ I EUROPA, OG FOR FØRSTE GANG I HISTORIEN HADDE DETTE BLITT ET NORSK INNENRIKSPOLITISK SPØRSMÅL, FORDI DET I LØPET AV FÅ ÅR KOM 250.000 MENNESKER FRA MUSLIMSKE LAND TIL NORGE!

Mot dette bakteppet blir paradokset enda mer slående: Hvorfor håndterte norsk offentligheti (3) år Kairo-Erklæringa som om den ikke eksisterte?

DE ISLAMSKE VERDIENE FREMSTILLES OVERLEGNE: KAIRO-ERKLÆRINGEN ARGUMENTERER FOR MENNESKERETTIGHETENE ELLER «HUMAN RIGHTS».

ARTIKKEL 1 LYDER: «ALL HUMAN BEINGS FORM ONE FAMILY» FORENT I «THEIR SUBORDINATION TO ALLAH AND DESCENT FROM ADAM».

«ALL MEN ARE EQUAL IN TERMS OF BASIC HUMAN DIGNITY» OG «NO ONE HAS SUPERIORITY OVER ANOTHER EXCEPT ON THE BASIS OF PIETY AND GOOD DEEDS».

UTENRIKSMINISTRENE VEDTOK AT ALLE MENNESKER HAR SAMME GRUNNLEGGENDE MENNESKELIGE VERDIGHET, SOM JO IKKE ER DET SAMME SOM RETTIGHETER.

TEKSTENS PREMISS ER AT MENNESKER IKKE ER LIKE, SAMT AT: DE ISLAMSKE VERDIENE ER OVERLEGNE, SLIK DE ER UTLAGT I FNS VARIANT. SLIK DE ER UTLAGT I FNS VARIANT.

FORARBEIDET TIL FN-ERKLÆRINGEN VISER AT MAN HELT BEVISST SØKTE Å UNNGÅ Å KNYTTE DENS TENKNING OM INDIVIDETS RETTIGHETER OVERFOR STATEN TIL VESTLIG IDÉHISTORIE. SHARIALOVGIVNINGEN ER OVERORDNET ALT: TEKSTEN SLÅR UTVETYDIG FAST AT SHARIA ER OVERLEGENT ALT ANNET.

«EVERYONE SHALL HAVE THE RIGHT TO ENJOY THE FRUITS OF HIS SCIENTIFIC, LITERARY, ARTISTIC OR TECHNICAL PRODUCTION AND THE RIGHT TO PROTECT THE MORAL AND MATERIAL INTERESTS STEMMING THEREFROM, PROVIDED THAT SUCH PRODUCTION IS NOT CONTRARY TO THE PRINCIPLES OF SHARI'AH.» | ERKLÆRINGENS SISTE PARAGRAF § 25: SLÅR FAST:

«THE ISLAMIC SHARI'AH IS THE ONLY SOURCE OF REFERENCE FOR THE EXPLANATION OR CLARIFICATION OF ANY OF THE ARTICLES OF THIS DECLARATION»

Retusjeringen skjedde derfor ikke av «hensyn» til muslimene, eller i «toleransens tegn», men av (hensyn til den politiske eliten - som i hele perioden bygget opp sin posisjon basert på forestillinger om at de representerte det universelle lederskap - lik det internasjonale gjennombruddets lederskap har hentet legitimitet fra tidsepokens mektige idé, og en idé som det samme lederskapet har vært bærere av: UNIVERALISMEN! https://www.wikiwand.com/no/Universalisme
Kairo-erklæringen demonstrerer at det også finnes andre måter å forstå menneskerettighetene på - enn hva den norske universalismen forutsatte!
Utenriksministrene slo fast at de trodde på menneskerettighetene - men om deres versjon hadde blitt praktisk politikk - ville likhets-tankegangen i FN-erklæringa blitt til historie - ettersom samfunn der religionen bestemmer alt - også knebler åndslivet / lik som økonomien således blir ilagt sterke regulerings-mekanismer! https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stmeld-nr-21-1999-2000-/id192704/?fbclid=IwAR2NB47yEBPZKhmN0sqVR3Bdhg1pNalGIfIA8fEr1uQjhXqIpx1iEvUEZvo

torsdag 22. oktober 2020

Motkultur MOT #U-Kultur & MotsetningsForhold i Tiden!

 EU er langt mer overstatlig for små EU-land – og mer mellomstatlig for store EU-land. /Anne Enger ble i 1994 forsøkt latterliggjort fordi hun sa at EU gikk mye lenger i å frata Norge sjølstendighet enn unionen med Sverige hadde gjort, skriver Dag Seierstad. Her ser vi nei-dronninga dagen etter folkeavstemningen om EU. Foto: Johnny Syversen / NTB scanpix

Anne Enger ble i 1994 forsøkt latterliggjort fordi hun sa at EU gikk mye lenger i å frata Norge sjølstendighet enn unionen med Sverige hadde gjort, skriver Dag Seierstad. Her ser vi nei-dronninga dagen etter folkeavstemningen om EU. Foto: Johnny Syversen / NTB scanpix
I debatten om EU-medlemskap i 1994 ble daværende senterpartileder Anne Enger Lahnstein forsøkt latterliggjort i VG fordi hun kom til å si at EU gikk mye lenger i å frata Norge sjølstendighet enn unionen med Sverige hadde gjort.

Men hva slags union hadde vi egentlig med Sverige – sammenlikna med den unionen som EU utvikler?

En stat kjennetegnes vanligvis ved at den har institusjoner som kan vedta lover, ilegge skatter og vedta statens budsjett, og som i tillegg har ansvaret for handels- og utenrikspolitikken og for å håndheve yttergrensene med et enhetlig regelverk, et enhetlig politi og et enhetlig militærvesen.

Det er ingen tvil om at EU vedtar stadig flere av de lovene som forplikter både medlemsstatene og borgerne i medlemsstatene.

EU har en felles valuta - foreløpig for 19 medlemsland, men den grunnleggende traktaten, Lisboa-traktaten, forutsetter at euroen skal bli felles valuta for alle medlemsland..

EU har også et felles budsjett. Det er lte i forhold til hva medlemsstatene har – bare rundt 1 prosent av det samlede nasjonalproduktet til EU-statene mens medlemsstatene har statsbudsjett på 30-50 prosent av nasjonalproduktet sitt!

Det er EU som står for handelspolitikken utad på vegne av medlemsstatene, og det er EU som håndhever yttergrensene til unionen med et felles regelverk når det gjelder varehandel (felles tollsatser) og flyktning- og asylpolitikken: 

 

EU har rett til å inngå internasjonale handelsavtaler som forplikter medlemsstatene uten at avtalene trenger å bli ratifisert i den enkelte medlemsstat.

Det betyr at EU på dette området kan opptre som en stat UTAD! : EU har tatt over all myndighet fra medlemsstatene når det gjelder konkurransereglene for det indre markedet, for tollunionen, handelspolitikken, penge- og valutapolitikken og forvaltningen av fiskeressursene.

På andre områder kan medlemsstatene fortsatt fatte vedtak og gi lover, men hvis de kolliderer med vedtak og lover fra EUs side, må nasjonale vedtak og lover vike. Det gjelder på områder som landbruk, fiske, transport, energi, sosialpolitikk, markedspolitikk, regionalpolitikk, miljøpolitikk og forbrukervern.

På alle disse områdene har EU-retten (forrang framfor nasjonal rett..

Ingen ting som vedtas på statlig, regionalt eller lokalt nivå i medlemsstatene, kan på disse områdene gå på tvers av vedtak fra Unionens side.

Det betyr at EU på viktige områder framstår som en stat både innad og utad.På viktige områder framstår EU som en stat både innad og utad.. 

Dag Seierstad: Særs på (2) viktige områder er EU ennå ikke en stat! Den nasjonale vetoretten gjelder fortsatt i skatte- og avgiftsspørsmål.EU har siden Maastricht-traktaten i 1992 hatt som mål å nå fram til en felles utenriks- og sikkerhetspolitikk og kimen til felles hærstyrker er for lengst på plass.

Det er fortsatt langt fram til en felles sikkerhetspolitikk på områder der store land som Tyskland, Frankrike og Storbritannia har hatt ulike interesser. Vetoretten gjelder fortsatt som hovedregel i utenriks- og sikkerhetspolitiske spørsmål!

EU har ikke samme karakter for små og store land. Der hvor det fortsatt fins en formell vetorett, for eksempel i utenrikspolitikken, er vetoretten langt mer reell for store EU-land. Verken Tyskland, Frankrike eller Storbritannia ville la seg forplikte av en utenrikspolitikk som strider mot det regjeringen i landet oppfatter som tunge nasjonale interesser. Vetoretten er et uttrykk for det.. 

Hvis derimot et lite land som Estland, Danmark eller Irland skulle være det eneste landet som opponerer mot en bestemt utenrikspolitisk hovedlinje, er situasjonen helt annerledes. Små land har ingen mulighet for å hindre at resten av EU overkjører dem.

Men også på saksfelt der vetoretten ikke gjelder, der vedtak tas med kvalifisert flertall, er det en grunnleggende forskjell på store og små EU-land.

De største EU-landene vil helst unngå å komme i mindretall i saker av stor betydning for dem. De vil derfor alle se seg tjent med å finne fram til kompromisser med andre store land - gjerne i form av pakkeløsninger der mange saker kobles.

Slik lager de største EU-land seg et sikkerhetsnett under EU-politikken. De får det ikke alltid slik de helst ville. Men til gjengjeld sikrer de seg mot at de går på smertefulle tap. Små EU-land har derimot ingen garanti for at ikke flertallsvedtak går dem imot - også i saker av avgjørende nasjonal betydning.

For de største EU-land er EU derfor langt mer mellomstatlig enn for små land. Og for små land er EU i praksis overstatlig også der hvor de har formell rett til å nedlegge veto.

Tilbake til debatten i 1994: Unionen med Sverige var skrudd sammen helt annerledes enn EUs form for union. Alle lovene som skulle gjelde i Norge, ble vedtatt på Stortinget. Kongen i Stockholm hadde riktig nok utsettende veto – inntil tre ganger – og det kunne være plagsomt nok. Men verken kongen eller andre svenske myndigheter kunne innføre regler som det lå til Stortinget å vedta.

Stortinget hadde også fullt herredømme over den norske statens inntekter og utgifter. Bare Stortinget kunne skrive ut skatter og disponere statens penger.

Den norske krona gikk i 1872 inn i en nordisk valutaunion som brøt sammen rundt første verdenskrig, men vi hadde ingen felles handelspolitikk med Sverige. Det var store debatter på Stortinget om tollsatsene våre både på 1840-tallet og på 1860- og 70-tallet.

Vi hadde vårt eget politi- og lensmannsvesen, og unionen hadde ingen felles hærstyrker. Tautrekkinga høsten 1814 endte med et kompromiss. Kongen i Stockholm skulle ha kommandoen over de norske styrkene om det ble krig. Men norske soldater kunne bare settes inn i angrepskrig hvis Stortinget hadde godkjent det. Det var datidas forbehold i forbindelse med det vi kunne kalle krigsinnsats ”out of area”.

Men på ett punkt var unionen klart overnasjonal: Vi kunne ikke føre noen egen utenrikspolitikk. Den skulle føres fra Stockholm på vegne av den svensk-norske unionen. Det var da også kravet om et eget norsk konsulatvesen som sprengte unionen i 1905.

Emneord til denne artikkelen! : Motkultur: EU Og Internasjonal Politikk! Av Kathrine Kleveland NEI til EU!

Av: Kathrine Kleveland Leder i Nei til EU
Det er selvsagt altfor tidlig å oppsummere de samfunnsmessige følgene av koronakrisa. Men noen slutninger kan vi trekke allerede etter de første ukene.

En av dem er at vi trenger god mat- og medisinberedskap som kan gi sjølforsyning i krisetider. Tanken om at alt kan baseres på import, er livsfarlig i krisetider. En annen lærdom er betydningen av et fungerende offentlig helsevesen. (Og vi ser hva en sikker infrastruktur i form av strøm, vei, jernbane, vann, postombæring, internett og telefoni betyr.

Les også: Nå må vi alle bli bønder
Nå ser vi også hvor viktig det er med sikre forsyninger, produksjon og lagre av medisiner. Vi ser hvor viktige sykehus og helsepersonellet er. Hvor viktige renholderne er. Vi ser hvor avgjørende det er med en transporttjeneste som kan levere i distriktene så vel som i byene.

Etter at Norge igjen ble fritt for 75 år siden, bidro harde erfaringer fra tida under okkupasjon til å forme det moderne Etterkrigs-Norge. I etterkigstidens samfunnskontrakt var det en selvfølge at det offentlige sørget for god tilgang og god kontroll med alle slike grunnleggende tilbud til innbyggerne. Men bit for bit har samfunnskontrakten blitt mindre forpliktende eller borte. Mange av våre rettigheter har blitt til varer eller tjenester på et marked med fri flyt..

Norge har Europas dårligste matvareberedskap)

Særlig etter 1990 har vi gjort oss stadig mer avhengige av matimport. Norge har Europas dårligste matvareberedskap. Matjord er bygd ned i skremmende tempo. Statsmonopolet Norsk medisinaldepot finnes ikke lenger. Telefoni og bredbånd er det konkurrerende private selskaper som drifter, selv om staten fremdeles er aksjonær i Telenor. Posten er redusert til en aktør i konkurranse med andre bud-, post- og pakketjenester. Når det er konkurranse som gjelder, er landsbygda og fiskevær bare tapsobjekter i en markedstankegang.

Les også: Kan det vera ein fordel å vera eit lite, oversynleg lokalsamfunn i krisetider?
Denne utviklinga skyldes ikke bare EU, men også flere tiår med moteriktig markedsideologi. Problemet med EU og EØS-avtalen er at denne ideologien er sydd inn i vårt eget lovverk med tusenvis av tråder.

Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU. Foto: Nei til EU
Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU. Foto: Nei til EU
Nå ser vi at disse trådene fra Brussel går på tvers av verdier, interesser og behov som samfunn og fellesskap. EU og EØS har gjennom 25 år svekket det nasjonale immunforsvaret vårt. Det har gjort oss sårbare på mange områder.

Les også: Klimadebatten kan ikkje bli den same etter korona (Sammen skal vi overvinne denne krisa. Deretter trenger vi å fornye samfunnskontrakten for å sikre Velferds-Norge: Kampen Nei til EU fører mot EU-medlemskap og for at Norge skal si opp EØS-avtalen blir ikke mindre viktig i tida som kommer.

Våre bærebjelker setter velferd for alle, sikker matforsyning, nasjonal industrireisning, solidaritet og folkestyre i sentrum!

VERDEN I DAG & KREFTENE I KULISSENE!

REFERANSER IFBM 1N FORBEDRENDE+/+ 1N FORUTSIGBAR & BÆREKRAFTIG VERDENSARV! TUFTA PÅ UNHCR = FN/UN




https://hefo.info/visjonen/visjonen-16-01-2019?fbclid=IwAR1r58VDH8pC9hfwmsGn36vIYkFdyGHJjJlEjJYsDJ785yMLWLZ2x7CtA9o

http://ipo.no/litteratur/framtidas-demokrati/ | https://humansarefree.com/2014/09/the-top-of-the-pyramid-the-rothschilds-the-vatican-and-the-british-crown-rule-world.html 

https://www.youtube.com/watch?v=8ntp4ylEKek&t=8s 

https://www.youtube.com/watch?v=_nayqSq7sj8&t=2900s 

https://www.youtube.com/watch?v=L7sxxeNk7Kg

https://www.youtube.com/watch?v=rAZ6KUrE6Xk

https://hefo.info/nyheter/244-det-regner-mikroplast

https://hefo.info/nwo/eiscat | https://hefo.info/nwo/konsekvensene-av-chemtrails

https://hefo.info/nyheter/arkiv/visjonen-18-08-2017 | https://www.lifecoachcode.com/2016/03/04/exposed-photos-from-inside-chemtrail-planes/


https://hefo.info/kjernesaker/kapitalismens-konsekvenser-for-klima 

https://hefo.info/kjernesaker/de-3-tapre-menn-mot-trojanerne

søndag 18. oktober 2020

BROEN OVER GENERASJONSGAPET!

 

KILDE: https://www.wikiwand.com

Den amerikanske revolusjon var en revolusjon i andre halvdel av 1700-tallet da de tretten koloniene som i dag utgjør USAs kyststater mot Atlanterhavet tilkjempet seg uavhengighet fra Storbritannia .I løpet av denne perioden samlet de tretten koloniene seg mot det britiske imperiet og innledet en tid med væpnet konflikt, kjent som den amerikanske uavhengighetskrigen, fra 1775 til 1783. Denne krigen endte med at det britiske imperiet tapte og ble tvunget til å undertegne Parisavtalen, denne avtalen gikk ut på at koloniene erklærte seg uavhengig og den satte grensene for det nye landet.Frankrike spilte en viktig rolle som støtte for revolusjonen. Landet utstyrte de amerikanske patriotene med penger og våpen, organiserte en koalisjon mot Storbritannia og sendte en hær og en flåte som spilte en avgjørende rolle i ved beleiringen av Yorktownsom i praksis avgjorde krigen. Men de amerikanske patriotene var sterkt påvirket av opplysningstidens ideer, var mot enevelde og så ikke den franske regjeringsformen som en modell. Den franske kongen prøvde også å overtale amerikanerne til å ikke gå med på Parisavtalen, dette var på grunn av at Frankrike prøvde å være den største handelspartneren med det nye landet, dette hadde hjulpet landet med både økonomien og det hadde svekket deres fiende; England.Den amerikanske revolusjonen inkluderte en rekke store intellektuelle og sosiale endringer i det unge amerikanske samfunnet, særlig interessen for et republikanskstyresett. I noen kolonier var det skarpe debatter over demokratiets rolle i organiseringen av staten. Endringen av opinionen i retning republikansk styresett og et gradvis utvidet demokrati ga store endringer i samfunnsstrukturen og la grunnlaget for de sentrale ideer som USA fremdeles styres etter. USA ble det første frie demokratiet siden antikken.Den amerikanske revolusjonens begynnelse var i 1763 da den militære trusselen mot de engelske koloniene fra Frankrike opphørte. Storbritannia mente at koloniene måtte betale en vesentlig del av kostnadene for å forsvare dem og økte derfor skattene. Det var svært upopulært, ikke minst fordi koloniene ikke var representert i det britiske parlamentet og kolonistene hevdet at skatteøkningene derfor var ulovlige. Etter protester i Boston sendte britene tropper til byen, amerikanerne mobiliserte sin milits og kamper brøt ut i 1775. Selv om mellom 15-20 % av befolkningen besto av lojalister klarte britene kun å holde noen få byer ved kysten, 80-90 % av landområdet ble kontrollert av patrioter. I 1776 stemte representanter for de 13 koloniene enstemmig for å vedta en uavhengighetserklæringhvor de opprettet den nye staten USA. I 1778 inngikk amerikanerne en allianse med Frankrike som jevnet ut det militære og økonomiske styrkeforholdet. To større britiske hærstyrker ble tatt til fange ved Saratoga i 1777 og ved Yorktown i 1781, det ledet til Parisavtalen i 1783. Den nye staten USA var da avgrenset av britisk Canada i nord, spansk Florida i sør og elven Mississippi i vest.Etter Parisavtalen i 1783 var USA endelig uavhengig fra det britiske imperiet og landet hadde sine egne grenser, men det var ingen sentral styresmakt. I krigen hadde Den kontinentale kongress styrt styrkene og fungert som et midlertidig styresmakt, men nå som det endelig ble fred trengte man ledere til å styre landet. I 1787 ble grunnloven skrevet og i 1788 ble den tatt i bruk som landets offisielle grunnlov. Etter et valg ble George Washington (som hadde tjent som en hærfører under krigen) valgt til president av de tretten statene. Den franske revolusjon (fransk Révolution française, 17891799), tidvis også framhevet som «Den store revolusjonen» (La Grande Révolution),[1] var en periode med radikale sosiale, politiske og økonomiske omveltninger i Frankrike som fikk ringvirkninger for hele Europa. Resultatet ble det monarkiske franske eneveldets fall og slutten på et tusenårig stendersamfunn. Frankrike gikk i gjennom en voldsom forvandling da føydale, aristokratiske og religiøse privilegier fordampet under et fortløpende angrep fra radikale venstreorienterte grupper: massene i gatene, fattige, og bønder på landet. Gamle ideer om tradisjon og hierarki – om monarki, aristokrati, og kirkens autoritet – ble brått veltet overende av prinsipper og idealer fra opplysningstiden: Liberté, égalité, fraternité – «Frihet, likhet, brorskap», eller likhet, brorskap og likhet for loven (rettsvern).Den franske revolusjon har vært inndelt i tre faser:
  1. 1789 - 1792: Eneveldet ble avskaffet, et konstitusjonelt monarki ble opprettet, som senere ble fjernet.
  2. 1792 - 1794: Et republikansk styre ble innført som raskt la for dagen hensynsløs brutalitet. Ved militære midler fikk Frankrike såkalt naturlige grenser.
  3. 1794 - 1799: En ny republikansk forfatning ble vedtatt (1795) med garantier mot maktmisbruk, under forsvar av de nye grensene fikk de militære stadig større innflytelse!
Revolusjonen skyldtes det voksende borgerskaps misnøye med et tungrodd statsapparat som ikke taklet Frankrikes økende økonomiske, sosiale og utenrikspolitiske problemer. Vanskelighetene hadde utspring i landets kostbare deltakelse i den amerikanske uavhengighetskrig, flere uår innen landbruket og ineffektiviteten i et uoversiktlig forvaltningssystem der maktposisjoner var forbeholdt adelen. Den franske revolusjonen begynte i 1789 med sammenkallelsen av États généraux, stenderforsamlingen 1789. I det første året av revolusjonen proklamerte medlemmene av tredjestanden Ballhuseden i juni, man opplevde stormen på Bastillen i juli, Erklæringen om menneskets og borgerens rettigheter ble vedtatt av den franske nasjonalforsamlingen i august, og kvinnenes marsj mot Versailles tvang det kongelige hoff til Paris i oktober. De neste få årene ble dominert av spenninger mellom ulike liberale og konservative fraksjoner i den lovgivende forsamling om betydelige reformer.Den første franske republikk ble proklamert i september 1792 og kong Ludvig XVI ble henrettet det påfølgende år. Ytre trusler spilte også en dominerende rolle i revolusjonens utvikling. De franske revolusjonskrigene begynte i 1792 og førte til storslåtte franske militære seirer som medførte erobringen av Den italienske halvøya og de fleste områdene vest for Rhinen – prestasjoner som hadde mislyktes i århundrer av tidligere franske regjeringer.Internt i Frankrike hadde populære stemninger radikalisert revolusjonen betydelig og kulminerte i framveksten av Maximilien Robespierre og jakobinerne og et faktisk diktatur av Comité de salut public, komiteen for offentlig trygghet i løpet av skrekkveldet fra 1793 og 1794 hvor mellom 16 000 og 40 000 mennesker ble drept.[3] Etter at jakobinerne mistet makten og Robespierre ble henrettet, tok direktoriet kontroll om den franske staten i 1795 og holdt på makten fram til 1799 da det ble erstattet av Napoléon Bonaparte.Etter Napoleonskrigene og den påfølgende veksten og fallet til Napoleons første franske keiserdømme, ble monarkiet gjeninnført i 1814 og la dermed grunnlaget for ytterligere to vellykkede, men mindre revolusjoner i 1830 og 1848. Det betydde at 1800-tallet og i prosessen hvor det moderne Frankrike fant sin form ble Frankrike igjen styrt suksessivt av en tilsvarende syklus av konstitusjonelt monarki (1830–48), skjør republikk (andre republikk) (1848–1852) og keiserdømme (det andre) (1852–1870).Frankrikes historie i moderne tid har utfoldet seg i skyggen av den franske revolusjon. Framveksten av republikker og liberale demokratier, spredningen av sekulære verdier, utviklingen av moderne ideologier, og oppfinnelsen av total krigføring[4] fikk alle sin fødsel i revolusjonen. Den franske revolusjon skapte ringvirkninger over hele Europa. Kollisjonen mellom gamle og nye tanker og rivaliserende maktkonstellasjoner resulterte i en rekke kriger og voldeligheter. Revolusjonens idealer om menneskerettigheter, enkeltindividets ukrenkelighet og demokratisk styring som grunnleggende prinsipper for ethvert sunt samfunn, har preget Vestens utvikling frem til i dag.

Årsaker

Årsakene til den franske revolusjon er sammensatte. Ulike historiske tradisjoner har ulike syn og har vektlagt forskjellige typer faktorer (ideologiske, økonomiske og politiske).I de senere årene har det blitt pekt på en langt enklere årsak: Sult. De to årene som ledet opp til revolusjonen (1788–89) førte feilslåtte avlinger og uvanlig strenge vintre til kraftige prisvekst på mat (først og fremst på brød).[5] Årsaken til uårene er etter alt å dømme det langvarige vulkanutbruddet i LakiIsland i 1783-84, som kastet den nordlige halvkule ut i en El Niño og resulterte i «året uten sommer» i 1784.[6] I henhold til dette synet var det uår, og ikke politiske forhold som var den drivende årsaken bak revolusjonen.Stenderforsamlingen 1789 i Frankrike ble sammenkalt av Ludvig XVI i Versailles 5. mai 1789. Dette var da den første stenderforsamling i Frankrike siden 1614. Bakgrunnen for møtet var den dårlige økonomiske situasjonen, kombinert med en dårlig høst året før, som førte til matmangel og uro på landet, og stigende matpriser og opprørsstemning i byene. Møtet var omfattet med stor interesse, og en menneskemengde hadde samlet seg i Versailles for å se riksstendene innta møtesalen.Kongen og dronning Marie Antoinette hadde stenderforsamlingen i Hôtel des Menus i Versailles med 290 menn fra adelen, 292 prester og biskoper og 584 fra tredjestanden. Tredjestandens representanter besto for det meste av forretningsmenn, advokater og andre med juridisk og økonomisk kompetanse. Mange var dessuten sterkt påvirket av opplysningstidens tanker.Talsmenn for tredjestanden markerte seg tidlig under forhandlingene med en offensiv strategi, idet de ikke lenger ville finne seg i det tradisjonelle systemet for stemmegivning, der stendene forhandlet hver for seg og stemte med én stemme. Resultatet ble da gjerne at de privilegerte stendene stemte ned tredjestandens forslag med to stemmer mot én. De forlangte avstemning med én stemme pr hode, noe som ville bety at tredjestanden (som representerte mer enn 95% av befolkningen) ville være i flertall.Den 17. juni erklærte tredjestanden seg som Frankrikes nasjonalforsamling, og tilbød representanter for de andre stendene å slutte seg til dem enkeltvis med samme rettigheter. I denne tiden – som er blitt omtalt som den franske revolusjons fødsel – spilte Emmanuel Joseph Sieyès – en avgjørende rolle.Kongen fulgte dronningens råd om ikke å godkjenne en forsamling der det ble stemt pr. hode, og stengte tredjestanden ute fra møtesalen. De søkte da inn i den kongelige tennishallen, der de den 20. juni avla Ballhuseden.23. juni sammenkalte kongen riksstendene på nytt, erklærte tredjestandens vedtak av 17. juni ugyldig, og lanserte samtidig et kongelig reformprogram. Kongen annonserte at forhandlingene skulle fortsette neste dag, med hver stand for seg, og trakk seg så tilbake. Medlemmene av tredjestanden ble sittende. Etter en stund innfant en høy hoffmann seg og oppfordret de tilstedeværende til å gå hver til sitt. Det var i denne situasjonen at Mirabeau trådte fram og sa: «Gå og si til de som har sendt Dem at vi er her med folkets vilje, og vi forlater bare våre plasser for bajonettene.»Noen dager senere vendte kongen helt om, og befalte adel og presteskapet å gå sammen med tredjestanden for i fellesskap å ta fatt på den nye nasjonalforsamlingen.Motstanden mot regimet fikk ny næring da et økende skattetrykk som skulle øke statsinntektene, kun i liten grad ble belastet adelen. I tillegg kom skattene som måtte betales til Den katolske kirke, som var det franske monarkiets sterke ideologiske støttespiller, og også Frankrikes største eier av dyrkbar jord. Uårene med feilslåtte avlinger i 1789–93 og påfølgende stigende matpriser førte til merkbart dårligere kår for landets fattige, som i stor grad livnærte seg som livegne på aristokratiets jordegods. Frankrike hadde som et føydalt ordnet samfunn få selveiende bønder. Utover på 1780-tallet førte problemene enkelte steder i tilløp til underernæring og hungersnød. Det fikk dessuten makroøkonomiske konsekvenser at en høyere andel av franskmennenes inntekt gikk med til mat. Den innenlandske investering begynte å synke merkbart og rammet igjen handelsvirksomheten. De økonomiske bedrestilte måtte i økende grad importere varer, den franske eksporten falt drastisk. Store underskudd på handelsbalansen ble et vedvarende problem.

Kongehusets posisjon

Den tiltagende forakten for statssystemet blant borgere og bønder ble styrket av at kongehuset og adelen i denne situasjonen ikke begrenset sin egen omgang med luksus og økonomiske privilegier. Den negative stemningen mot kongehuset hadde økt ved kronprinsens giftermål med Marie Antoinette, datter av Østerrikes keiserinne Maria Theresia. Østerrike var Frankrikes bitre arvefiende. Ekteskapet var i utgangspunktet ment å styrke båndene mellom de to statene og bilegge gamle utenrikspolitiske stridigheter. Effekten ble den motsatte. Mistenksomhet mot en østerriksk født dronning på Frankrikes trone resulterte i ondsinnet ryktespredning og bakvaskelseskampanjer mot Marie Antoinette. I ettertid har det fremkommet at kampanjene i vesentlig grad var igangsatt av politiske krefter i Storbritannia, den andre av Frankrikes arvefiender som på denne måten ønsket å svekke Frankrike.En siste, og sterkt medvirkende faktor som beredte grunnen for revolusjonen, var den økende oppslutningen om tankene til opplysningsfilosofer som Voltaire og Rousseau og det franske handelsborgerskapets tro på liberalismens prinsipper.Frem til den franske revolusjon i 1789 var den franske befolkningen delt inn i tre. En stand er et sosialt lag av mennesker som er klart utskilt i samfunnet ved at alle som hører til den etter loven har bestemte rettigheter og plikter. Disse rettighetene og pliktene er forskjellige for de ulike stendene og gir klart uttrykk for sosial lagdeling. Det gir de høyere stendene langt bedre vilkår og rettigheter enn de lavere. Stendersamfunnet var altså et privilegiesamfunn der noen mennesker hadde lovfestede fordeler. Den øverste standen var geistligheten, de som tok seg av nasjonens åndelige liv. Adelen var andrestanden og skulle krige og forsvare landet. Disse to stendene hadde store lovbestemte fordeler eller privilegier. Viktigst av alt var at de ikke trengte å betale skatt. Alle andre mennesker hørte i prinsippet til tredjestanden. De skulle forsørge første- og andrestanden gjennom arbeid, skatter og avgifter, og utgjorde hele 98 prosent av Frankrikes 25 millioner innbyggere.Innad i stendene var det store økonomiske forskjeller, for eksempel skilte høyborgerskapet seg fra tredjestanden, med at de blant annet hadde mye bedre økonomiske vilkår enn enkelte i både andre og førstestanden. Det var høyborgerskapet som møtte frem og utøvde politisk innflytelse på vegne av tredjestanden. Den eneste grunnen til at de fikk muligheten til å delta politisk var den innflytelsen som økonomisk styrke gav.

Stenderforsamlingen

I mai 1789 samlet kongen en stenderforsamling. Folket var redde for at kongen og geistligheten ville klare å tvinge gjennom en avgjørelse i egen favør. I den forrige stenderforsamlingen, i 1614, hadde alle stendene hatt like mange representanter, og man telte kun én stemme pr. stand. Dette syntes folk var urettferdig, så en komité bestående av 30 liberale parisere krevde at 3. standen, folket, skulle få dobbelt så mange representanter i forsamlingen som de øvrige stendene, og at stemmene skulle telles pr. hode, ikke pr. stand. Dette møtte ikke gehør hos de andre stendene. Over halvparten av geistligheten og nesten alle de adelige ville holde på den gamle ordningen hvor stenderforsamlingen besto av førstestanden som var kongen og kirken, andrestanden besto av adelen og tredjestanden besto av bøndeneStenderforsamlingen 1789 tok til 5. mai 1789. Men etter mye diskusjon og uenighet ble forsamlingen til slutt oppløst.Den tredje standen samlet seg sammen til en nasjonalforsamling. Anført av Emmanuel Joseph Sieyès vedtok nasjonalforsamlingen 17. juni 1789 at de skulle erklære seg som en representant, ikke for tredje stand, men av folket.De inviterte de andre stendene til å delta, men forklarte samtidig at de fra nå av kom til å lede nasjonen enten med eller uten dem.En del av de utvalgte representantene for stendene møtte nasjonalforsamlingen på en tennisbane der de avtalte at de ville holde sammen til de hadde gitt Frankrike en grunnlov. Etter hvert vokste sympatien for nasjonalforsamlingen, og til og med store deler av militæret samlet seg utenfor Paris for å gi sin støtte.Kongen ønsket ikke at folket skulle ta over makten, og under innflytelse av sine rådgivere sparket han regjeringen, og satte sammen en ny. Dette gjorde folket rasende. Folk samlet seg for å protestere og gjøre opprør.14. juli 1789 stormet militæret og borgere av Paris fengselet Bastillen. De drepte direktøren av fengselet og flere av vaktene. Bastillen var et forhatt symbol på de undertrykkende styresmaktene, så selv om det bare var sju fanger som ble frigitt (politiske fanger uten dom, den ene hadde sonet i 30 år), ble frigjøringen av Bastillen sett på som et symbol på frihet og likhet (mange tror at "brorskap" skal være med her, men det er feil, det ble innført av konventet i 1793.), og ble et signal for allment opprør. Og ennå er 14. juli, dagen da Bastillen ble stormet, Frankrikes nasjonaldag. Da kongen så hvordan folkemassene protesterte, trakk han og hans militære støttespillere seg foreløpig tilbake i slottet i Versailles. Ballhuseden i nasjonalforsamlingen den 20. juni 1789. Maleri av Jacques-Louis David

Nasjonalforsamlingen

Nå tok nasjonalforsamlingen over styringen. Forsamlingen vedtok å fjerne føydalismen, og etter et par timer hadde politikerne også tatt fra adelen og geistligheten deres privilegier. Alle ble likeverdige, og fra nå av skulle ingen ha fordeler eller privilegier overfor resten av folket. De nye myndighetene tok også fra kirken dens eiendommer og makt.Samtidig angrep bønder landet rundt adelens slott og gårder, og gamle dokumenter med bestemmelser om adelens føydale særrettigheter ble ødelagt under dette opprøret. Dette ble kjent som «den store skrekken».Høsten 1791 vedtok nasjonalforsamlingen en konstitusjon som delte makten mellom utøvende, lovgivende og dømmende makt. Denne garanterte personlig frihet, likhet for loven og en forholdsvis omfattende stemmerettfor menn. Denne konstitusjonen ble senere et forbilde for den norske grunnloven av 1814. En ny versjon ble vedtatt i 1795. Her ble stemmeretten innskrenket, og regjeringen ble gitt mer makt.[9]

Politiske retninger

Etterhvert ble det splittelser i forsamlingen, og politiske partier ble dannet. Rojalist-demokratene og Mirabeau allierte seg med tidligere finansminister Necker. De ønsket et monarki som liknet det engelske der de både hadde konge, et folkevalgt parlament og et parlament av aristokrater. I tillegg ville de ha et senat bestående av representanter valgt av kongen. Kongen skulle ha makt til å utsette en lov, men han skulle ikke ha vetorett.

Kongen henrettes

Sommeren 1792 var det igjen krig med nabolandene. På slagmarken ble den franske hær drevet tilbake, og land som Preussen og Østerrike truet med at hvis ikke franskmennene gjeninnsatte kongen, ville det få følger for det franske folket. Ettersom kongen i lang tid hadde blitt mistenkt for å ha hatt ulovlig kontakt med utenlandske kongehus, ble han nå anklaget for å konspirere med fienden. Han ble kastet i fengsel, og det ble startet en rettssak mot ham. En ny revolusjonær bølge gikk over landet, der republikanerne igjen fikk vind i seilene. I september 1792 ble fengslene i Paris stormet, og flere hundre fengslede adelsmenn ble massakrert.Ludvig 16. ble dømt til døden 17. januar 1793 for å ha konspirert mot folkets frihet og sikkerhet, og til store protester blant rojalistene ble han giljotinert 21. januar 1793. Hans kone Marie-Antoinette ble henrettet 16. oktober samme år bl. a for å ha delt Frankrikes militærplaner med Østerrike.

Terroren

Utdypende artikkel: SkrekkveldetRepublikanerne var mot slutten av 1792 den sterkeste grupperingen i Frankrikes parlament. Jakobinerne tok over komiteen for nasjonal sikkerhet, og etter kongens død startet perioden som nå kalles for Terroren eller Skrekkveldet. I løpet av denne perioden, som varte fra 1793 til 1794, drepte jakobinernes leder Robespierre og hans medarbeidere over 1200 politiske motstandere, de fleste ved hjelp av giljotinen. Tilsammen døde ca. 35 000-40 000 mennesker, de fleste var i borgerkrigen mellom rojalistene og republikanerne. Etterhvert sank jakobinernes popularitet, og i 1794 gjorde parlamentet opprør mot jakobinerne og deres overdrevne bruk av terror. Robespierre ble selv arrestert og halshugget i giljotinen. Et nytt parlament ble hovedsakelig satt sammen av overlevende girondister (liberale republikanere). Etter at de hadde tatt tilbake makten hevnet de seg på jakobinerne og deres sympatisører.
📷
Den industrielle revolusjon er den omfattende sosiale, økonomiske og teknologiske forandringen, som ble innledet med utvikling av arbeidseffektiviserende maskineri. I begynnelsen var det snakk om manuelt drevne maskiner, som «Spinning Jenny», men utviklingen tok særlig fart etter oppfinnelsen av dampmaskinen, seinere også med elektrisitet og stadig mer automatisert maskineri. Man pleier ofte å dele den industrielle revolusjon i to perioder: Den første, som stort sett er knyttet til Storbritannia mot slutten av 1700-tallet, og den andre, som spredte seg videre til Tyskland og USA utover 1800-tallet.Den industrielle revolusjon regnes av mange historikere for å være den mest omfattende endring i menneskehetens historie siden jordbruksrevolusjonen i det gamle Mesopotamia for omtrent 10 000 år siden.

Den første industrielle revolusjonen:

Den første, industrielle revolusjon strekker seg over en drøy hundreårsperiode fra omkring 1760 til 1870, og er først og fremst knyttet til Storbritannia, og da særlig Nord- og Midt-England samt sørlige deler av Skottland og Wales.Årsakene til at den industrielle revolusjon oppstod er mange, og noen vil hevde at reformene i jordbruket begynte før de industrielle, og dermed la forholdene til rette. Selv om dette kan diskuteres, er det helt klart at endringene i jordbruket hadde mye å si. Et mer avansert jordbruk med blant annet nye typer ploger og såmaskiner, dyrking av nye grønnsaker som poteter og turnips og økt kunnskap, bidro til økt produktivitet og vekst. Dette gjorde mange av bøndene, husmennene og landarbeiderne overflødige, og mange av dem ble tvunget til industriområdene for å ta seg arbeid på fabrikker.En annen viktig faktor var at folketallet hadde økt betydelig før den industrielle revolusjon og fortsatte å øke i perioden. Dette skyldtes blant annet økt gjennomsnittsalder som følge av mer mat, bedre hygiene og færre pester og epidemier. Dermed ble tilgangen på arbeidskraft til å betjene fabrikkene større.Transportsystemene ble kraftig forbedret i perioden og utbyggingen av kanaler og senere jernbaner gav tilgang til større markedsområder. På denne tiden hadde Storbritannia dessuten god tilgang på råvarer. For det første, rike forekomster av kull, som var blitt industriens viktigste energikilde, og for det andre, handelskontrakter som sikret god tilgang på blant annet bomull og silke.Tilgangen på kapital var en annen viktig faktor. Noen måtte investere i de nye fabrikkene. Storbritannia viste stor kreativitet når det gjaldt investering, deriblant leie av lokaler, betaling i avdrag og et bruktmarked for maskiner. Handelsmenn og jordeiere var sosiale grupper med penger til å investere og bidro blant annet til investeringer i kanalselskaper og finansiering av kullutvinning, samt kapital til lån, ofte basert på personlig tillit. Storbritannia hadde også etter hvert utviklet et egnet bank- og finanssystem for overføring av kapital mellom næringssektorer, og under den industrielle revolusjon vokste antall banker i England fra en håndfull til flere hundre.Innovasjoner preget dessuten den industrielle revolusjon og noen av disse var banebrytende. To eksempler er «Spinning Jenny», en hånddrevet spinnemaskin, og dampmaskinen, som gjorde at kull ble en viktig energikilde. Nye måter å produsere på, såkalte prosessinnovasjoner, dukket også opp, ofte ved hjelp av eksperimentering med nye metoder. Damptog som «The Rocket», ble brukt til transport av både kull og folk. Dette var en revolusjonerende måte å transportere materialer på.Omtrent på denne tiden ble også kullkraft den viktigste kraftkilden i samfunnet. Frem til da hadde treverk vært ryggraden i nær sagt alle industrigrener i sivilisasjonen, og som brensel forøvrig. Avskogingen som følge av dette foregikk etterhvert raskere enn nye trær kunne vokse til. For å unngå en kollaps var det tvingende nødvendig å komme opp med et alternativ for trevirke, noe kullet egnet seg utmerket til.De nye metodene var ikke alltid populære blant arbeidsfolk, som så arbeidsplassene sine forsvinne. Luddittene utgjorde en bevegelse som førte til opprørslignende tilstander omkring 1810.

Den andre industrielle revolusjonen:

Den andre, industrielle revolusjon spredte seg fra omkring 1880 til 1920 og var preget av at en hel rekke land gjennomgikk en industriell omstillingsprosess. Tyskland og USA var i spissen og overtok Storbritannias posisjon som ledende industriland.Telegrafen, telefonen og bilen er eksempler på nyvinninger som satte sitt preg på denne perioden, og utnyttelse av elektrisiteten ble på mange måter et symbol, slik som dampmaskinen hadde blitt det under den første industrielle revolusjon. Perioden var også preget av serie- og masseproduksjon, og det kom ny industri og nye produksjonsmåter, deriblant fremstilling av stål og kunstige fargestoffer. I denne nye industrien foregikk produksjonen i store enheter med flere tusen ansatte. Store fabrikker med et stort antall mennesker skapte grobunn for fremveksten av den moderne arbeiderbevegelsen. Man fikk organisering av streiker, og etter hvert bedre arbeidsforhold.Den amerikanske og engelske kapitalismen utviklet seg forskjellig i løpet av den andre industrielle revolusjon. Det ligger mange faktorer til grunn for denne utviklingen, men man kan si at Storbritannia ikke hadde en tilstrekkelig viril og omstillingsdyktig elite da de økonomiske utfordringene kom fra USA og Tyskland. Dette viste seg blant annet i den storstilte utbyggingen av jernbaner i hele USA. Jernbanen bandt USA fysisk sammen og det amerikanske næringslivet drog nytte av at det åpnet seg et stort innenlandsmarked. Stor innvandring bidrog dessuten til å forstørre dette markedet ytterligere.En annen grunn til at USA fikk en særstilling som verdens ledende land økonomisk sett, var at myndighetene førte en næringspolitikk som gjorde at initiativrike entreprenører møtte få hindringer når de ville starte ny næringsvirksomhet. Denne perioden brakte også frem nye organisasjonsmessige innovasjoner, som etter hvert fikk sitt utspring i amerikanske storbedrifter. Dette ble gjort ved å slå sammen mindre bedrifter til større konsern, noe som ikke var vanlig i Storbritannia. Storbedriftene hadde en høy produktivitetsgevinst og dermed også et konkurransefortrinn. Amerikansk kapitalisme skilte seg dessuten ut ved å dele eierskapet og ledelsen i virksomhetene. Dette førte til at man fikk børsnoterte aksjeselskaper der aksjene som regel ble spredd på en rekke investorer.Som en oppsummering kan man si at den amerikanske formen for kapitalisme var preget av konkurranseorientering, og en stor grad av markedsøkonomi. I Storbritannia var det derimot mye vanligere med små bedrifter som var uavhengig av hverandre, ofte eid av personer eller familier. Personlig kapitalisme er ofte brukt som betegnelse på kapitalismen som fantes i Storbritannia på denne tiden.I denne perioden ble England styrt av dronning Victoria. Den blir derfor også kalt for Victoriatiden.

Den industrielle revolusjon i Norge:

Storbritannia var det desidert førende industrilandet gjennom mesteparten av 1800-tallet. Belgia fulgte etter på 1820-tallet, siden Frankrike og fra 1850-tallet også Tyskland og USA. Industrialiseringen av Norge begynte rundt 1840. De første dampdrevne tekstilfabrikkene ble opprettet rundt 1850. Dampsagbruk og høvlerier kom på 1860-tallet, tremasse-industrien på 1870-tallet, cellulose- og papirindustrien fra 1880-tallet og den elektrokjemiske og elektrometallurgiske industrien begynte rundt 1900. Ved århundreskiftet var omkring 9 % sysselsatt i industrien. Først ved inngangen til første verdenskrig i 1914 kunne Norge kalles et industrisamfunn. Industrialiseringen var sterkest i Kristiania (Oslo), Drammen, Grenland og Østfold. Etterhvert ble det også skapt lokalsamfunn dominert av industri, som Rjukan og Årdal. Den industrielle revolusjon førte til sosiale og demografiske endringer i Norge. Mange søkte til byene og folketallet der økte ekspansivt. Arbeidsfolk i byene som jobbet på fabrikker levde ofte i dårlige kår og industrialiseringen førte med seg fattigdom og sykdom, bl.a. skildret i Oskar Braatens romaner.Kvantitetsteorien: er en gammel teori om prisnivå og inflasjon med røtter tilbake til 1500-tallet. Da ble det oppdaget at stor innførsel av gull og sølv til Spania fra Amerika førte til prisstigning. Det ble forklart med at den store tilgangen på sølv og gull førte til økning i myntproduksjonen og større sirkulasjon av penger.En slik sammenheng mellom pengemengde og prisnivå kan illustreres ved hjelp av kvantitetsligningen: Kvantitetsteorien bygger på forutsetningen om pengenøytralitet! Formuleringen av kvantitetsteorien tilskrives vanligvis Jean Bodin (1568). Imidlertid finner man en eldre formulering hos Martín de Azpilcueta (1556), fra Salamancaskolen. Men finner også ansatser hos Nikolaus Kopernikus. Den første fullstendige formulering av kvantitetsteoriens vesentlige elementer stammer fra den engelske filosof John Locke, som bygget på Bodin og introduserte begrepet omløpshastighet og la vekt på at pengenes natur som byttemiddel var oppstått ut av konvensjon (i pakt med Aristoteles).Senere ble konseptet uttrykt i en forenklet form av David Hume.Økonomen Irving Fisher grep senere fatt i konseptet og forbedret det («The Purchasing Power of Money»; 1911). En viktig representant for en mer moderne utgave av teorien er den amerikanske økonomen Milton Friedman!