Folkesuverenitet via Små & Mellomstore /AS!

En hjørnesteinsbedrift er en «bedrift av vesentlig betydning for det sted der den ligger.» Hjørnesteinsbedrifter kan være avdelinger av større virksomheter plassert på mindre steder, eller de kan være uavhengige av andre virksomheter. De kan være i både i privat og offentlig eie, og kan, men behøver ikke, ha overskudd som mål! 

Autonomi +Demokrati +Antropologi = Frihet!

SOSIALISME (V)

ANTROPOLOGIEN (S)

LIBERALISME (H)

(LIKHET)

←BRORSKAP→

(FRIHET)

Innledning: SOSIAL: 3:GREINING: Steiners 3-greining, tar utgangspunkt i at samfunnet er en organisme som er delt i 3 deler. Han tar derfor utgangspunkt i noe som allerede eksisterer: Åndsliv, Næringsliv & Rettslig!

Den viktigste tanken med 3-grening er ideen om selvforvaltning!

Utover disse grensene virker disse ideene ikke etter sin egentlige hensikt. Den viktigste tanken med tregrening er ideen om selvforvaltning. Det vil si at Steinerskolene skulle være egen organisme, med egen økonomisk styring, og være mest mulig fristilt fra samfunnet rundt, og med flat struktur, uten en leder eller en ledergruppe som skulle ta avgjørelser over hodet på de andre ansatte i skolen. 

Steinerskolen i Stuttgart ble dermed som et eget lite samfunn i samfunnet, med styring over egen økonomi, med egen forvaltning, og med et idégrunnnlag som bygget på antroposofien.

Tanken var at så lenge skolen var beskyttet av en såkalt friskolelov, hadde staten heller ingen rett til å styre over skolens idémessige grunnlag. | I virkeligheten har Steinerskolene aldri fungert uavhengig av staten, men grunnet friskoleloven har staten i svært liten grad blandet seg inn i skolens indre liv.

 Ifølge 3-grenings-læren er det ingen grunn til at hverken stat eller næringsliv, selv om de skyter penger inn i kulturlivet, skal ha noen medbestemmelsesrett over de kulturelle prosessene de støtter med pengene. 

Steiner mente at nasjonalitet ikke skulle avgjøre statsdannelsen: Det vil si: Nasjonalitet hørte etter hans mening hjemme i åndslivet, mens statsdannelsen hørte hjemme i rettslivet. 

At staten skulle bestemme folkegruppers og enkeltmenneskers nasjonalitet, berodde derfor, etter Steiners mening, på en uheldig sammenblanding av åndsliv og rettsliv! 

 - At det skulle være brorskap i det økonomiske livet, er kanskje det som mest vil overraske de fleste, vant som vi er til å leve i et samfunn med økonomisk liberalisme, og vant som vi er til å tenke at økonomisk liberalisme er en forutsetning for politisk liberalisme. 

Hvilken makt har mennesket i det moderne samfunnet? Samfunnet består bare av enkeltmennesker: Men til sammen utgjør summen av enkeltmenneskene en helhet. Steiner var opptatt av å ivareta enkeltmenneskets rettigheter, men han hadde også øye for helheten. 

Skal for eksempel staten spille den (tunge rollen) som “oppdrager overfor det norske folk? 

Det kan hevdes at den til tider utviser en ganske drøy form for paternalisme.

 Til gjengjeld har vi sett få tendenser til spekulasjons-økonomi i Norge. | Vi har ikke opplevd lignende - tilstander i Norge som i USA når det gjelder bankkriser og påfølgende sosiale kriser. 

Tror man at finanskriser ikke får følger for samfunnslivet, tar man feil. 

Selv om Steiner mente at (Brorskapet: Eksisterer i næringslivet - som grunnleggende struktur, betyr ikke dette at han var motstander av den private eiendomsretten. 

Hvordan kan den private eiendomsretten til produksjonsmidlene opphøre, slik undertrykkelsen av de eiendomsløse den fører med seg, kan avskaffes? 

En av den sosiale organismens livsbetingelser består i at den personen som kan tjene allmennheten gjennom sin personlige kyndighet, ikke må fratas muligheten til å gjøre det ut fra sitt eget, frie initiativ.» Ideen om desentralisering hører også inn under Steiners paraply. 

Frihet og likhet blir sett på som to grunnleggende forskjellige verdier i vårt samfunn. Her ser vi gjerne en tendens til politisk deling, hvor sosialistene legger større vekt på likhet, mens høyresiden legger større vekt på frihet. (Sosialistene tenker at likhet sikrer rettferdighet, mens -

- De konservative og liberalistene tenker at den (Økonomiske -Friheten: - Er en betingelse for den - Politiske & (Sosiale -Friheten) 

 Men så lenge man velger (Likhet) eller (Frihet) -Som en fundamental-verdi -

I kampen om den politiske makten mellom høyre og venstre, blir det en maktkamp mellom det Liberalistiske Frihetsbegrepet & Den Sosiale Likhets-tanken! 

MAKTFORHOLD I VERDEN! :

RELIGION:

 I et samfunn der det er religionen som bestemmer alt, blir åndslivet kneblet, og det økonomiske livet blir strengt underlagt statlige reguleringsmekanismer.

 Under åndslivet skulle ikke likhet råde, men frihet.

RETTSLIV:

 I et samfunn hvor rettslivet bestemmer alt, utvikles stater som det kommunistiske sovjet - hvor staten får all makt, og det enkelte mennesket ikke har noen personlige rettigheter. 

I slike stater blir tenkningen også svært ensrettet, ikke bare det økonomiske livet.  Under rettslivet skulle ikke brorskap råde, men likhet. 

Altså likhet for loven, brorskap i den økonomiske sfæren, og frihet i åndslivet 

NÆRINGSLIV: 

I samfunn der næringslivet bestemmer alt, bestemmer næringslivet også over åndslivet og samfunnets rettslige prinsipper | Under næringslivet skulle ikke frihet råde, men brorskap! 

STATSMAKTEN:

 I land der statsmakten regjerer over økonomiske interesser og åndslivs-interesser, vil enkeltmennesket helt naturlig komme i konflikt med stats-organismen. 

På den andre siden, er (tanken om at vi produserer ting for andre, & IKKE bare er Konsumenter, gjør at vi må ta hensyn til dem vi produserer varer og tjenester for. 

Ellers vil ikke andre ha de varene vi tilbyr dem. Pris og kvalitet må også stå i et rimelig forhold til hverandre. Det ligger i næringslivets struktur, kan man si, at egoisme ikke lønner seg i lengden.

KONTANTENE:

 1: KJØPEPENGER: Er penger vi betaler mot varer og tjenester. 

2: GAVEPENGER; derimot, er penger som det knyttes håp og forventninger til, idet vi gir dem ut til noen, i håp om at den som søker om å få dem, skal opprette en bedrift eller et annet forhåpentligvis lønnsomt foretak. 

3: LÅNEPENGER: lånes gjerne ut til noen som vil starte en bedrift. 

Disse pengene knyttes gjerne til begrepet kreditt, og er ment å gi umiddelbart avkastning. 

De må betales tilbake i form av renter og avdrag, i motsetning til gave-pengene, som ikke betales i likvide midler, men i form av kausal kapital! 

MedlemsOversikt i Illuminati & NWO!

WikiLeaks News: Eks-Illuminati tilbrakte over 47 år i en høyt rangert stilling med elitens hemmelige samfunn.

Han sier at han ønsker å avsløre alt om gruppeplanene etter at alt ble "for mye å bære" for ham.

Medlemskap i Illuminati, eller komiteen på 300, har alltid vært topphemmelighet, og selv om det har vært gjetninger om hvem medlemmene kan være, er dette første gang den fullstendige listen over Illuminati-navn har blitt utsatt i denne sjeldne lekkasjen fra en anonym Insider.

DEN BRITISKE MONARKIEN OG KOMITEEN AV 300 (AS SEPTEMBER 2016)

AKTUELL MONARCH OG SUPREME LEDER AV NWO: Dronning Elizabeth II

Abdullah II av Jordan

Kerry, John Forbes

Abramovich, Roman Arkadyevich

King, Mervyn

Ackermann, Josef

Kinnock, Glenys

Adeane, Edward

Kissinger, Henry

Agius, Marcus Ambrose Paul

Knight, Malcolm

Ahtisaari, Martti Oiva Kalevi

Koon, William H. II

Akerson, Daniel

Krugman, Paul

Albert II av Belgia

Kufuor, John

Alexander - Kronprins av Jugoslavia

Lajolo, Giovanni

Alexandra (prinsesse) - Den ærefulle damen Ogilvy

Lake, Anthony

Alphonse, Louis - Duke of Anjou

Lambert, Richard

Amato, Giuliano

Lamy, Pascal

Anderson, Carl A.

Landau, Jean-Pierre

Andreotti, Giulio

Laurence, Timothy James Hamilton

Andrew (Prince) - Duke of York

Leigh-Pemberton, James

Anne - Princess Royal

Leka, kronprins av Albania

Anstee, Nick

Leonard, Mark

Ash, Timothy Garton

Levene, Peter - Baron Levene fra Portsoken

Astor, William Waldorf - 4. viscount Astor

Leviev, Lev

August, Ernst - Prinsen av Hannover

Levitt, Arthur

Aven, Pyotr

Levy, Michael - Baron Levy

Balkenende, Jan Peter

Lieberman, Joe

Ballmer, Steve

Livingston, Ian

Balls, Ed

Loong, Lee Hsien

Barroso, José Manuel

Lorenz (Prins) av Belgia, erkehertug av Østerrike-Este

Beatrix (Queen)

Louis-Dreyfus, Gérard

Belka, Marek

Mabel (prinsesse) av Orange-Nassau

Bergsten, C. Fred

Mandelson, Peter Benjamin

Berlusconi, Silvio

Manning, Sir David Geoffrey

Bernake, Ben

Margherita - Erkehertuginnen fra Østerrike-Este

Bernhard (Prins) av Lippe-Biesterfeld

Margrethe II Danmark

Bernstein, Nils

Martínez, Guillermo Ortiz

Berwick, Donald

Mashkevitch, Alexander

Bildt, Carl

Massimo, Stefano (Prince) - Prinsen av Roccasecca dei Volsci

Bischoff, Sir Winfried Franz Wilhen “Win”

McDonough, William Joseph

Blair, Tony

McLarty, Mack

Blankfein, Lloyd

Mersch, Yves

Blavatnik, Leonard

Michael (Prince) of Kent

Bloomberg, Michael

Michael of Romania

Bolkestein, Frits

Miliband, David

Bolkiah, Hassanal

Miliband, Ed

Bonello, Michael C

Mittal, Lakshmi

Bonino, Emma

Moreno, Glen

Boren, David L.

Moritz – Prince and Landgrave of Hesse-Kassel

Borwin – Duke of Mecklenburg

Murdoch, Rupert

Bronfman, Charles Rosner

Napoléon, Charles

Bronfman, Edgar Jr.

Nasser, Jacques

Bruton, John

Niblett, Robin

Brzezinski, Zbigniew

Nichols, Vincent

Budenberg, Robin

Nicolás, Adolfo

Buffet, Warren

Noyer, Christian

Bush, George HW

Ofer, Sammy

Cameron, David William Donald

Ogilvy, David – 13th Earl of Airlie

Camilla – Duchess of Cornwall

Ollila, Jorma Jaakko

Cardoso, Fernando Henrique

Oppenheimer, Nicky

Carington, Peter – 6th Baron Carrington

Osborne, George

Carlos – Duke of Parma

Oudea, Frederic

Carlos, Juan – King of Spain

Parker, Sir John

Carney, Mark J.

Patten, Chris

Carroll, Cynthia

Pébereau, Michel

Caruana, Jaime

Penny, Gareth

Castell, Sir William

Peres, Shimon

Chan, Anson

Philip (Prince) – Duke of Edinburgh

Chan, Margaret

Pio, Dom Duarte – Duke of Braganza

Chan, Norman

Pöhl, Karl Otto

Charles – Prince of Wales

Powell, Colin

Chartres, Richard

Prokhorov, Mikhail

Chiaie, Stefano Delle

Quaden, Guy Baron

Chipman, Dr John

Rasmussen, Anders Fogh

Chodiev, Patokh

Ratzinger, Joseph Alois (Pope Benedict XVI)

Christoph, Prince of Schleswig-Holstein

Reuben, David

Cicchitto, Fabrizio

Reuben, Simon

Clark, Wesley Kanne Sr. (General)

Rhodes, William R. “Bill”

Clarke, Kenneth

Rice, Susan

Clegg, Nick

Richard (Prince) – Duke of Gloucester

Clinton, Bill

Rifkind, Sir Malcolm Leslie

Cohen, Abby Joseph

Ritblat, Sir John

Cohen, Ronald

Roach, Stephen S.

Cohn, Gary D.

Robinson, Mary

Colonna, Marcantonio (di Paliano) – Prince and Duke of Paliano

Rockefeller, David Jr.

Constantijn (Prince) of the Netherlands

Rockefeller, David Sr.

Constantine II Greece

Rockefeller, Nicholas

Cooksey, David

Rodríguez, Javier Echevarría

Cowen, Brian

Rogoff, Kenneth Saul “Ken”

Craven, Sir John

Roth, Jean-Pierre

Crockett, Andrew

Rothschild, Jacob – 4th Baron Rothschild

Dadush, Uri

Rubenstein, David

D’Aloisio, Tony

Rubin, Robert

Darling, Alistair

Ruspoli, Francesco – 10th Prince of Cerveteri

Davies, Sir Howard

Safra, Joseph

Davignon, Étienne

Safra, Moises

Davis, David

Sands, Peter A.

De Rothschild, Benjamin

Sarkozy, Nicolas

De Rothschild, David René James

Sassoon, Isaac S.D.

De Rothschild, Evelyn Robert

Sassoon, James Meyer – Baron Sassoon

De Rothschild, Leopold David

Sawers, Sir Robert John

Deiss, Joseph

Scardino, Marjorie

Deripaska, Oleg

Schwab, Klaus

Dobson, Michael

Schwarzenberg, Karel

Draghi, Mario

Schwarzman, Stephen A.

Du Plessis, Jan

Shapiro, Sidney

Dudley, William C.

Sheinwald, Nigel

Duisenberg, Wim

Sigismund (Archduke) – Grand Duke of Tuscany

Edward (Prince) – Duke of Kent

Simeon of Saxe-Coburg and Gotha

Edward (The Prince) – Earl of Wessex

Snowe, Olympia

Elkann, John

Sofía (Queen) of Spain

Emanuele, Vittorio – Prince of Naples, Crown Prince of Italy

Soros, George

Fabrizio (Prince) – Massimo-Brancaccio

Specter, Arlen

Feldstein, Martin Stuart “Marty”

Stern, Ernest

Festing, Matthew

Stevenson, Dennis – Baron Stevenson of Coddenham

Fillon, François

Steyer, Tom

Fischer, Heinz

Stiglitz, Joseph E.

Fischer, Joseph Martin

Strauss-Kahn, Dominique

Fischer, Stanley

Straw, Jack

FitzGerald, Niall

Sutherland, Peter

Franz, Duke of Bavaria

Tanner, Mary

Fridman, Mikhail

Tedeschi, Ettore Gotti

Friedrich, Georg – Prince of Prussia

Thompson, Mark

Friso (Prince) of Orange-Nassau

Thomson, Dr. James A.

Gates, Bill

Tietmeyer, Hans

Geidt, Christopher

Trichet, Jean-Claude

Geithner, Timothy

Tucker, Paul

Gibson-Smith, Dr Chris

Van Rompuy, Herman

Gorbachev, Mikhail

Vélez, Álvaro Uribe

Gore, Al

Verplaetse, Alfons Vicomte

Gotlieb, Allan

Villiger, Kaspar

Green, Stephen

Vladimirovna, Maria – Grand Duchess of Russia

Greenspan, Alan

Volcker, Paul

Grosvenor, Gerald – 6th Duke of Westminster

Von Habsburg, Otto

Gurría, José Ángel

Waddaulah, Hassanal Bolkiah Mu’izzaddin

Gustaf, Carl XVI of Sweden

Walker, Sir David Alan

Hague, William

Wallenberg, Jacob

Hampton, Sir Philip Roy

Walsh, John

Hans-Adam II – Prince of Liechtenstein

Warburg, Max

Harald V Norway

Weber, Axel Alfred

Harper, Stephen

Weill, Michael David

Heisbourg, François

Wellink, Nout

Henri – Grand Duke of Luxembourg

Whitman, Marina von Neumann

Hildebrand, Philipp

Willem-Alexander – Prince of Orange

Hills, Carla Anderson

William (Prince) of Wales

Holbrooke, Richard

Williams, Dr Rowan

Honohan, Patrick

Williams, Shirley – Baroness Williams of Crosby

Howard, Alan

Wilson, David – Baron Wilson of Tillyorn

Ibragimov, Alijan

Wolfensohn, James David

Ingves, Stefan Nils Magnus

Wolin, Neal S.

Isaacson, Walter

Woolf, Harry – Baron Woolf

Jacobs, Kenneth M.

Woolsey, R. James  Jr.

Julius, DeAnne

Worcester, Sir Robert Milton

Juncker, Jean-Claude

Wu, Sarah

Kenen, Peter

Zoellick, Robert Bruce

Click here to follow us on steemit.com

Presserende Nyheter: Gjoevik!

This Video Will Soon Be Banned. Watch Before It's Deleted

The 10 Richest Families of the World. Especially No. 3 is a Complete Surprise

1 Brilliant Tip Reverses Years of Aging (Dermatologists Speechless)

VEDANGA PARAMITAS

Vedanga fra sanskrit, er 6 Mantraer eller Disipliner fra De gamle Vedaene:

1: Shiksha (śikṣā): fonetisk osv) uttale! Denne hjelpedisiplinen har fokusert på bokstavene i sanskrit-alfabetet, aksent, mengde, stress, melodi og regler for euphonic kombinasjon av ord under en vedisk resitasjon)

2: Chandas (chandas): prosodi! Denne hjelpedisiplinen har fokusert på de poetiske målerne, inkludert de som er basert på 1t fast antall stavelser per vers, og de som er basert på fast antall morae: per verste! 

Prosodi (dannet av de greske ordene pros, som betyr «til», og ode, «sang») er læren om lengden, styrken, stemmefargen og tonehøyden på lydene i et språk.

I antikken var prosodi også navn på læren om hvordan stavelselengden skulle brukes i versekunsten. I seinere språkvitenskap er begrepet brukt om trykk rytme og pauser, og i fonologien er det blitt et samlebegrep for aksent og intonasjon. Prosodi er den delen av lingvistikken som studerer fonologiske fenomener som strekker seg over flere segmenter (vokaler/konsonanter i ordformen. Et annet ord for prosodi er dermed suprasegmental fonologi,
 i motsetning til segmental fonologi, som studerer fenomener som er knytta til hvert enkelt segment. Prosodi omfatter tre ulike emner; trykk, tone og kvantitet (lengde); alle disse er knytta til stavingen!


Det har gjennom lingvistikkens historie vært uenighet om i hvilken grad lingvistiske fenomen i det hele skal analyseres suprasegmentalt, dvs. om det finnes et prosodisk komponent i det hele, og i tilfelle, hvor omfattende det skal være. Et minimal prosodisk komponent finner man i strukturalismen og den klassiske generative fonologien, som vil redusere så mange fenomener som mulig til segmental fonologi. På motsett ytterkant finner vi fonologiske teorier som ser hele den fonologiske strukturen som et sett av ulike lag, der det eneste som står igjen på segmentnivå er et sett tidsenheter, såkalt X-fonologi, der den segmentale strukturen kun er en streng abstrakte X-enheter, ikke engang spesifisert for om de er konsonant eller vokal.  

3: Vyakarana (vyākaraṇa): grammatikk og språklig analyse, å denne hjelpe-disiplinen har fokusert på reglene for grammatikk og språklig analyse for å etablere den eksakte formen for ord og setninger for å uttrykke ideer ordentlig!

4: Nirukta: betyr ordforklaring fra Sanskrit:

Denne hjelpedisiplinen har fokusert på språklig analyse - til å etablere den rette betydningen av ordene, gitt konteksten de er brukt i. 

5: Kalpa: Omhandler rituelle instruksjoner! 

Dette feltet fokuserte på standardisering av prosedyrer for vediske ritualer, ritualer av passeringsritualer assosiert med store livshendelser som fødsel, bryllup og død i familien, samt å diskutere den personlige oppførselen og de nødvendige pliktene til et individ i forskjellige stadier av livet hans!

6: Jyotisha: BerorAstrologi & Astronomi: 

Denne tilleggs-vediske disiplinen fokuserte på tiden: Vedangas karakter er fra oldtiden Brihadaranyaka Upanishad: omtaler det som en integrert del av Brahmanas-laget i de vediske tekstene, & mantraene eller rådende kan spores hver for seg til det 2re årtusen f.Kr., og forskeren Yaska fra det 5. århundre siterer Vedanga! Det er allikevel uklart Når og Hvor en liste over Vedangane først ble konseptualisert. 

Vedangane utviklet seg sannsynligvis mot slutten av den Vediske perioden, rundt eller etter midten av det 1ste årtusen f.Kr. 

Disse hjelpefeltene for vediske studier dukket opp fordi språket i de vediske tekstene som ble komponert århundrer tidligere, vokste for arkaisk for folket på den tiden. Vedangene var vitenskaper som fokuserte på å hjelpe til med å forstå og tolke vedaene som hadde blitt komponert mange hundre år tidligere!

Vedangas utviklet seg som tilleggsstudier for Vedaene, men dens innsikt i målere, struktur av lyd og språk, grammatikk, språklig analyse og andre fag påvirket post-vediske studier, kunst, kultur og forskjellige skoler med Hindu-filosofi. 

Kalpa veiledninga i Vedangaene, er grunnlaget til Dharma-sutraene, som senere utvidet til Dharma-shastras!

Semantikk er læren om språkets innhold, sammenhengen mellom ord, fraser og setninger og deres betydning eller mening.          Man skiller gjerne mellom ordsemantikk (leksikalsk semantikk), som tar for seg betydningen av ordfrase-semantikk en, som tar for seg betydningen av frasene setningssemantikk, som tar for seg betydning av setninger! 

Ordsemantikk: Innen ordsemantikken deler man gjerne mellom det man forstår med ordet (betydning, mening, intensjon) og det ordet viser til i omverdenen (referanse, ekstensjon). Betydningen til ordet kvinne beskrives som «voksent menneske av hunkjønn», mens referansen til ordet er alle objekter ordet refererer til, det vil si alle kvinner i verden. 

Ofte skiller man også mellom ords grunnbetydning (denotasjon) og bibetydning - konnotasjon! (Ordet kjerring, i tillegg til grunnbetydningen som i stor grad tilsvarer betydningen til kvinne, kan også ha negative bibetydninger tilknyttet. 

Man ser videre på forskjellige betydnings-messige relasjoner mellom ord, som når to ord har motsatt betydning (antonymi, for eksempel stor og liten); når to ord har lik betydning (synonymi, for eksempel fjernsyn og televisjon); når to ord har samme uttrykksform, men helt forskjellig betydning (homonymi, for eksempel mark, som kan bety både «eng» og «liten orm» - eller forskjellig, men beslektet betydning (polysemi, for eksempel stjerne, som blant annet kan bety «lysende himmellegeme» og «berømt person» 

Dette siste er eksempel på overført betydning (metafor), der bruken av et ord overføres til et annet bruksområde enn det opprinnelige! 

Når referansen til ett ord dekker referansen til flere andre ord, kaller man relasjonen mellom Dem for: Hyponymi. 

Eksempler: Eple, appelsin og banan er hyponymer til frukt, og gravensteineple og åkerøeple er i sin tur hyponymer til eple. 

Basert på slike forskjellige relasjoner kan ordene i et språk organiseres i semantiske nettverk. Frasesemantikk dreier det seg om fraser, altså ord som sammen utgjør en enhet eller en mening, slik som «den hyggelige naboen» eller «hunden på den andre siden av gjerdet»

Frasenes betydning kan enten være konkret og tydelig eller abstrakt og ugjennom trengelig, altså umulig å forstå hvis man tolker ord for ord.

Et konkret eksempel er «den svarte katten», som viser til en katt som er svart, mens et abstrakt eksempel er «et springende punkt», som absolutt ikke er et punkt som springer) De fleste ugjennom - trengelige fraser vil være metaforer, slik som «mellom barken og veden», hvor det ikke dreier seg om noe som befinner seg mellom barken på et tre og selve treet, men om noen som er i en vanskelig situasjon. I likhet med ord og setninger kan også fraser være semantisk flertydige og altså ha flere alternative betydninger.

Eksempel: Uttrykket «en stor forfatter» dreier seg vanligvis om en dyktig og anerkjent forfatter, og ikke en som er fysisk stor.

Setningssemantikk: I setningssemantikken er setningers sannhetsfunksjon et sentralt begrep. Ord kan ikke være sanne eller usanne, men det kan setninger.  Setningen «Per kom» er sann bare dersom Pervirkelig kom, ellers er den usann. Enkelte setninger er alltid sanne (tautologiske), for eksempel «alle ungkarer er ugifte», og andre er alltid usanne, for eksempel «alle ungkarer er gifte». Setninger med sannhetsverdi er konstaterende! 

Vi kan også snakke om per-formative eller utøvende setninger, det vil si utsagn hvor det er meningsløst å spørre om utsagnet er sant eller usant, for eksempel når en prest ved dåpen sier: «Jeg døper deg, Jens.» Slike performative setninger tilhører det som kalles en talehandling eller språkhandling (på engelsk «speech act») og stammer fra den britiske språkfilosofen John Langshaw Austin og hans elev John Rogers Searle. Et annet viktig begrep i setningssemantikken er presupposisjon (underforstått betydning eller påstand). I setningen «den amerikanske dollarens sterke stilling truer verdensøkonomien» er det forutsatt at den amerikanske dollaren har en sterk stilling.

Videre kan samme setning brukes eller tolkes forskjellig avhengig av situasjonen eller konteksten.Eksempel: 

Setningen «her er badedrakt forbudt» vil bety noe annet hvis den ytres i en kirke enn på en nudiststrand. 

Studiet av setningers betydning i kontekst kalles gjerne pragmatikk, men skillelinjene mellom pragmatikk og setningssemantikk kan være noe uklare, selv om det nok kan sies at semantikken står mer isolert!

https://snl.no/semantikk_-_filosofi