Djup InfraStrukturell Kunnskap i 21ct! | Av: John Even Hjerding·Søndag 16. februar 2020 Sannheten om Den Sosiale Tregrening!

Djup InfraStrukturell Kunnskap i 21ct!| Av: John Even Hjerding·Søndag 16. februar 2020 Sannheten om Den Sosiale Tregrening! Steiners tre-grening tar utgangspunkt i at samfunnet er en organisme som er delt i (3) Deler! Han tar derfor utgangspunkt i noe som allerede eksisterer: Åndsliv, næringsliv og rettsliv! 3 grening er en samfunns-teori utviklet av Rudolf Steiner (1861-1925) i 1919, etter første verdenskrigs slutt. Spørsmålet var hvordan nye nasjonalitetsgrenser skulle trekkes opp etter at Tyskland og Østerrike led nederlag. Versaillestraktaten krevde nye landegrenser i Balkan og Sentral-Europa! Antroposofien ville aldri har overlevd bare som idé! I dag er det alle de sosiale forgreningene av antroposofien som har sikret Steiners filosofi et varig liv i samfunnet. Selv de som er erklærte motstandere av Steiners filosofi, eller som ellers stiller seg likegyldige til den, må innrømme at Steinerskolene bidrar med noe viktig. Men Steiner var altså mye mer enn esoteriker, og også mye mer enn bare pedagog! Han engasjerte seg dypt i de politiske og sosiale forholdene i Europa etter første verdenskrig. Steiner skrev ikke bare bøker og pamfletter om tregrening. Han opptrådte også som manisk samfunnsdeltager. Ikke minst når det gjaldt spørsmålet om hvordan de nasjonale grensespørsmålene og problemene vedrørende nasjonalitets-spørsmål skulle løses etter at krigen var over. Østerrike Ungarn og det tyske keiserriket hadde opphørt å eksistere Steiner holdt mengder av foredrag om emnet, og drev sågar egen avis om tregrening! Situasjonen på Balkan var uoversiktlig! Krigen hadde sitt bakteppe i en rekke nasjonale konflikter – blant annet mellom Serbia og Østerrike-Ungarn – noe som kulminerte med skuddene i Sarajevo: Steiner oppfattet det slik at det nettopp var den nasjonalistiske tenkningen som var årsaken til første verdenskrig.Når han så at denne formen for tenkning ble opprettholdt også etter krigen, ble han en ivrig motstander av Woodrow Wilsons gjenforenings-politikk. Steiners sosiale engasjement foregikk mens Tyskland var herjet av sosiale og økonomiske problemer uten sidestykke. Landet kunne blant annet ikke betale sin gjeld til seierherrene, grunnet enorm inflasjon! Den viktigste tanken med tregrening er ideen om selvforvaltning. Det vil si at Steinerskolene skulle være egen organisme, med egen økonomisk styring, og være mest mulig fristilt fra samfunnet rundt, og med flat struktur, uten en leder eller en ledergruppe som skulle ta avgjørelser over hodet på de andre ansatte i skolen! Først og fremst var det Europas arbeiderråd han ville oppildne til å tro på de nye ideene. Steiner ble oppfordret til å tre inn i delstatsregjeringen i Württemberg for å gjennomføre sine ideer der, noe han sa nei til. Men andre tiltak ble også satt i gang, inspirert av tregreningen, i årene mellom 1919 og 1923. I 1919 ble for eksempel den første Steinerskolen dannet, for barna til arbeiderne på Waldorf Astoria sigarettfabrikk. Historikken er at Steinerskolene skulle være selvforvaltende. Steiner var inspirert av anarkismen, og hans ideer sprang blant annet ut av møtet med Max Stirners ego-filosofi, som er en slags åndelig egoisme! Steiner var en talsmann for total frihet i åndslivet. Men mens Max Stirner hadde liten interesse for rettslivet og det økonomiske livet, hadde Steiner i høyeste grad dette! Den franske revolusjonens ideer var også en viktig inspirasjonskilde. Steiner mente blant annet at staten ikke måtte spille en for dominerende rolle i samfunnet, og at den ikke måtte bestemme over kulturen og næringslivet. Steiners tregrening tar utgangspunkt i at samfunnet er en organisme som er delt i tre deler. Han tar derfor utgangspunkt i noe som allerede eksisterer: Åndsliv, næringsliv og rettsliv. Steiner hentet frem det han oppfattet som tre av de viktigste idealene i menneskehetens historie: Liberalisme, sosialisme og demokrati. Men hver av dem fungerer best innenfor strengt adskilte deler av samfunnsorganismen, mente han! Utover disse grensene virker disse ideene ikke etter sin egentlige hensikt! Den viktigste tanken med tregrening er ideen om selvforvaltning. Det vil si at Steinerskolene skulle være egen organisme, med egen økonomisk styring, og være mest mulig fristilt fra samfunnet rundt, og med flat struktur, uten en leder eller en ledergruppe som skulle ta avgjørelser over hodet på de andre ansatte i skolen: Steinerskolen i Stuttgart ble dermed som et eget lite samfunn i samfunnet, med styring over egen økonomi, med egen forvaltning, og med et idégrunnnlag som bygget på antroposofien! Tanken var at så lenge skolen var beskyttet av en såkalt friskolelov, hadde staten heller ingen rett til å styre over skolens idémessige grunnlag. I virkeligheten har Steinerskolene aldri -fungert uavhengig av staten, men grunnet friskoleloven har staten i svært liten grad blandet seg inn i skolens indre liv. Ifølge tregreningslæren er det heller ingen grunn til at hverken stat eller næringsliv, selv om de skyter penger inn i kulturlivet, skal ha noen medbestemmelsesrett over de kulturelle prosessene de støtter med pengene. Undersøkelse fra Karlstads universitet om forskjellen på offentlige og private skoler! Et omfattende forskningsprosjekt ved Karlstads universitet, ledet av professor i pedagogikk Bo Dahlin, tok sikte på å undersøke forskjellene mellom steinerskoler og offentlige skoler. Den viste at elever ved steinerskolene har større toleranse for svake grupper i samfunnet og mindre toleranse for rasisme! Deretter kjennetegnes steinerskoleelever ved større ansvar i sosiale og moralske spørsmål og større vektlegging av at valg skal komme i fra egen tenkning. Steinerskoleelever har også mindre toleranse for mobbing og er mer opptatt av miljøspørsmål. Noe som er mer vanlig blant steinerskoleelever enn tilsvarende i offentlig skole! Høyere Utdannelse er også et tegn på elevenes indre motivasjon: Foruten Dahlin deltok blant andre Agnes Nobel, psykolog og dosent i pedagogikk, og Ingrid Liljeroth, psykolog, i forskningsprosjektet! Jeg mener at den ideelle og primære skolen i Norge bør være Steinerskolen, dette fordi at Steinerskolen legger mer til rette for at elevens kvaliteter blir hovedfokuset og at forventningspresset og terskelen for å mestre skal være stabil, uavhengig av om man er teoretisk sterk eller ei, så er det i hvertfall dokumentasjon på at den gjensidige respekten elevene har for hverandre er med på å bygge opp et godt læringsmiljø.Å i all hovedsak bygger steinerpedagogikken på to grunnleggende perspektiver, den ene er betydningen av at det tankemessige, det emosjonelle og det handlingsmessige står i en fruktbar sammenheng (Grunnlaget for læring og utvikling legges i viljeshandlinger, som relateres til følelsesmessige erfaringer som så knyttes til intellektuell læring, hvordan man i barnehage og skole forholder seg til og ansporer vilje og følelse, danner grunnlag for den senere utvikling av selvstendig dømmekraft og tilegnelse av teoretisk kunnskap. Ideen om sammenhenger mellom kognitive, emosjonelle og viljesmessige elementer har helt siden Platon vært et kjent og praktisert pedagogisk prinsipp! Mest kjent er kanskje Pestalozzis tanker om hodets, hjertets og håndens læring. Det abstrakte : Hvordan og når arbeider man med abstrakt kunnskap i Steinerskolen? I 2. klasse begynner den klassiske skolegangen. På Steinerskolen går seksåringene i førskolen. 7 åringene møter en undervisning som ennå er preget av barndommens mytiske bevissthet! Folkeeventyrene inntar en stor plass dette skoleåret, men gradvis kommer abstrakte elementer inn i undervisningen! Innlæringen av tall-begrepene og tilknytningen av bokstav-formene til deres akustiske motpart innebærer en innføring til abstrakt tenkning.I tolvårs-alderen, i syvende klasse, har undervisningen forvandlet seg så mye at det abstrakte er tilstede i rikt monnDa kommer naturfagene med stor tyngde, men også en større tyngde på matematikken! Utviklingslinjene i historieundervisningen aktiverer elevenes mer abstrakte ferdigheter. Man kan se den pedagogiske utviklingen som en langsom bevegelse ifra det mytiske billedlige med utgangspunkt i eventyr og naturbilder, til det abstrakte, logiske og naturvitenskapelige. På Steinerskolen er naturfagene først og fremst fenomenorienterte! Man begynner ikke med atomer og partikler. Men man begynner med å iaktta lyd-, lys- og elektriske fenomener. Gjennom initiativtakelse og de spørsmålene som dukker opp, gjenoppdager eleven selv de naturlovene som hersker! Den tenkningen de da utvikler er basert på egne initiativer og erfaring, noe som jeg mener er med på å bygge selvinnsikt og trygghet! : Dette er bedre enn å måtte lære en forståelse av et naturfenomen, uten å være skapende i selv å gjennomskue og forstå! (Steiner -pedagogikken ser det som en pedagogisk utfordring å la den abstrakte kunnskapen oppstå gjennom elevenes egen aktivitet, ved at de tenker selv, og ikke overtar abstraksjonene direkte ifra læreren eller bøkene. (Og avslutningsvis, så med det også nevnes at grunnsynet om det frie mennesket står sterkt i Steiner -Pedagogikken. Det frie mennesket: Individet i fokus heller enn å snike inn lærdom der det måtte være plass til det? Steinerskolen har som sitt grunnprinsipp at læreren skal forsøke å se, respektere og fremme barnets egenart og utvikling. En utvikling til frihet! Læreren, samfunnet eller antroposofien ligger ikke som noen norm for hva barnet vil gjøre ut av sitt liv! : Steinerskolen er likevel ikke en ensidig individrettet skole. Den bygger i stor grad på felleserfaring og klassesituasjonen! : 1n teoretisk begavet elev, lærer på seg: En viktig sosial øvelse som vil komme godt med senere. Det kan være skadelig å la den enkelte utsettes for en ensidig dyrking av barnas talenter. For å fungere i vårt komplekse samfunn er det viktig å kombinere faglige og kreative ferdigheter med sosial allsidighet. Basiskunnskapen: Lærer man det samme i Steinerskolen som i ordinær skole? Elevene får de samme basiskunnskapene, og det er en lovfestet rett for (alle barn) i Norge! De lærer naturligvis å lese, skrive, regne: De lærer historie, fysikk og kjemi, og Steinerskolens læreplan inneholder en noe annen vektlegging enn den offentlige. Ulikheten ligger i fagenes fordeling i forhold til alders _trinnene, i en stor tverrfaglighet på Steinerskolen og i en metode som bevisst forsøker å gjøre læreryrket til en kunstutøvelse, en utøvelse av den subtile livskunst som man kan kalle undervisnings-kunsten. Hvert år går det hundrevis av elever ut av Steinerskolen: Erfaringene viser at de klarer seg godt både i videre utdanning og i yrkeslivet! For noen år siden ble det her til lands gjort en undersøkelse blant tidligere Steinerskole elever som viste meget positive resultater Steinerskole -systemet baserer seg på hyppig og god kontakt med foreldrene og på individuelt utformede vitnesbyrd der elevenes skolearbeid beskrives på en så menneskelig og objektiv måte som mulig! Her skriver læreren, i brevs form, en beskrivelse og vurdering av elevens innsats, engasjement og ferdigheter! I de første årene til hjemmet, og senere til eleven selv! : Ved inntak til videregående skole omregner Steinerskolen vitnesbyrdet til tallkarakterer, slik at elevene kan komme inn utifra den samme beregningsmåte som søkerne ifra offentlige ungdomsskoler. Ifbm opptak til universiteter og høyskoler lages det ingen slik poengsum, der brukes Steinerskolenes vitnesbyrd direkte! : Da skjer (opptaket på bakgrunn av dette dokumentet (som altså verken inneholder bokstav- eller tallkoder! Er Steinerskolen i forandring slik som samfunnet ellers er det? : Ubetinget JA!Alle samfunnsendringer har betydning for skolen.Selv om samfunnets innhold og utforming ikke er et ideal som barnet skal tilpasse seg, så er det likevel avgjørende at elevene kjenner sin tid og sitt samfunn så godt at de er fortrolige med det, kan arbeide i det, og eventuelt forandre det, og at barn og ungdom kommer ut av skolen, uansett pedagogikk, med en gnist av idealisme som gjør dem i stand til å påvirke omverdenen! Har Steinerskolen endret seg: På alle måter! De siste (10) års teknologiske utvikling har hatt mye å si! Man har sett to trender; mer lek og bevegelse – et forsøk på å ta opp igjen pedagogikken til det som tidligere var de fleste barns naturlige fritids lærdom! På den andre siden har det selvfølgelig kommet mer moderne teknologi og data-kunnskap inn i Steinerskolen!: Steinerskolene kan nok ikke betraktes som et typisk teknologisk miljø, hvis noen skulle tro det. Jeg mener det er viktig å møte de siste ti årenes utvikling på to måter: Ved å ta teknologien mer bevisst inn i skolen, og ved å veie opp med en større menneskenærhet, flere naturopplevelser og en pedagogikk som vektlegger mange former for bevegelse. Mye annet har også endret seg i Steinerskolene. Tidligere var det stort sett én lærer i klassen. Nå praktiseres det oftere et to-lærer-system. På den måten blir det større muligheter til å ta seg av den enkelte, samtidig som hele klassen undervises. Antroposofiens verdisyn - bygger på at menneskets personlighet er dets innerste kjerne! |Denne kjernen bringer det nye og framtidsrettede inn i verden! Rudolf Steiners forståelse av mennesket er i samsvar med gjenfødelses-ideen som innebærer at individet utvikler seg gjennom gjentatte jordeliv! Hvorpå #Personligheten #Forbinder seg med kroppen, og med verden gjennom vilje, følelse og tanke! |I hovedsak bygger steiner pedagogikken på (2) #GrunnleggendePerspektiver: Den 1ne beror p #Betydningen a at det tankemessige, det emosjonelle og det handlinga står i en fruktbar sammenheng! (Grunnlaget for læring og utvikling legges i viljeshandlinger, som relateres til følelses -messige erfaringer som så knyttes til intellektuell læring! #Hvordan man i #Barnehagen og skole forholder seg til og ansporer vilje og følelse, danner grunnlag for den senere utvikling av selvstendig dømmekraft og tilegnelse av teoretisk kunnskap! Ideen om sammenhenger mellom kognitive, emosjonelle og viljesmessige elementer har helt siden Platon vært et kjent og praktisert pedagogisk prinsipp. Mest kjent er kanskje Pestalozzis tanker om hodets, hjertets og håndens læring! Utviklingen Disse 1ste leveårene, påpeker Steiner, (Skjer BEST #Hvis #Barnet får (utfolde seg i bevegelse) Jeg legger Derfor (vekt på en rik og naturlig sanseerfaring, / #Erfaringer som barnet selv kan forvandle til lek. Lek ute og leker av naturmaterialer spiller her en vesentlig rolle. Moderne nevrofysiologi har pekt på bevegelsens og sansningens betydning i forhold til utviklingen av både legemlige og sjelelige egenskaper. Hvis man betoner den intellektuelle, abstrakte læringen for sterkt før syvårsalderen, da frarøver man barnet noe av dets mulighet til utvikling! : Man fjerner en del av barndommens innhold. Og det å vente med det begrepsmessige og abstrakte, kan forsterke potensialet for nettopp slike evner på sikt! Rudolf Steiners ledelses-idealer innebærer noe helt nytt. Han forutsatte et (kollegialt lederskap - ved at skolens policy vokser frem av den fellesskapsånd som blir dannet i arbeidet med den pedagogiske impulsen! Nye spørsmålsstillinger og ideer må forankres i kollegiet før det blir skolens nye strategi. Hvilke holdninger som skal gjelde og hva som er viktig, kan bare lærere ha ansvar for. Dette er ledelse og ansvaret for at kollegiets policy blir praktisert, fordeles på lærerne i ulike mandat-grupper. Hvem som utfører det praktiske arbeidet er da mindre viktig. Det kan godt være en ansatt i administrasjonen! / Alle skoler har for eksempel #fagkyndige regnskapsførere, men hvilke prinsipper som skal gjelde for budsjettet og hva som gir reduserte bidrag til skolens drift, er ledelsesspørsmål som lærernes mandat-grupper avgjøre! At det skulle være brorskap i det økonomiske livet, er kanskje det som mest vil overraske de fleste, vant som vi er til å leve i et samfunn med økonomisk liberalisme, og vant som vi er til å tenke at økonomisk liberalisme er en forutsetning for politisk liberalisme.Hva ville nå Steiner egentlig med dette? kan man spørre! Poenget var at Tyskland på dette tidspunktet var uten egen grunnlov og uten et fungerende lovverk. Landet var tabula rasa. I 1921 var et viktig politisk spørsmål på trappene i Tyskland: da kastet nemlig Steiner seg aktivt inn i forberedelsene til en folkeavstemning om hvorvidt Oberschlesien skulle være polsk eller tysk. Denne konflikten er typisk også for konflikter i vår tid, og svært belysende: Hvem har retten til å eie land? At mandatene også avgrenser fullmakter slik at de overordnede prinsipper blir tatt opp i kollegiet, er ikke til hinder for en tydelig ansvars-beskrivelse i en organisasjon.Faren er at kollegier blander seg inn i detaljer og ikke blir dyktige nok til å beskrive mandatene! Noen (Skoler har kommet Betydelig lengre enn andre igjen! Demokratiet: Den naturlige samfunnsform: Det er naturlig for mennesket å ville bestemme over seg selv og delvis over andre. Det er også naturlig for mennesket både å samarbeide med og være i konflikter med andre mennesker. Demokratiet er et svar på disse behov og motsetninger.Vi kan forestille oss at mennesket har utviklet sine samfunnssystem fra en slags naturtilstand som eksisterte før de første menneskelige samfunn.Denne naturtilstand er delvis noe vi forestiller oss (dikter opp) og delvis de samfunnsformer vi nå vet/tror har eksistert i de første menneskelige samfunn! I denne naturtilstand levde mennesket i små grupper. Disse hadde alt ansvar for å ivareta og passe på seg selv. De hadde også en slags naturgitt “rett” til å gjøre dette. Denne naturrett tilsvarer dyrenes “rett” til å ivareta seg selv og sine slik de ut fra sin natur vil gjøre det. Mennesket har utviklet seg med mennesker både som sin viktigste samarbeidspartner og sin farligste fiende. Mennesket har samarbeidet med andre mennesker og kjempet med andre mennesker i all historisk tid. Vi kan derfor tenke oss at et menneskelig samfunn er laget for at vi skal kunne leve i en størst mulig flokk med vennligsinnede. Det enkelte menneske gir derfor fra seg noe av sin naturlige rett til å kjempe for sine egne interesser mot alle andre, for å få de fordeler det er å være en del av en vennligsinnet flokk. Det meste av dagens komfort og velstanden er kommet til ved at mennesker har samarbeidet i store samfunn. Men mennesket trenger ikke bare flokken for beskyttelsemen materielle - goder. Vi har også sosiale og åndelige behov! Mennesket er et sosialt vesen som bare fullt ut kan utvikle og utfolde seg når det er del av et menneskelig fellesskap. Demokratiet er derfor en samfunnsform som legger vekt på at mennesket skal få mulighet til å utfolde og utvikle sine naturlige behov. Dette gjøres blant annet ved å balansere de forskjellige menneskers og gruppers interesser mot hverandre! Dette i motsetning til en del andre samfunnsformer som gir enkelte grupper (for eksempel adelen, de geistlige, spesielle klaner eller etniske grupper) fordeler i forhold til de andre. Demokratiet er også basert på et realistisk menneskesyn. Demokratiet erkjenner at mennesket ikke bare er godt! Det kan også være undertrykkende, egoistisk og ondt. Demokratiet legger derfor stor vekt både på å gi den enkelte frihet og ansvar samtidig som det har mekanismer som beskytter borgerne mot hverandre. Allerede for mer enn 2000 år siden, mente Aristoteles at menneskets sammenslåing i grupper og samfunn var naturlig og nødvendig. Han mente at det begynner med at mann og kvinne må slå seg sammen for å få barn og ender med en stat som skal ivareta innbyggernes interesser og behov Aristoteles mente også at mennesket har mange ting til felles med dyr, selv om vi på mange måter også er svært forskjellige fra dyrene. Alle dyr ivaretar sine egne interesser!: Dette kan være å skaffe mat til seg og sine, å forsvare seg mot fiender eller å forsvare sine territorier. Dette er så grunnleggende for levende vesener at vi kan kalle det en slags naturlig rett! Alle dyrearter har også former for “spilleregler” som regulerer hvordan de skal oppføre seg mot dyr av samme art. Dyr som lever i flokker kan ha omfattende regler for hvordan en oppfører seg i flokken. De har medfødte og tillærte ferdigheter i å omgås andre flokkmedlemmer på måter som er til beste både for det enkelte individ og flokken som helhet. Demokratiet kan derfor også oppfattes som naturlig på den måten at det er den samfunnsform som ligger nærmest det som er den naturlige flokk for mennesket som dyreart. En viktig side ved demokratiet er derfor å ivareta mindretallet i flokken.Hvis et flertall diskriminerer, undertrykker eller mishandler et mindretall, så gjør flertallet seg til mindretallets fiender. Mindretallet har da ikke lenger fordelene av å være i en vennligsinnet flokk.De har ikke fått igjen det de skulle for å ha gitt fra seg sin rett til å kjempe mot de andre. Og da er selve forutsetningen for samarbeidet brutt. Hvordan flertallet behandler mindretallet gjør forskjellen mellom et demokrati og et flertallsdiktatur! Spørsmålene vi kan stille er: Hvordan få til mer samarbeid, vennlighet og medmenneskelighet i vårt samfunn? Hva kan vi, helt konkret, gjøre for dette i Norge? I hovedsak består av 4 faktorer! 1: Et system der folket selv, direkte eller indirekte, bestemmer! 2: Prosesser (for debatter, valg og beslutninger) der alle borgere og meninger slipper til! 3. En grunnleggende holding til mennesker og samfunnet. 4. En livsstil / Hovedspørsmålet vi kan stille er: Hvordan kan vi styrke og utvikle vårt demokrati? Demokratiske beslutninger: Folk må tas med i utredende og besluttende prosesser. Et levende demokrati inneholder derfor mange frivillige organisasjoner, arrangementer og aksjoner, en levende og fri debatt og mange engasjerte og ansvarsbevisste mennesker. Men dette kan medføre at ressurssterke interessegrupper kan få langt mer makt enn det de burde i et demokratisk system! De må derfor ha kontakt med og lytte til velgerne også utenom valgkampene: Enkeltpersoner, aksjonsgrupper og interessegrupper må komme til orde og lyttes til! Lobbyvirksomhet kan bli en direkte trussel for demokratiet (noe det finnes eksempler på det som er vanskelig å finne gode formelle løsninger på alt dette! : Et virkelig demokrati krever ikke bare gode demokratiske systemer, men også et demokratisk sinnelag i befolkningen og hos de folkevalgte. Demokratiet er derfor ikke gitt et samfunn som en evig gave. Det må forsvares og fornyes. For at et demokrati ikke skal forfalle, kreves det en kontinuerlig oppmerksomhet på, og debatter om slike spørsmål. Den forrige industrielle revolusjon foregikk først og fremst i de mest demokratiske landene. Den økonomiske utvikling gikk til dels hånd i hånd med utviklingen av demokratiet. Men demokratiet ble først og fremst utviklet for hele samfunnet som system slik at staten og kommunene ble styrt via demokratisk valgte organene! Demokratiseringen har fremdeles ikke kommet så langt at vi lever i demokratiske systemer på arbeidsplassene. Dagens arbeidsliv (privat, statlig og kommunalt) kan være organisert på måter og ha styringsformer som ligger langt fra de demokratiske systemer som har utviklet seg på samfunnsplan. Vi kan i norsk arbeidsliv finne ledelsesformer vi knapt kan kalle opplyst enevelde. Demokratiet på samfunnsnivå er overlegent andre styreformer fordi det er mer effektivt, gir bedre beslutninger og passer bedre til menneskets natur. Men de samme grunner gjelder også for å demokratisere arbeidsplassene. Denne utvikling er i ferd med å skje. I mange land i verden ser vi nå framveksten av medarbeidereide bedrifter.De ansatte eier da hele eller store deler av bedriften. Ii tillegg til medeierskap er slike bedrifter ofte preget av flate strukturer. Amerikanske studier viser at medarbeidereide og -styrte bedrifter har klare konkurransefortrinn. De er mer effektive og mer lønnsomme. De ansatte er mer engasjerte og trivselen høyere. Kunnskapens økende betydning er en grunn til denne utviklingen. Tidligere var arbeidskraft og kapital de viktigste ressursene for å skape nye bedrifter.I flere og flere bransjer er den viktigste kapital nå kunnskap. “Da mennesker ønsker selvbestemmelse, fører dette ofte til at menneskene med de aktuelle kunnskapene heller starter egne bedrifter enn å arbeide for andre. Selv om denne trenden ikke i like sterk grad er kommet til Norge, ser vi også begynnelsen på en slik utvikling hos oss) Også innen det offentlige arbeidsliv ser vi tendenser til en økt demokratisering! | Medvirkningsprosesser er en ny trend i den kommunale styring i mange vesteuropeiske land. Også i Norge har vi sett spede begynnelser på en slik utvikling. Et annet forsøk på mer demokratisering i det offentlige, er brukerstyring av tjenester!Kampen for offentlige ansattes ytringsfrihet er en del av den samme trenden! Vi kan i norsk arbeidsliv finne ledelsesformer vi knapt kan kalle opplyst enevelde! Hvis det er slik at mentale modeller kan skjerme oss for ny kunnskap, muligheter og sammenhenger, så betyr det at det også må finnes modeller som kan gi oss bedre tilgang. Et viktig spørsmål å få svar på da er hvordan vi skal gå frem dersom vi skal klare komme oss ut av vår mentale modell og åpne opp for andre måter å se verden? En som har tenkt mye på dette er den tyske forskeren C. Otto Scharmer ved MIT i USA. Gjennom årevis med jobbing med ledere så observerte Scharmer noen gjentagende mønstre hos de beste lederne. De så ut til å lede fra et annet mentalt ståsted enn de andre! : Det vil si det (indre ståsted) som definerer hva vi gjør, sier og ser. Scharmers ide var så å kartlegge hva dette punktet inneholdt, og hvordan disse lederne var i stand til å finne frem til det og bli der! Denne prosessen er behørig presentert i hans banebrytende bok : “Teori “U” Kortversjonen av Scharmers teori er at enhver handling en person, foretak mm utæver og utfører, angivelig får konsekvenser, hvorpå jeh her gjengirt kjernebegrepene fra teorti U!: 1: Jeg-i-meg: Det jeg oppfatter ut i fra min vanlige måte å sanse og tenke på 2. Jeg-i-det: Det jeg oppfatter med sansene og sinnet helt åpent! | 3. Jeg-i-deg: Det jeg oppfatter og sanser med åpent hjerte! 4: Jeg-i nuet: Det (jeget) oppfatter i selve fundamentet av man er! Det Scharmer kaller for å ha viljen helt åpen! : Et sentralt poeng i Teori U er Derfor at Den samme personen, i den samme situasjonen, som gjør nøyaktig den samme tingen kan få et helt annet utfall ut ifra hvilken oppmerksomhetsposisjon man befinner seg i! Dette henger sammen med at de fire ulike oppmerksomhetsposisjonene endrer på forholdet mellom den som observerer og det som observeres. Det medfører at man vil oppfatte situasjoner forskjellig og dermed handle annerledes / Scharmer mener at dersom vi blir bevisst at ulike oppmerksomhetsposisjoner eksisterer, så er vi også i stand til å ”flytte” vår oppmerksomhet mot en ny posisjon slik at en annen måte tenke og handle på blir mulig: Ettersom ulike posisjoner handler om kvalitetsforskjeller, så ligger det i vår natur å finne ut av hvordan vi kommer fram til de ulike posisjonene! Det skal godt gjøres å finne gode unnskyldninger for å ikke gjøre dette for hvem andre enn deg selv bestemmer hva du ønsker å fokusere oppmerksomheten din på? (Scharmer lister opp tre prinsipper som kan ta oss ut av vår oppmerksomhets-posisjon og flytte oss over i et annet. Det aller første som bør være på plass dersom vi skal komme oss ut av en jeg-i-meg posisjon er nysgjerrighet og undring over verden! Det handler om kultivere et åpent sinn, være villig til å vurdere andre oppfatninger før vi trekker slutninger. Akkurat som et frø trenger både tid og gode vekstvilkår før det kan gro til et tre, må også vi utvikle tålmodighet og sørge for at vårt mentale jordsmonn er så fruktbart som mulig! Det å la nye ideer få strømme fritt før vi konkluderer handler derfor om å forbigå våre mentale modeller slik at vi gir nye ideer tid, plass og rom til å modnes) I praksis gjør vi dette ved å senke volumet på (våres indre fordømmende stemme) som fungerer som talerør for vår mentale modell, men de samme grunner gjelder også for å demokratisere arbeidsplassene. Denne utvikling er i ferd med å skje. FAKTA : Demokratisering av arbeidslivet kalles også for Den 3 veien: Den første og andre veien er da den vesteuropeiske/amerikanske frihandels-kapitalisme og den østeuropeiske/sovjetiske sosialisme/kommunisme. Det er vel i dag enighet om at begge disse veier for organisering av samfunnet har store mangler!Løsningen er da (3)greining,som beholder den #FrieKonkurransen (Samtidig som den gir eierskapet og styringen til folket! Dagens økonomi lærer oss at vi må "Gjøre dem en for - tjeneste for å overleve: Nasjonal-Produktet i Hvert Enkelt Land (BNP) MÅ TIL STADIGHET STIGE for å IKKE å KOLLAPSE! | I #makroøkonomien, men også i økonomistudier lærer vi at man må spare knappe ressurser, å vi må prioritere for å få endene til å møtes i samfunnet. Dette skyldes at det bare er en viss sum penger for å økonomisere! Det er mao 1n iboende feil i kapitalismen! Dette har blitt tatt opp for å være en slags "naturlov, hvorpå man kan samle sammen oppturer og nedturer i Demokratiet: #UtenHell! At pengene er skapt gjennom gjeld, mange er mange enige om i dag: -Det kan de fleste Økonomi -Eksperter fortelle deg i dag! (Og hvis du synes dette virker drøyt : “Så vær klar over at ( Markedsøkonomien - Kapitalismen / Planøkonomien / Sosialisme/Kommunisme På hver sin side er basert på : “Utlån mot renter! Med -Eierskap kommer som en følge av: 1: #Teknologisk 2: #Økonomiske og Sosial utvikling! Med andre ord en 3 Felts Grunnlinje :1: Lønnsomhet 2: Sosiale -Goder & 3: Miljøtiltak! I konvensjonell økonomi, er verdien av varer eller tjenester dømt på grunnlag av deres direkte eller indirekte nytte for mennesker! Alt som kreves er at vi ender opp med å finne oss i hvordan det er i dag og begynne å forestille seg hvordan det bør se ut i morgen: Undertegnede mener derfor at den ideelle og primære skolen i Norge bør være Steinerskolen, dette fordi at Steinerskolen legger mer tilrette for at elevens kvaliteter blir hoved-fokuset og at forventningspresset og terskelen for å mestre skal være stabil! Uavhengig av om man er (teoretisk sterk eller ei) så er det i go dokumentasjon for at den Gjensidige #Respekten elevene har for hverandre) er med på å bygge opp et godt læringsmiljø! | Derfor må vi innføre en velferdsmodell som viser vei mot en bærekraftig samfunnsøkonomi, økologisk balanse, rettferdig fordeling og reelt demokrati! : Dette systemet er tilnærmet #InflasjonsFritt ​ & vart Designet å brukt av politikere som: Kong Henrik Den 1ste av StorBritannia, etterfulgt av Benjamin Franklin på 1700 tallet i USA, samt De lokale politikerne på (Øya Guernsey i den engelske kanal i perioden: 1816-1958! 12KILDER: Henning Næss, forfatter - http://www.kulturverk.com/…/tregreningen-og-det-moderne-sa…/ Per Lundgren / Kapitalismen Avslørt - http://newsvoice.se/…/ipo…/litteratur/framtidas-demokrati/r/ | Leif-Runar Forsth ved: http://ipo.no/litteratur/framtidas-demokrati/