tirsdag 27. juni 2023

ASKELADDEN & SORIA MORIAS FORMU1NDE AKSJEKAPITAL MED KONG JOHN FREDRIKSEN!

 Det var en gang en konge, og den kongen hadde hørt tale om et skip som gikk like fort til lands som til vanns; så ville han også ha slikt et, og til den som kunne bygge det, lovte han ut kongsdatteren og halve kongeriket, og det lyste han opp på kirkebakken hele landet over. Det var mange som prøvde, må vite, for halve riket kunne være godt å ha, mente de vel, og kongsdatteren kunne være bra å ha attpå; men ille gikk det med de fleste.

Så var det tre brødre borte i en skogbygd; den eldste hette Per, den andre hette Pål og den yngste Espen Askeladd, av det han støtt satt og grov og raket i asken. Men den søndagen da det ble lyst opp om skipet som kongen ville ha, var det som av en hendelse at han var ved kirken han også. Da han kom hjem og fortalte det, ba Per, som var den eldste, mor si om niste; for nå ville han i veien og friste om han kunne bygge skipet og vinne kongsdatteren og halve riket.

Da han hadde fått nisteskreppen på nakken, strøk han av gårde. På veien møtte han en gammel mann, som var så kroket og gudnådslig.

«Hvor skal du hen?» sa mannen.

«Jeg skal bort i skogen og gjøre trau til far min, han liker ikke å ete i lag med oss andre», sa han Per.

«Trau skal det bli!» sa mannen.

«Hva har du i sekken din?» spurte mannen.

«Møkk», sa han Per.

«Møkk skal det bli», sa mannen.

https://www.underskrift.no/vis/6157/Så strøk han Per bort i eikeskogen og hugg og tømret alt det han vant; men alt han hugg, og alt han tømret, så ble det ikke annet enn trau og trau. Da det led til middags, skulle han ha seg noe å leve av og tok opp nisteskreppen sin. Men det var ikke mat, det som var i nistesekken. Da han nå ikke hadde noe å leve av, og det ikke gikk likere med tømringen, ble han kei av arbeidet, tok øksen og sekken på nakken og strøk hjem til hu mor igjen.

Så ville han Pål i veien og friste om ikke han hadde lykken til å bygge skip og vinne kongsdatteren og halve kongeriket. Han ba mor si om niste, og da han hadde fått den, tok han sekken på nakken og la av gårde ut i marka. På veien møtte han en gammel mann, som var så kroket og gudnådslig.

«Hvor skal du hen?» sa mannen.

«Å, jeg skal bort i skogen og gjøre grisetrau til den vesle grisungen vår», sa han Pål.

«Grisetrau skal det bli!» sa mannen.

«Hva har du i sekken din?» spurte mannen.

«Møkk», sa han Pål.

«Møkk skal det bli!» sa mannen.

Så strøk han Pål bort i skogen, og til å hugge og tømre alt han orket; men hvordan han hugg, og hvordan han makslet, så ble det ikke annet enn trauemner og grisetrau. Han ga seg ikke enda, han drev på til langt utpå ettermiddagen før han tenkte på å få seg litt mat; da ble han så sulten med ett at han måtte ha matsekken fram; men da han tok den opp, var det ikke matsmulen i sekken. Pål ble så harm at han vrengte sekken og slo den mot en stubbe, tok øksen og strøk av skogen og hjem med det samme.

Da Pål var kommet hjem, ville Askeladden i veien og ba moren om niste. «Kanskje kunne jeg være kar til å få bygd skipet og vinne kongsdatteren og halve riket», sa han.

«Ja, det var likt til det», sa moren; «du som aldri gjør annet enn å rote og rake i oska! Nei, du får ikke noen niste!» sa kjerringa.

Askeladden ga seg ikke for det, han ba så lenge at han fikk lov til sist. Niste fikk han ikke, var det likt seg det - men han lurte med seg et par havrelefser og en doven øltår, og la av gårde.

Da han hadde gått en stund, møtte han den samme gamle kallen, som var så kroket og ussel og gudnådslig.

«Hvor skal du hen?» sa mannen.

«Å, jeg skulle til skogs, om det kunne høve seg, og bygge skip som går like godt til vanns som til lands», sa Askeladden; «for kongen har lyst opp at den som kan bygge et slikt skip, skal få kongsdatteren og halve riket», sa han.

«Hva har du i sekken din?» spurte mannen.

«Å, det er ikke stort å tale om, det skulle nå være niste», svarte Askeladden.

«Gir du meg litt av nista di, skal jeg hjelpe deg», sa mannen.

«Gjerne det», sa Askeladden, «men det er ikke annet enn to havrelefser og en doven øltår.»

Det var det samme hva det var; bare han fikk det, skulle han nok hjelpe ham.

Da de kom opp til gamle-eika i skogen, så sa mannen: «Nå skal du skåre ut ei flis, og den skal du sette inn igjen som den har sittet, og når du har gjort det, kan du legge deg til å sove.» Ja, Askeladden gjorde som han sa, han la seg til å sove, og i søvne syntes han han hørte det hugg og hamret og tømret og saget og snekret, men våken kunne han ikke bli før mannen vekket ham; da sto skipet fullt ferdig jevnsides med eika. «Nå skal du stige oppi, og alle dem du møter, skal du ta med deg», sa kallen. Ja, Espen Askeladd takket for skipet, seilte avsted, og sa det skulle han gjøre.

Da han hadde seilt et stykke, kom han til en lang, mager fant som lå bortmed et berg og åt gråstein. «Hva er du for en kar, som ligger her og eter gråstein?» sa Askeladden.

Jo, han var så kjøttsulten at han aldri kunne få metta si, derfor var han nødt til å ete gråstein, sa han, og så ba han om han kunne få lov til åvære med på skipet.

«Ja, vil du være med, så stig på», sa Askeladden.

Ja, det ville han, og så tok han med noen store gråsteiner til niste.

Da de hadde seilt et stykke til, traff de på en som lå i en solbakke og pattet på en ture.

«Hva er du for en?» sa Espen Askeladd, «og hva skal det være godt for at du ligger og patter på denne tønneturen?»

«Å, når en ikke har tønna, får en ta til takke med turen», sa mannen; «jeg er så øltørst, så jeg aldri kan drikke meg mett på øl og vin», sa han, og så ba han om han fikk lov til å være med på skipet.

«Vil du være med, så stig på», sa Askeladden.

Ja, det ville han, han steg på og tok med seg turen for tørstens skyld.

Da de hadde seilt et stykke til, traff de på en som lå med det ene øret til bakken og lydde.

«Hva er du for en, og hva skal det være godt for at du ligger og lyer på bakken?» sa Espen Askeladd.

«Jeg lyer etter graset, for jeg har slik hørsel at jeg hører det gror,» sa han, og så ba han om han fikk lov til å være med på skipet.

Det var ikke nei til det. «Vil du være med, så stig oppi», sa Askeladden.

Ja, det ville han, og han steg oppi, han også.

Da de hadde seilt et stykke til, kom de til en som sto og siktet og siktet.

«Hva er du for en, og ha skal det være til at du står og sikter slik?» sa Askeladden.

«Jeg ser så skarpt», sa han, «så jeg ratt kan skyte like til verdens ende», og så ba han om han fikk lov til å være med på skipet.

«Vil du være med, så stig på», sa Askeladden.

Ja, det ville han, og steg opp.

Da de hadde seilt et stykke igjen, kom de til en som fór og hoppet på ett ben, og det andre hadde han syv skippundslodder på.

«Hva er du for en?» sa Askeladden, «og hva skal det være godt for at du farer og hopper på ett ben, og har syv skippundslodder på det andre?»

«Jeg er så lettfør til å flyge», sa han. «Gikk jeg på begge føttene, kom jeg til verdens ende på mindre enn fem minutter», og så ba han om han fikk lov til å være med på skipet.

«Vil du være med, så stig på», sa Askeladden.

Ja, det ville han, og steg opp i skipet til Askeladden og følgesvennene hans.

Da de hadde seilt et stykke igjen, traff de en som sto og holdt seg for truten.

«Hva er du for en?» sa Askeladden, «og hva skal det være godt for at du står slik og holder deg for truten?» sa han.

«Å, jeg har syv somrer og femten vintrer i kroppen på meg», sa han, «så jeg har vel bo å holde meg for truten; for slapp de ut alle sammen, så gjorde de kål på hele verden med det samme», sa han, og så ba han om han fikk lov å være med.

«Vil du være med, så stig på», sa Askeladden.

Ja, han ville være med, og så steg han opp i skipet til de andre.

Da de hadde seilt en god stund, kom de til kongsgården.

Askeladden strøk like inn til kongen og sa at nå sto skipet ferdig ute på tråkka, og nå ville han ha kongsdatteren, som kongen hadde lovt ut.

Kongen likte ikke dette noe videre, for Askeladden så ikke rar ut, han var både svart og sotet, og kongen ville nødig gi datter si til slik en fant. Så sa han han fikk vente litt; han kunne ikke få kongsdatteren før han hadde tømt en kjøttbu kongen hadde, med tre hundre tønner kjøtt; «det er det samme, kan du gjøre det til i morgen, skal du få henne», sa kongen.

«Jeg får friste», sa Askeladden; «men jeg får vel lov til å ta med en av kameratene mine?»

Ja, det kunne han få lov til, om han så ville ta dem alle seks, sa kongen; for han trodde det var rent uråd, om han så hadde seks hundre.

Askeladden tok bare med seg ham som åt gråstein og støtt var så kjøttsulten, og da de kom og lukket opp bua, hadde han ett opp alt i hop, så det ikke var igjen mer enn seks små spekeboger; det var bare en til hver av de andre kameratene. Så strøk Askeladden inn til kongen og sa at nå var bua tom, og nå fikk han vel kongsdatteren.

Kongen gikk ut på bua, og tom var den, det var sikkert nok; men Askeladden var både svart og sotet, og kongen syntes det var altfor ille at slik en fant skulle ha datter hans. Så sa han at han hadde en kjeller full med øl og gammel vin, tre hundre tønner av hvert slag, som han ville ha drukket opp først. «Og det er det samme, er du kar til å drikke dem opp til i morgen dette leite, så skal du få henne», sa kongen.

«Jeg får friste», sa Askeladden; «men jeg får vel ta med meg en av kameratene mine?» sa han.

«Ja, gjerne det», sa kongen; han mente han hadde så mye øl og vin at de skulle bli velberget alle syv.

Askeladden tok med ham som pattet på turen og støtt var så øltørst, og så låste kongen dem ned i kjelleren. Der drakk han tønne etter tønne, så lenge det var noe igjen, men den siste eslet han en tår, så det kunne være et par potter til manns til hver av kameratene.

Om morgenen lukket de opp kjelleren, og med det samme strøk Askeladden inn til kongen, og sa han var ferdig med ølet og vinen, og nå fikk han vel datter hans, som han hadde lovt.

«Ja, først får jeg ned i kjelleren og se», sa kongen, for han trodde det ikke; da han kom ned i kjelleren, var det ikke annet enn tomme tønner. Men Askeladden var både svart og sotet, og kongen syntes det var ulikt å ha slik en måg. Så sa han det var det samme, kunne han skaffe vann fra verdens ende om ti minutter til prinsessens te, så skulle han få både henne og halve riket, for det var nå rent umulig, trodde han.

«Jeg får friste», sa Askeladden.

Så fikk han fatt på ham som hinket på ett ben og hadde syv skippundslodder på det andre, og sa at han fikk spenne av loddene og bruke benene sine så fort han kunne, for han skulle ha vann fra verdens ende til kongsdatterens te om ti minutter.

Han tok av loddene, fikk et spann og la i veien, og vekk var han med det samme. Men det varte og det rakk syv lange og syv brede, og han kom ikke igjen; til sist var det ikke mer enn tre minutter til tiden var ute, og kongen var så velnøyd som han hadde fått en mark.

Men så ropte Askeladden på ham som hørte graset gro, og sa han fikk lye etter hvor det ble av ham.

«Han har sovnet ved brønnen», sa han; «jeg kan høre han snorker, og trollene lysker ham», sa han.

Så ropte Askeladden på ham som skjøt like til verdens ende, og ba ham sette en kule i trollet. Ja, det gjorde han, han skjøt det midt i øyet; trollet slo opp et brøl, så han våknet med det samme, han som skulle hente tevann, og da han kom til kongsgården, var det enda ett minutt igjen av de ti.

Askeladden strøk inn til kongen og sa at der var vannet, og nå fikk han vel kongsdatteren, det var vel ikke mer å snakke om det. Men kongen syntes han var svart og sotet nå som før, og likte ikke å ha ham til måg. Så sa kongen at han hadde tre hundre favner ved, som han skulle tørke korn med på badstua, «og det er det samme, er du kar til å sitte der og brenne opp den, så skal du få henne, det er ikke tvil om det», sa han.

«Jeg får friste», sa Askeladden; «men jeg får vel lov til å ta med en av kameratene mine?»

«Ja, om det så var alle seks», sa kongen, for han tenkte det skulle bli varmt nok til dem alle.

Askeladden tok med ham som hadde de femten vintrene og de syv somrene i kroppen, og strøk på badstua om kvelden; men kongen hadde lagt sterkt på varmen; det var et bål så de gjerne kunne støpt kakkelovner. Ut igjen kunne de ikke komme, for de var ikke kommet inn, før kongen slo skåten for og hengte på et par hengelåser til. Så sa Askeladden: «Du får slippe ut en seks, syv vintrer, så blir det passe sommervarmt.» Da ble det så de kunne holde ut der, men da det led på natten, ble det vel kjølig. Så sa Askeladden at han måtte lunke på med et par somrer, og da sov de til langt på dagen. Men da de hørte kongen ruslet utenfor, sa Askeladden: «Nå får du slippe ut et par vintrer til, men lag det så at den siste går lukt i synet på ‘n.» Ja, han gjorde så, og da kongen lukket opp badstudøren og trodde de lå der oppbrent, satt de der og hutret og frøs, så tennene skranglet, og han med de femten vintrene i kroppen slapp den siste like i fjeset på kongen, så det fløy opp en stor frostblemme.

«Får jeg kongsdatteren nå?» sa Askeladden.

«Ja, ta henne og ha henne og ta riket attpå», sa kongen. Da torde han ikke si nei lenger.

Så holdt de bryllup og turte og dominerte og skjøt trollkjerringsmell. Imens fór de og grafset etter forladninger, så tok de meg til én, og ga meg graut på en flaske og mjølk i en korg, og så skjøt de meg like hit, for at jeg skulle fortelle hvordan det gikk til! :


https://www.nbim.no/no | https://www.spleis.no/project/100197 | https://steigan.no/2014/09/hvorfor-bruker-politiet-fascistsymbol-i-logoen/

https://www.underskrift.no/vis/6157/ | https://juridicarettshjelp.no/

https://docs.google.com/document/d/18SqGBoL-B_20Cn9iJrFs4MjmLaoSH7YgFgMI8pMFKnQ/edit?usp=sharing

https://commonlawcourt.com/ & https://bygdedyret.net/ | + https://www.thevenusproject.com/ | https://jusleksikon.no/wiki/Janteloven


https://www.underskrift.no/vis/6157/ | https://juridicarettshjelp.no/


tirsdag 20. juni 2023

DEN FASTLÅSE & FASTSPENTE INDOEUROPEISKE PROXY AGITASJON for FRED & FRiHET! :

Slik har det gått med Putin-kritikerne: Putin-kritikeren Vladimir Kara-Murza ble mandag dømt til 25 års fengsel. Han er den siste i rekken av aktivister som betaler dyrt for å heve stemmen mot Putin.

Andre aktivister har blitt drept, sendt i eksil eller overlevd drapsforsøk. Etter at Russland gikk til fullskala angrep på Ukraina, har regimet trappet opp kampen mot opposisjonelle.

Opposisjonslederen Boris Nemtsov var en av Putins argeste kritikere før han ble skutt like ved Kreml en sen februarkveld i 2015. Han var visestatsminister under president Boris Jeltsin i 1997 og 1998 og ledet det liberaldemokratiske partiet Unionen siden.

Fem menn ble funnet skyldig i drapet, men hjernen bak ble aldri tatt.

Mannen som ble dømt for å løsne skuddene, var tidligere medlem av sikkerhetsstyrken til Tsjetsjenias leder Ramzan Kadyrov, en nær alliert av Putin. Kadyrov har nektet for å ha noe med saken å gjøre.

Nemtsov gikk imot Putins annektering av Krim-halvøya i 2014. Han ble 55 år.

Seks Novaja Gazeta-journalister drept

Et drøyt tiår tidligere kom drapet på journalisten Anna Politkovskaja som et sjokk på verden. Hun jobbet i avisen Novaja Gazeta, som skriver kritiske artikler om korrupsjon, politivold, urettmessige arrestasjoner, valgfusk og russiske militære styrker som brukes i og utenfor Russland.

Politkovskaja skrev blant annet kritisk om Russlands framferd i Tsjetsjenia.

Ytterligere fem av avisens journalister har blitt drept siden oppstarten i 1993. Få av drapene er blitt løst, og etterforskningene har ofte blitt nedprioritert av russiske myndigheter.

Bekymret for Navalnyjs helse! : 
I kummerlige forhold soner Aleksej Navalnyj en niårig fengselsdom som han hevder er politisk motivert. Navalnyj er en av de fremste Putin-kritikerne som er i live, kjent for sine avsløringer av korrupsjon i det russiske maktapparatet. Han og en rekke av hans nærmeste medarbeidere og støttespillere er terrorlistet av russisk  myndighet!

For tiden er helsen hans dårlig. Forrige uke sa hans advokat at Navalnyj hadde gått ned åtte kilo på to uker, og hans støttespillere mistenker at han er utsatt for forgiftning. På tross av dette får han ikke skikkelig behandling, ifølge advokat Vadim Kobzev.

I september 2020 ble Navalnyj forgiftet av en nervegift. Han mener selv det var den russiske sikkerhetstjenesten som forgiftet ham. Dette er blitt avvist av russiske myndigheter.

Historisk streng straff: Kara-Murza, som fikk 25 års fengselsdom på mandag, ble domfelt for bedrageri, for å ha spredt «falsk» informasjon om Russlands militære engasjement og for tilslutning til en «uønsket organisasjon».

Ingen andre opposisjonelle er idømt så mye som 25 års fengsel i Russland i nyere tid, ifølge nyhetsbyrået DPA. Også han sliter med helsen, og hans advokater sier det skyldes forsøk på forgiftning i 2015 og 2017.

Også andre fremtredende regimekritikere har blitt rettsforfulgt den siste tiden. 

Ilja Jasjin ble i desember dømt til åtte år i fengsel for å spre det som russisk rettsvesen hevder er falsk informasjon om Russlands krig mot Ukraina.

Andrej Pivovarov, som har ledet opposisjonsgruppen Open Russia, soner en dom på fire år.

Den tidligere russiske ordføreren Jevgenij Rojzman er siktet for å ha satt den russiske hæren i vanry. Han venter på rettssak og risikerer opptil tre års fengsel.

Kritikk av Ukraina-krigen har betydd spikeren i kista for mange regimekritiske organisasjoner.

Mange organisasjoner er erklært som uønsket, og en rekke personer tilknyttet dem har forlatt landet.

En annen kjent person som er i eksil, er forretningsmannen Mikhail Khodorkovskij, som satt et tiår i fengsel før han ble benådet og sendt ut av landet. Siden har han vært en frittalende Putin-kritiker. Han ble dømt for økonomisk kriminalitet

En annen strategi som russiske myndigheter bruker for å kjempe mot regimekritikere, er å brennmerke opposisjonelle som utenlandske agenter som TV-kjendisen Maksim Galkin, artistene kjent som Oxxxymiron og Noize MC, samt forfatteren Dmitrij Glukhovskij.

Mange fortsetter imidlertid opposisjonskampen, men regimet i Russland synes å stadig være på jakt etter truende stemmer. Den russiske aktivisten Vladimir Kara-Murza er dømt til 25 års fengsel for å ha kritisert Russlands krigføring i Ukraina! : 

Edward Snowden stilte spørsmål til Putin på direkten

I en fire timer lang TV-sending svarte Russlands president Vladimir Putin på alt fra om Obama ville reddet ham fra å drukne til spørsmål om krisen i Ukraina.

President Vladimir Putin holder sitt årlige direktesendte møte med folket samtidig som fredssamtaler foregår i Genève. Han har innrømmet at russiske styrker deltok på Krim, men benekter at de er i Øst-Ukraina nå. Foto: RIA Novosti

17.04.2014 10:27

Oppdatert 18.04.2014 11:34

Mens utenriksministrene fra Ukraina, Russland, USA og utenrikssjef Catherine Ashton fra EU forsøkte å løse Ukraina-konflikten i Genève, snakket Putin direkte til sitt folk fra Moskva.

Ikke overraskende sto konflikten i Ukraina i sentrum også her, og Putin startet seansen med å erklære at det ikke er noen russiske enheter i Ukraina.

Putin innrømmet for første gang at det var russiske styrker på Krim, noe han mente var nødvendig «for å unngå en utvikling slik den vi nå ser i Øst-Ukraina».

Han sa videre at han håpet å slippe å bruke «retten» han har til å sende inn russiske styrker i den pågående konflikten.

Dagens TV-sending er en årlig tradisjon, der Putin svarer på spørsmål fra folket i timesvis på direkten. Dette er 12. gang seansen finner sted.

Snowden stilte spørsmål

Tre timer ut i sendingen dukket plutselig den amerikanske varsleren Edward Snowden opp.

Via video stilte han spørsmål om Russland masseovervåker innbyggerne sine på samme måte som USA har gjort ifølge dokumenter som Snowden har lekket til pressen.

Varsleren Edward Snowden bor for tiden i Russland.

— Vår etterretningstjeneste er strengt regulert av loven. Vi har ikke et sånn masseovervåkingsprogram, og det er ikke tillatt ifølge russisk lov, svarte Putin.- Kriminelle bruker teknologi til sine handlinger, og selvfølgelig må spesialtjenestene våre bruke tekniske midler for å respondere på det. Men vi har ikke et slikt ukontrollert masseovervåkingsprogram, sa Putin, som innledet svaret med å påpeke at både han selv og Snowden er tidligerer etterretningsagenter og at han derfor ville snakke til «Mr Snowden» med «et profesjonelt språk».

Snowden er på flukt fra amerikansk politi og skal for tiden oppholde seg i Moskva.

Gjennom sin tidligere jobb i CIA hadde Snowden tilgang på store mengder høyt gradert informasjon som han lekket til journalister i avisene The Guardian og The Washington Post.

Innbyggere fra Krim fikk stille spørsmål

Hvert år får en utvalgt region stille spørsmål under TV-sendingen. I år var det ikke overraskende innbyggere fra Krim som fikk muligheten.

Putin forsikret at skipsindustrien på Krim kommer til å få oppdrag, og at Sevastopol kommer til å være en by der det russiske militæret vil skinne og vise seg frem.

Han erklærte også at lønninger, pensjoner og andre sosiale goder vil komme opp på russisk nivå, og at valutaen i løpet av en måneds tid vil være rubler.

Innrømmet at Krim var et geopolitisk trekk

Den kontroversielle russiske TV-journalisten Dmitrij Kiseljov, som er blitt nektet innreise til Norge, stilte spørsmål om hvor Putins «røde linje» går når det kommer til NATOs ekspansjon østover.

Putin svarte at Russland har vært tvunget til å svare på NATOs handlinger i Øst-Europa og innrømmet at annekteringen av Krim-halvøya delvis var et geopolitisk trekk overfor NATO.

Dette skiller seg fra det den russiske regjeringen tidligere har sagt: at annekteringen kom etter folkets eget ønske og at det var nødvendig å beskytte russisktalende innbyggere.

— Selv om Krim ligger midt i Svartehavet, er ikke området like viktig som på 1800- og 1900-tallet ut i fra militære vurderinger. Men hvis NATO-tropper får slå seg ned der, vil de utstasjonere sine offensive våpen. De vil dytte Russland ut av Svartehavet, sa Putin.

Les også:

Til tross for å beskrive en geopolitisk kamp mellom Russland og NATO, sa Putin også at han ønsket å gjenopprette et godt forhold til både EU og USA.

Han sa at det ikke vil bli et nytt jernteppe i Europa og at Russland ikke kommer til å isolere seg fra omverden.

Tror Obama ville reddet ham fra å drukne

Avslutningsvis leste Putin selv opp innsendte spørsmål.

Putin svarte på alt mellom himmel og jord og avkreftet blant annet at han planlegger å forbli Russlands president resten av livet.

En seks år gammel jente spurte Putin om han tror Obama ville reddet ham dersom han holdt på å drukne.

Putin svarte at han ikke har et sterkt personlig forhold til den amerikanske presidenten, men at Obama er en anstendig mann og at han tror Obama ville ha reddet ham.

Anklager mot Kiev

Putin sa også at samtalene i Géneve er viktige, og at alle parter må samarbeide.

Putin svarte på alle slags spørsmål og pratet i timesvis under torsdagens TV-seanse. Foto: Alexei Nikolsky

Samtidig understreket at han at en løsning ikke kan finnes mellom USA og Russland, men internt i Ukraina.Den russiske presidenten kom med flere anklager mot den ukrainske regjeringen. Han kalte det å sende militære styrker inn i Øst-Ukraina for «en alvorlig forbrytelse».

Han hevdet at regjeringen i Kiev driver en politikk som fører landet «ned i avgrunnen» og oppfordret regjeringen til å gå i dialog med den russisktalende befolkningen i øst.

Putin snakket også om EUs og USAs sanksjoner mot ledende personer i Russland.

Han fortalte at nære venner av ham er blitt rammet, og at kona til milliardæren Gennadij Timtsjenko ikke kunne betale for en sykehusoperasjon fordi bankkontoen hennes var blitt sperret.

Fikk prate uimotsagt

Putin fikk svare uimotsagt på de mange forskjellige spørsmålene gjennom hele TV-sendingen. Journalistene i studio unnlot å stille kritiske oppfølgingsspørsmål enten det var økonomi eller Ukraina-krisen som var tema.

Det var en blandet forsamling som utgjorde TV-studioets publikum. Både russiske forfattere og Tsjetsjenias president Ramzan Kadyrov — som anklages for grove menneskerettighetsbrudd - fulgte seansen.

Etter den rundt fire timer lange TV-sendingen fikk president Putin stående applaus.


søndag 4. juni 2023

Holios Apeiron

Holisme: Antroposofien kjennetegner vårt livssyn, via hvert enkelt menneskets rett til fri utfoldelse under ansvar.. Ifølge 3-grenings-læren er det ingen grunn til at hverken stat eller næringsliv, selv om de skyter penger inn i kulturlivet, skal ha noen medbestemmelsesrett over de kulturelle prosessene de støtter med pengene! (Steiner mente at nasjonalitet ikke skulle avgjøre statsdannelsen: Det vil si: Nasjonalitet hørte etter hans mening hjemme i åndslivet, mens statsdannelsen hørte hjemme i rettslivet.

At staten skulle bestemme folkegruppers og enkeltmenneskers nasjonalitet, berodde derfor, etter Steiners mening, på en uheldig sammenblanding av åndsliv og rettsliv!

- At det skulle være brorskap i det økonomiske livet, er kanskje det som mest vil overraske de fleste, vant som vi er til å leve i et samfunn med økonomisk liberalisme, og vant som vi er til å tenke at økonomisk liberalisme er en forutsetning for politisk liberalisme.

Hvilken makt har mennesket i det moderne samfunnet? Samfunnet består bare av enkeltmennesker: Men til sammen utgjør summen av enkeltmenneskene en helhet. Steiner var opptatt av å ivareta enkeltmenneskets rettigheter, men han hadde også øye for helheten.

Skal for eksempel staten spille den (tunge rollen) som “oppdrager overfor det norske folk?

Det kan hevdes at den til tider utviser en ganske drøy form for paternalisme.
Til gjengjeld har vi sett få tendenser til spekulasjons-økonomi i Norge. | Vi har ikke opplevd lignende - tilstander i Norge som i USA når det gjelder bankkriser og påfølgende sosiale kriser.

Tror man at finanskriser ikke får følger for samfunnslivet, tar man feil.
Selv om Steiner mente at (Brorskapet: Eksisterer i næringslivet - som grunnleggende struktur, betyr ikke dette at han var motstander av den private eiendomsretten.

Hvordan kan den private eiendomsretten til produksjonsmidlene opphøre, slik undertrykkelsen av de eiendomsløse den fører med seg, kan avskaffes?

En av den sosiale organismens livsbetingelser består i at den personen som kan tjene allmennheten gjennom sin personlige kyndighet, ikke må fratas muligheten til å gjøre det ut fra sitt eget, frie initiativ.» Ideen om desentralisering hører også inn under Steiners paraply.

Frihet og likhet blir sett på som to grunnleggende forskjellige verdier i vårt samfunn. Her ser vi gjerne en tendens til politisk deling, hvor sosialistene legger større vekt på likhet, mens høyresiden legger større vekt på frihet. (Sosialistene tenker at likhet sikrer rettferdighet, mens -
- De konservative og liberalistene tenker at den (Økonomiske -Friheten: - Er en betingelse for den - Politiske & (Sosiale -Friheten)

Men så lenge man velger (Likhet) eller (Frihet) -Som en fundamental-verdi -
I kampen om den politiske makten mellom høyre og venstre, blir det en maktkamp mellom det Liberalistiske Frihetsbegrepet & Den Sosiale Likhets-tanken!

MAKTFORHOLD I VERDEN! :

RELIGION:
I et samfunn der det er religionen som bestemmer alt, blir åndslivet kneblet, og det økonomiske livet blir strengt underlagt statlige reguleringsmekanismer.
Under åndslivet skulle ikke likhet råde, men frihet.

RETTSLIV:
I et samfunn hvor rettslivet bestemmer alt, utvikles stater som det kommunistiske sovjet - hvor staten får all makt, og det enkelte mennesket ikke har noen personlige rettigheter.

I slike stater blir tenkningen også svært ensrettet, ikke bare det økonomiske livet. Under rettslivet skulle ikke brorskap råde, men likhet.
Altså likhet for loven, brorskap i den økonomiske sfæren, og frihet i åndslivet

NÆRINGSLIV:
I samfunn der næringslivet bestemmer alt, bestemmer næringslivet også over åndslivet og samfunnets rettslige prinsipper | Under næringslivet skulle ikke frihet råde, men brorskap!

STATSMAKTEN:
I land der statsmakten regjerer over økonomiske interesser og åndslivs-interesser, vil enkeltmennesket helt naturlig komme i konflikt med stats-organismen.

På den andre siden, er (tanken om at vi produserer ting for andre, & IKKE bare er Konsumenter, gjør at vi må ta hensyn til dem vi produserer varer og tjenester for.
Ellers vil ikke andre ha de varene vi tilbyr dem. Pris og kvalitet må også stå i et rimelig forhold til hverandre. Det ligger i næringslivets struktur, kan man si, at egoisme ikke lønner seg i lengden.

KONTANTENE: 1: KJØPEPENGER: Er penger vi betaler mot varer og tjenester.

2: GAVEPENGER; derimot, er penger som det knyttes håp og forventninger til, idet vi gir dem ut til noen, i håp om at den som søker om å få dem, skal opprette en bedrift eller et annet forhåpentligvis lønnsomt foretak.

3: LÅNEPENGER: lånes gjerne ut til noen som vil starte en bedrift.
Disse pengene knyttes gjerne til begrepet kreditt, og er ment å gi umiddelbart avkastning.

De må betales tilbake i form av renter og avdrag, i motsetning til gave-pengene, som ikke betales tilbake i form av likvide midler, men i form av åndelig kapital.

 

 
Innledning: Et Humanistisk verdens-bilde og menneske-syn -bygger broer på grunnlag av: Medmenneskelighet,og vårt formål er at menneskets egenart skal godt ivaretas! Respekt : Er grunnleggende for vårt møte med mennesker. Den enkeltes vilje og valg skal være utgangspunktet for gjensidig kontakt og samhandling.
 
HEFO er opptatt av at mennesker skal oppleve større livsglede og vi er også en pådriver for større frihet under ansvar:  Humanistene jobber hele tiden aktivt for å opprettholde verdigrunnlaget vårt!
 
Fakta og annen nyttig info om vårt verdigrunnlag : Vår politikk skal bidra til at den enkelte, lettere kan ta i bruk sine egne ressurser og gjennom frie valg, og det å kunne stå til rette for sine handlinger i samfunnet uten moralisert  påvirkning fra det offentlige, vil det medvirke til at den enkelte kan oppleve bedre livskvalitet. | Den Antroposofiske delen av vårt livssyn fokuserer i stor grad på båndet mellom: De materielle og De spirituelle aspektene ved tilværelsen. | Verdigrunnlaget vårt er inspirert av: Rudolf Steiner: f. 25 Februar i 1861 / d. 30 Mars 1925.
 
Antroposofi eller elementer ifra et (spirituelt livssynsinnhold - vil bli tydeliggjort under skolering og utgjør verdi-grunnlagets metodiske & holdningsmessige utforming!
 
 
 

ANTROPOSOFIEN I NORGE : Norge skiller seg ut i internasjonal sammenheng ved at antroposofien har stått usedvanlig sterkt i landets åndselite siden begynnelsen av 1900-tallet Norge har en rekke godt etablerte Steinerskoler, Økologisk Landbruk, Bærekraftige -Banker, Arkitektur - Kunst & Kultur etc.

 

Vår ideologiske plattform og struktur : Først og fremst vil jeg begynne med å si at det er en berikelse å kunne leve etter sitt eget livsyn, for vi alle mennesker, inkludert dyr født frie, og vi er egentlig veldig selvtenkende og for det meste selvstendige individer. Det dette i all hovedsak dreier seg om, er at man må få lov til å utfolde seg i sitt eget tempo og deretter kunne ta egne avgjørelser, som igjen fører til en økt livskvalitet og det er vel det alle vil ha.?

 

Hilsen: John Even Hjerding / Politisk talsmann og partileder.

 Underskrift

https://www.underskrift.no/vis/6157

BLI MEDLEM




GI EN GAVE