1: Shiksha (śikṣā): fonetisk osv) uttale! Denne hjelpedisiplinen har fokusert på bokstavene i sanskrit-alfabetet, aksent, mengde, stress, melodi og regler for euphonic kombinasjon av ord under en vedisk resitasjon)
2: Chandas (chandas): prosodi! Denne hjelpedisiplinen har fokusert på de poetiske målerne, inkludert de som er basert på 1t fast antall stavelser per vers, og de som er basert på fast antall morae: per verste!
Prosodi (dannet av de greske ordene pros, som betyr «til», og ode, «sang») er læren om lengden, styrken, stemmefargen og tonehøyden på lydene i et språk.
I antikken var prosodi også navn på læren om hvordan stavelselengden skulle brukes i versekunsten. I seinere språkvitenskap er begrepet brukt om trykk rytme og pauser, og i fonologien er det blitt et samlebegrep for aksent og intonasjon. Prosodi er den delen av lingvistikken som studerer fonologiske fenomener som strekker seg over flere segmenter (vokaler/konsonanter i ordformen. Et annet ord for prosodi er dermed suprasegmental fonologi,
i motsetning til segmental fonologi, som studerer fenomener som er knytta til hvert enkelt segment. Prosodi omfatter tre ulike emner; trykk, tone og kvantitet (lengde); alle disse er knytta til stavingen!
Det har gjennom lingvistikkens historie vært uenighet om i hvilken grad lingvistiske fenomen i det hele skal analyseres suprasegmentalt, dvs. om det finnes et prosodisk komponent i det hele, og i tilfelle, hvor omfattende det skal være. Et minimal prosodisk komponent finner man i strukturalismen og den klassiske generative fonologien, som vil redusere så mange fenomener som mulig til segmental fonologi. På motsett ytterkant finner vi fonologiske teorier som ser hele den fonologiske strukturen som et sett av ulike lag, der det eneste som står igjen på segmentnivå er et sett tidsenheter, såkalt X-fonologi, der den segmentale strukturen kun er en streng abstrakte X-enheter, ikke engang spesifisert for om de er konsonant eller vokal.
3: Vyakarana (vyākaraṇa): grammatikk og språklig analyse, å denne hjelpe-disiplinen har fokusert på reglene for grammatikk og språklig analyse for å etablere den eksakte formen for ord og setninger for å uttrykke ideer ordentlig!
2: Chandas (chandas): prosodi! Denne hjelpedisiplinen har fokusert på de poetiske målerne, inkludert de som er basert på 1t fast antall stavelser per vers, og de som er basert på fast antall morae: per verste!
Prosodi (dannet av de greske ordene pros, som betyr «til», og ode, «sang») er læren om lengden, styrken, stemmefargen og tonehøyden på lydene i et språk.
I antikken var prosodi også navn på læren om hvordan stavelselengden skulle brukes i versekunsten. I seinere språkvitenskap er begrepet brukt om trykk rytme og pauser, og i fonologien er det blitt et samlebegrep for aksent og intonasjon. Prosodi er den delen av lingvistikken som studerer fonologiske fenomener som strekker seg over flere segmenter (vokaler/konsonanter i ordformen. Et annet ord for prosodi er dermed suprasegmental fonologi,
i motsetning til segmental fonologi, som studerer fenomener som er knytta til hvert enkelt segment. Prosodi omfatter tre ulike emner; trykk, tone og kvantitet (lengde); alle disse er knytta til stavingen!
Det har gjennom lingvistikkens historie vært uenighet om i hvilken grad lingvistiske fenomen i det hele skal analyseres suprasegmentalt, dvs. om det finnes et prosodisk komponent i det hele, og i tilfelle, hvor omfattende det skal være. Et minimal prosodisk komponent finner man i strukturalismen og den klassiske generative fonologien, som vil redusere så mange fenomener som mulig til segmental fonologi. På motsett ytterkant finner vi fonologiske teorier som ser hele den fonologiske strukturen som et sett av ulike lag, der det eneste som står igjen på segmentnivå er et sett tidsenheter, såkalt X-fonologi, der den segmentale strukturen kun er en streng abstrakte X-enheter, ikke engang spesifisert for om de er konsonant eller vokal.
3: Vyakarana (vyākaraṇa): grammatikk og språklig analyse, å denne hjelpe-disiplinen har fokusert på reglene for grammatikk og språklig analyse for å etablere den eksakte formen for ord og setninger for å uttrykke ideer ordentlig!
4: Nirukta: betyr ordforklaring fra Sanskrit:
Denne hjelpedisiplinen har fokusert på språklig analyse - til å etablere den rette betydningen av ordene, gitt konteksten de er brukt i.
5: Kalpa: Omhandler rituelle instruksjoner!
Dette feltet fokuserte på standardisering av prosedyrer for vediske ritualer, ritualer av passeringsritualer assosiert med store livshendelser som fødsel, bryllup og død i familien, samt å diskutere den personlige oppførselen og de nødvendige pliktene til et individ i forskjellige stadier av livet hans!
6: Jyotisha: BerorAstrologi & Astronomi:
Denne tilleggs-vediske disiplinen fokuserte på tiden: Vedangas karakter er fra oldtiden Brihadaranyaka Upanishad: omtaler det som en integrert del av Brahmanas-laget i de vediske tekstene, & mantraene eller rådende kan spores hver for seg til det 2re årtusen f.Kr., og forskeren Yaska fra det 5. århundre siterer Vedanga! Det er allikevel uklart Når og Hvor en liste over Vedangane først ble konseptualisert.
Vedangane utviklet seg sannsynligvis mot slutten av den Vediske perioden, rundt eller etter midten av det 1ste årtusen f.Kr.
Disse hjelpefeltene for vediske studier dukket opp fordi språket i de vediske tekstene som ble komponert århundrer tidligere, vokste for arkaisk for folket på den tiden. Vedangene var vitenskaper som fokuserte på å hjelpe til med å forstå og tolke vedaene som hadde blitt komponert mange hundre år tidligere!
Vedangas utviklet seg som tilleggsstudier for Vedaene, men dens innsikt i målere, struktur av lyd og språk, grammatikk, språklig analyse og andre fag påvirket post-vediske studier, kunst, kultur og forskjellige skoler med Hindu-filosofi.
Kalpa veiledninga i Vedangaene, er grunnlaget til Dharma-sutraene, som senere utvidet til Dharma-shastras!
Semantikk er læren om språkets innhold, sammenhengen mellom ord, fraser og setninger og deres betydning eller mening. Man skiller gjerne mellom ordsemantikk (leksikalsk semantikk), som tar for seg betydningen av ordfrase-semantikk en, som tar for seg betydningen av frasene setningssemantikk, som tar for seg betydning av setninger!
Ordsemantikk: Innen ordsemantikken deler man gjerne mellom det man forstår med ordet (betydning, mening, intensjon) og det ordet viser til i omverdenen (referanse, ekstensjon). Betydningen til ordet kvinne beskrives som «voksent menneske av hunkjønn», mens referansen til ordet er alle objekter ordet refererer til, det vil si alle kvinner i verden.
Ofte skiller man også mellom ords grunnbetydning (denotasjon) og bibetydning - konnotasjon! (Ordet kjerring, i tillegg til grunnbetydningen som i stor grad tilsvarer betydningen til kvinne, kan også ha negative bibetydninger tilknyttet.
Man ser videre på forskjellige betydnings-messige relasjoner mellom ord, som når to ord har motsatt betydning (antonymi, for eksempel stor og liten); når to ord har lik betydning (synonymi, for eksempel fjernsyn og televisjon); når to ord har samme uttrykksform, men helt forskjellig betydning (homonymi, for eksempel mark, som kan bety både «eng» og «liten orm» - eller forskjellig, men beslektet betydning (polysemi, for eksempel stjerne, som blant annet kan bety «lysende himmellegeme» og «berømt person»
Dette siste er eksempel på overført betydning (metafor), der bruken av et ord overføres til et annet bruksområde enn det opprinnelige!
Når referansen til ett ord dekker referansen til flere andre ord, kaller man relasjonen mellom Dem for: Hyponymi.
Eksempler: Eple, appelsin og banan er hyponymer til frukt, og gravensteineple og åkerøeple er i sin tur hyponymer til eple.
Basert på slike forskjellige relasjoner kan ordene i et språk organiseres i semantiske nettverk. Frasesemantikk dreier det seg om fraser, altså ord som sammen utgjør en enhet eller en mening, slik som «den hyggelige naboen» eller «hunden på den andre siden av gjerdet»
Frasenes betydning kan enten være konkret og tydelig eller abstrakt og ugjennom trengelig, altså umulig å forstå hvis man tolker ord for ord.
Et konkret eksempel er «den svarte katten», som viser til en katt som er svart, mens et abstrakt eksempel er «et springende punkt», som absolutt ikke er et punkt som springer) De fleste ugjennom - trengelige fraser vil være metaforer, slik som «mellom barken og veden», hvor det ikke dreier seg om noe som befinner seg mellom barken på et tre og selve treet, men om noen som er i en vanskelig situasjon. I likhet med ord og setninger kan også fraser være semantisk flertydige og altså ha flere alternative betydninger.
Eksempel: Uttrykket «en stor forfatter» dreier seg vanligvis om en dyktig og anerkjent forfatter, og ikke en som er fysisk stor.
Setningssemantikk: I setningssemantikken er setningers sannhetsfunksjon et sentralt begrep. Ord kan ikke være sanne eller usanne, men det kan setninger. Setningen «Per kom» er sann bare dersom Pervirkelig kom, ellers er den usann. Enkelte setninger er alltid sanne (tautologiske), for eksempel «alle ungkarer er ugifte», og andre er alltid usanne, for eksempel «alle ungkarer er gifte». Setninger med sannhetsverdi er konstaterende!
Vi kan også snakke om per-formative eller utøvende setninger, det vil si utsagn hvor det er meningsløst å spørre om utsagnet er sant eller usant, for eksempel når en prest ved dåpen sier: «Jeg døper deg, Jens.» Slike performative setninger tilhører det som kalles en talehandling eller språkhandling (på engelsk «speech act») og stammer fra den britiske språkfilosofen John Langshaw Austin og hans elev John Rogers Searle. Et annet viktig begrep i setningssemantikken er presupposisjon (underforstått betydning eller påstand). I setningen «den amerikanske dollarens sterke stilling truer verdensøkonomien» er det forutsatt at den amerikanske dollaren har en sterk stilling.
Videre kan samme setning brukes eller tolkes forskjellig avhengig av situasjonen eller konteksten.Eksempel:
Setningen «her er badedrakt forbudt» vil bety noe annet hvis den ytres i en kirke enn på en nudiststrand.
Studiet av setningers betydning i kontekst kalles gjerne pragmatikk, men skillelinjene mellom pragmatikk og setningssemantikk kan være noe uklare, selv om det nok kan sies at semantikken står mer isolert!
https://snl.no/semantikk_-_filosofi
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar